Peder Hågensen Svardal^{[1, 2]}

1637 - 1715  (~ 78 år)

• Navn	Peder Hågensen Svardal
  Fødsel	ca. 1637
  Kjønn	Mann
  Occupation	Før 1701 til ca. 1710	Svardal, Budal,,Trøndelag,Norge
  	Bonde
  Død	1715	Svardal, Budal,,Trøndelag,Norge
  Begravelse	28 Jul 1715	Støren kirke,,Trøndelag,Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Reference Number	MH:I1257
  Person ID	I1188	Høves slekt
  Sist endret	14 Apr 2025

  
  

  Familie	Peder Svardals Qvinde _____,   f. ca. 1640   d. 1713, Svardal, Budal,,Trøndelag,Norge (Alder ~ 73 år)
  Notater	Referansenummer: MH:F373
  Barn	1. Hans Pedersen Svardal,   f. 1672, Budalen,,Trøndelag,Norge d. 1757, Svardal, Budal,,Trøndelag,Norge (Alder 85 år)   2. Hågen Pedersen Svardal,   f. ca. 1688   d. 1760, Budalen,,Trøndelag,Norge (Alder ~ 72 år)
  Famile ID	F356	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	14 Apr 2025

  
  

• Hendelseskart

  Occupation - Bonde - Før 1701 til ca. 1710 - Svardal, Budal,,Trøndelag,Norge Død - 1715 - Svardal, Budal,,Trøndelag,Norge Begravelse - 28 Jul 1715 - Støren kirke,,Trøndelag,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Alderen til Peder er beregnet ut fra manntallet 1701. Der var han oppført som Peder Hansen, 64 år gammel. Det er ikke kjent hvor han ble født eller hvem foreldrene var. Hågen-navnet tyder på at han kunne være innflytter fra «sørom fjellet» i følge Budalsboka, og at med han kom ei ny slekt som brukere på Svardal. Med sørafor fjellet menes at han kunne komme fra Tynset, Tolga og Alvdal-områdene. Peder var bonde på Svardal i Budalen fra før 1701 til ca. 1710. Han døde i 1715 på Svardal, 78 år gammel og gravfestet 28.07.1715 i Støren kirke, men alderen var ikke oppgitt. Hans kone kan ha vært den «Peder Svardals Qvinde» som ble gravlagt i Støren kirke 10. april 1713, 72 år gammel (født ca. 1640). En mulig datter kan være Ingrid Pedersdatter Svardal som ble gift med Elling Olsen Huchbaken, se Lilleøkdal. Det var også en Nils Svardal, gravfestet i Støren kirke 15. februar 1722, 48 år gammel (f ca. 1674), som kan være sønn av Peder. Peder Hågensen er den første kjente brukeren på Svardal fra vår slekt. Han var bruker der på slutten av 1600-tallet og fram til 1710. Sønnene Hågen og Hans Pedersen tok over gården etter Peder. Jeg har tatt med utdrag fra boka «Bygda mellom fjella, grend hus og slekt i Budalen» om gården Svardal og folket der til Peder Hågensen tok til der: «Garden er rydda på en langstrakt terrasse høgt opp for Bua som her går djup og utilgjengelig. Det er sørvendte hellinger der kornet var årvisst i gammel tid. Flatlendet nord for garden ligger i bakli og egner seg bedre for engslåtter. De første personene som er nevnt i Koppskatten 1645, er leilendingen Joen Suerdahl og hans hustru. I beregninga av kvegskatten 1657, skatter Joen for tretten storfe, fire sauer og tre geiter. Nå har det også kommet en annen bruker på Svardal, Oluff, og han skatter for tilsvarende antall dyr. I gruvetida på slutten av 1600-tallet (Svardalsgruva var i drift fra ca. 1672 til ca. 1690–1700), er det skiftende personale på Svardal. Flere av karene i grenda er nevnt som berggeseller, mange var også kolbrennere og førselsbønder til Svardalsgruva. l folketellinga 1701 har Joen Garmaker og Jonas Bergknekt tilhold i Svardal. Begge var født på Røros, og de dro tilbake dit da gruva vart nedlagt. Med Peder Hågensen Svardal vart det stabil busetting på Svardal. Slekta hans satt på garden som leilendinger i flere generasjoner.»

  
  

• Kilder

  [S313] Alf Eggset, Budal: Bygda mellom fjella. Grend, hus og slekt i Budalen. Utg. 2006, (Midtre Gauldal kommune), 441–442 (Troverdighet: 3). [S320] Johannes Sømark, Gard og grendeliv i Budalen. Gard og grend. 1971 og 2. utgave 1989, (Bygdebok), 460 (Troverdighet: 2).