Notater |
- Fra boka Gard og grendeliv i Budalen står følgende om Svardal i Hans sin tid, omskrevet og redigert til bokmål:
Gården skiftet ofte eier og bygselrett. Først på 1700-tallet var det stiftskriver Morten Wiumb, deretter en kort periode Peder Hansen Holst, og så Monsieur Marcus Højer.
Også til Svardal kom det ubudne gjester på barfrosten seinhøstes i 1718. Det var en tropp av Armfeldts karoliner. De kom ikke helt uventet – fra Solumsgrenda hadde ryktet gått i forveien. Derfor var både hester og buskap drevet unna. Men svenskene var både sultne og frosne, og de forsynte seg fra stabbur og lemmer. Følgende ble plyndret på Svardal: 2 vog kjøtt, 1 tønne grovt byggmel, 1 pund mel, 12 merker smør, 1/4 tønne sild, 1 tønne surkål, 1 fell, 1 ditto (antakelig en ny fell), 1 sengedyne, 1 dundyne, 1 skreddersaks og et rep, 3 lass høy. I tillegg fikk drengen ødelagt klærne sine.
Etter svenskenes krigstog i 1718 ble det 6. mars 1719 holdt ting på Støresmo for Støren Gield for å vurdere skadene allmuen hadde lidd. Her møtte Hans Svardal og krevde 10 riksdaler, 3 ort og 18 skilling i erstatning. Han ble også fritatt for «Påbuden Krigsskatt» i 1720.
I Fogderiets matrikkel fra 1723 er Svardal vurdert som «tungdrevet og lite egnet for korndyrking». Det finnes seter i heimrøst og middels beitemark. Det er skog til husbruk. Utsæden var på 1 tønne bygg og 3 tønner havre. Det var to hester på stall, seks kyr i fjøset, fire ungdyr og en liten saueflokk.
Fra skifteprotokollen for Gauldal kan vi lese: «Anno 1731 den 20. oct. blev på gården Svardahl, monsieur Marcus Højer tilhørende i Størens gjeld foretagen registrering og påfølgende skifte efter den ved døden afgangne danekvinde Kari Joensdatter. Gjenlevende mand Hans Sverdahl og deris udi ekteskab avlede børn.» Det var fortsatt bygseljord, så det ble bare registrert løsøre: blant annet jernutstyr og andre redskaper til en verdi av ca. 11 riksdaler. 1 brun hest, 8 år gammel, verdsatt til 4 riksdaler. 1 tilsvarende hest, 2 år gammel, 3 riksdaler. 1 okse, 1 år, 1 riksdaler. 1 rød ku, 1 riksdaler. 1 brunsidet ku, 1 riksdaler. 1 kvige med horn, 1 riksdaler. Diverse sauer og geiter.
Boets eiendeler var verdt 23 riksdaler, mens gjelden var 12 riksdaler. Det var altså ingen velstand eller arv i vente.
Gruvetiden var forbi, og Hans Svardal var en av mange som hadde forsømt garden og satt sin lit til kobberet. For trekull og setteved hadde han et tapt krav på 12 riksdaler til verkets deltakere.
Svardal kom etter hvert i hendene på den rike byborgeren Hans Hornemann. På denne tiden fantes det en kvantsag i Svara, og med den fulgte aktivitet og inntekt. I en «Beregning over Saugmester og Saug til Bordskatten», altså skatt til kongen, gir Hornemann i 1739 følgende attest: «Sverdahl Sag, tilhørende Hr. Rådmann Hans Hornemann — står på min egen odelsgrunn — tømmeret tas fra omkringliggende odelsskoger. I år 1739 er det derfra skåret 300 utskipningsbord av sagmester Peder Arentsen.»
Denne virksomheten fortsatte i flere tiår. Hans Pedersen på Svardal døde i 1757. Sønnen John Hansen, født 1715 og død 1792, hadde da overtatt etter faren.
Hans og Kari hadde flere barn:
Marit Hansdatter, f 1708, d 1793. I 1769 bodde hun på Svardal og var tjenestepike, 62 år gammel. Døde ugift 86 år gammel.
Ingeborg Hansdatter, f 1709, d 1765. Gift med Peder Arntsen Dyrvoll, f 1713, d 1743. Inderstfolk på Dyrvoll i Budalen.
Bosted: 196-01 Dyrvoll.
Kari Hansdatter, f 1710, d 1765. Gift 06.07.1752 med Ingebrigt Eriksen Enlid (Grubben), f 1716, d 1765. Bodde i Sør-Enlid (Nordistu) (192-04).
Hans Hansen, født 1711, døde 23 år gammel.
John Hansen, f 1715, d 1792. Tok over Svardal etter sin far. Bruker fra 1754–1792.
Peder Hansen, f 1722, d etter 1754. Bodde en tid i Horg. I 1754 bodde han i Osen, Bjørnør.
- Hans Pedersen vokste opp på gården Svardal i Budalen. Han tok over gården etter sin far og dreiv gården sammen sin bror Hågen Pedersen. I Budalsboka fra 2006 står Hågen oppført som bruker fra ca. 1710 til ca. 1715 og Hans fra ca. 1715 til 1754. Da tok Hans sin sønn, John Hansen over som bruker.
Da brødrene tok over drifta av gården hadde nettopp gruvedrifta i Svardalsgruva opphørt (gruva var i drift fra 1670 til rundt 1700) og datidens «olje-eventyr» var over.
I siste halvdel av 1600-tallet var det stor gruvedrift i Budalen og Håkkådalen (Haukdalen). Gruvedrifta kom i gang på slutten av 1650-tallet og varte til rundt 1700. Svardalsgruva kom i gang ca. 1672.
De årene gruvevirksomheten varte forandret de små grendene i Hauka og Budalen ganske mye. Ikke bare ble nye hjem grunnlagt, men det kom en annen rytme i hverdagen. Folket ble vant med fast arbeidstid. Litt kontanter ble det vel også, og det var noe de var uvant med. Men noen rikdom ble det ikke. Det var mye hardt arbeid. De som sleit i skogen med tømmer og setteved, både frøs og sultet. Dårlige klær og lite mat tærte hardt på helsa.
Da datidens «olje»-eventyr tok slutt var det mange bønder i Budalen som satt igjen med uoppgjorte krav i konkursboet.
Hans tapte 12 riksdaler ved gruvekonkursen. For å omsette hvor stor verdi han tapte, så var ei voksen ku verdsatt til 2,5–3 riksdaler på denne tida. For tapet kunne han ha kjøpt 4, kanskje 5 voksne kyr! I tillegg var det meste av skogen på eiendommen hugget ned til gruvedriften.
I kirkeboka er det anført at han var 85 år da han døde.
|