Ole Haugen^[1]

- Ett 1689

• Navn	Ole Haugen
  Fødsel	Støren,,Trøndelag,Norge
  Kjønn	Mann
  Død	Ett 1689	Systu' Haugen, Rognes,,Trøndelag,Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Occupation	Bonde
  Reference Number	MH:I1276
  Person ID	I1207	Høves slekt
  Sist endret	16 Apr 2025

  
  

  Familie	Marit Pedersdatter   d. Systu' Haugen, Rognes,,Trøndelag,Norge
  Notater	Referansenummer: MH:F378
  Barn	1. Hans Olsen Haugen,   f. ca. 1648, Systu' Haugen, Rognes,,Trøndelag,Norge d. 1721, Systu' Haugen, Rognes,,Trøndelag,Norge (Alder ~ 73 år)
  Famile ID	F361	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	15 Apr 2025

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - - Støren,,Trøndelag,Norge Død - Ett 1689 - Systu' Haugen, Rognes,,Trøndelag,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Det er sparsomt med opplysninger om Ole Haugen. Hans kone var Marit Pedersdatter og de hadde en sønn Hans Olsen Haugen, f ca. 1648. Ole var bonde i Systu' Haugen på Rognes. Han døde sannsynligvis i Systu' Haugen etter mars 1689 for da var han lagrettemann på Mo på Støren. Det var den geskjeftige Peder Hansen Lund på Rogstad som da skulle stå til rette for gjeld. I slutten av 1600-tallet kom det inn nytt folk på Haugen. I lange tider nevnes de sammen med folket i Nordstu i matriklene, og det er kanskje en sammenheng mellom den gamle «Sjurshauen» og det nye bruket som fikk navnet «Systu» i daglig tale fordi det lå lengst sør. Litt om gårdene på Haugen På Haugen ligger tre gårdstun tett sammen: Nordstu, Systu og Hauagjerdet. De ligger høyt med skogen i ryggen og bratte lier ned mot elvedalen. Tvers over dalen renner elva Bua i en trang renne, og der ligger også Busetgrenda i Singsås. Vindene fra sør og øst preger området, men skogen gir le mot nord og vest. Tidligere gikk Budalsveien rett gjennom tunet på Haugen, og videre opp mot Bonesvoll og ned mot Bones. I dag er Bonesvoll nærmeste nabo i nord og vest, mens elva Bua danner grense mot Singsås i øst, og Solem og Høgsteggen i sørvest. De eldste åkrene lå i liene, der det fortsatt vokser treslag som alm og tysbast. Navnet Haugen tyder på at gården ble ryddet i middelalderen, kanskje fra eldre jord som tilhørte Solemsgarden. Det finnes spor etter dyregraver og kullbrenning i skogen, og ifølge sagn ble det fanget bjørn nord for husmannsplassen Hauabakken. For å skaffe vann gravde man veiter fra Bluku til både Haugen og Solem. Det ble opphav til Solemsbekken og Kvennbekken, hvor både Nordstu og Systu hadde kvernhus – og senere sagbruk. I 1759 fikk Thomas Møllmann kongelig tillatelse til å drive sagbruk ved Bluku. I 1785 ble det saget over 4 000 bord, mest tømmer fra Nordstuskogen. Tidligere hvilte ferdafolk på Haugen når de kom opp den bratte Boneskleiva. Vinterveien gikk over marka ovenfor gårdene eller isen på Bua. Kirken i Støren var fire timers marsj unna. Sagnet sier at kirkeklokkene til Budalen ble fraktet denne veien i 1754. På Bones var det tradisjon å tenne juletreet ved vinduet for å ønske Hauabygdene velkommen juledags morgen. Selv om jorda øverst i grenda er grunn og steinete, mente matrikkelkommisjonen i 1866 at jorda var god. I 1821 ble hjemjorda delt mellom Nordstu og Systu, og utmarka ble delt kort tid etter. Havna ble fortsatt brukt i fellesskap, og i 1842 fikk Hauagjerdet egen innmark. Marit og Ole fikk enn sønn (som er kjent) Hans Olsen Haugen,K916 f ca. 1648, d 1721. Tok over Systu' Haugen etter faren noen år etter 1689. Gift med Gunhild Olsdatter Koth, f ca. 1651, d 1709. (Margits 5 x tippoldefar.)

  
  

• Kilder

  [S18] Kari Aalberg, Asmund Web Site, Ole Haugen (Troverdighet: 3).