Peder Hågensen Svardal^[1]

1637 - 1715  (~ 78 år)

• Navn	Peder Hågensen Svardal
  Fødsel	ca. 1637
  Kjønn	Mann
  Død	1715	Svardal, Budal, , Trøndelag, Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Occupation	Bonde
  Reference Number	MH:I1257
  Person ID	I1188	Høves slekt
  Sist endret	28 Jan 2024

  
  

  Notater	Referansenummer: MH:F373
  Barn	1. Hans Pedersen Svardal,   f. 1672, Budal, , Trøndelag, Norge d. 1757, Svardal, Budal, , Trøndelag, Norge (Alder 85 år)   2. Hågen Pedersen Svardal,   f. ca. 1688   d. 1760, Budal, , Trøndelag, Norge (Alder ~ 72 år)
  Sist endret	26 Jan 2024
  Famile ID	F356	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

• Hendelseskart

  Død - 1715 - Svardal, Budal, , Trøndelag, Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Peder Hågensen er den første kjente bruker på Svardal fra vår slekt. Han var bruker der på slutten av 1600-tallet. Sønnen Hans tok over etter ham. Hans kone kan ha vært den "Peder Svardals Qvinde" som ble gravlagt i Støren kirke 10. april 1713, 72 år gammel (født ca. 1640). En mulig datter kan være Ingrid Pedersdatter Svardal som ble gift med Elling Olsen Huchbaken, se Lilleøkdal. Det var også en Nils Svardal, gravfestet i Støren kirke 15. februar 1722, 48 år gammel (f ca. 1674), som kan være sønn av Peder. Peder er oppgitt å være 64 år i manntallet i 1701, han er da oppført som Peder Hansen. Han ble gravfestet i Støren kirke 28. juli 1715, men alderen er ikke oppgitt. —- Jeg har tatt med utdrag fra boka «Bygda mellom fjella, grend hus og slekt i Budalen» om gården Svardal: «Garden er rydda på en langstrakt terrasse høgt opp for Bua som her går djup og utilgjengelig. Det er sørvendte hellinger der kornet var årvisst i gammel tid. Flatlendet nord for garden ligger i bakli og egner seg bedre for engslåtter. De første personene som er nevnt i Koppskatten 1645, er leilendingen Joen Suerdahl og hans hustru. I beregninga av kvegskatten 1657, skatter Joen for tretten storfe, fire sauer og tre geiter. Nå har det også kommet en annen bruker på Svardal, Oluff, og han skatter for tilsvarende antall dyr. I gruvetida på slutten av 1600-tallet (Svardalsgruva gruva var i drift fra ca. 1672 til ca. 1690–1700), er det skiftende personale på Svardal. Flere av karene i grenda er nevnt som berggeseller, mange var også kolbrennere og førselsbønder til Svardalsgruva. l folketellinga 1701 har Joen Garmaker og Jonas Bergknekt tilhold i Svardal. Begge var født på Røros, og de dro tilbake dit da gruva vart nedlagt. Med Peder Hågensen Svardal (vår direkte ane) vart det stabil busetting på Svardal. Slekta hans satt på garden som leilendinger i flere generasjoner. Byborger Hans Hornemann eide garden i 1739. Han hadde kvantumsag i Svara, og betalte skatt pr. bord til den kongelige kasse. I 1739 vart det skåret 30o utskipningsbord av sagmester Peder Arentsen. Brødrene Jon (Margits oldefar) og Lars Olsen Svardal fekk kjøpe garden av fru etatsrådinne Hornemanns dødsbo i 1810. De delte garden mellom seg samme år, men det var fortsatt lenge teigblanding og fellestun på Svardal. Garden vart delt i Systuen og Nordistu. Svardal (Nordistu) Det var Lars Olsen og Ingeborg lverdatter frå Solem i Støren som tok til på denne gardparten. Enka klarte ikke beholde garden da Lars døde i 1836. Den vart solgt til Peder Ellefsen på Bakken som ga garden videre til sønnen Elev Pedersen i 1860. Året etter kom det ungkone til gards, Kari Eriksdatter Moan frå Støren. Peder Ellefsen hadde begynt å flytte husa lenger sør på jordet, og sønnen fortsatte dette arbeidet. Jordbrukstellinga 1875 viser at to hester, tolv mjølkkyr, tre ungdyr og seksten sauer på garden. Det vart sådd ei tønne bygg og satt to tønner med poteter. Elev solgte en stor del av skogen til uthogst i 1874, byggmester Digre i Trondheim tok ut tømmeret over en 20 års periode. Ei bekkesag i Svara som Elev Elefsen bygde i 1880-åra, og et gammelt kvernhus vart tatt av flommen i 1918. Elev var rokkemaker. Det er etter hvert dyrka opp ca. 60 dekar jord, og garden har 500 dekar med produktiv skog. Eieren flytta til nytt hus i 1964, samtidig vart jorda og skogen solgt til Svardal (Systuen). De bygde på huset i 1991 og 1998. I dag brukes huset som feriehus.»

  
  

• Kilder

  [S313] Alf Eggset, Budal: Bygda mellom fjella. Grend, hus og slekt i Budalen. Utg. 2006, (Midtre Gauldal kommune) (Troverdighet: 3).