Notater |
- Sten er den eldste brukeren man med sikkerhet kan si dreiv gården Sør-Enlid (Nigarda). Han var bruker her fra ca. 1620 til etter 1667. Han var gift med ei Kjersti født før 1620. Hun har jeg ikke mer informasjon om.
Sten og kona hadde to sønner som er kjent. Sønnen, Svend, er en av få budalinger som har blitt eldre enn 100 år. Da han døde i 1731 var han 100 år og 7 måneder. Det var en sjelden høy alder på denne tida. Det var Svend som tok over gården etter foreldrene.
Boet etter Svend Stensen, da han døde i 1731, viste velstand etter den tids forhold. Stue med åre og ljore og tilbygd kove, fjøs med lem (for høy i andre etasje), stall og fjøs uten lem, to bur, det ene med sengesval, låve med trøskelem, badstu med ildsted, tømret skjul med ildsted, skjul til brende (ved). Husdyrene er en hest, en stut med horn, en gjelda oksekalv, åtte melkekyr, ei kvige med kalv, tre ungnaut, sju sauer og fire geiter.
Hvem som dreiv gården etter Svend døde har jeg ikke opplysninger om. Det er mulig den kom ut av slekta allerede da, men i allefall fra 1759. Da tok gårdsjenta Sirri Olsen (f 1677, d 1760) og mannen hennes, Colbanus Sjursen (f 1703, d 1763), over bruket. Colbanus, eller Kølben som han kaltes i dagligtale, kom fra Soknedalen og var av gammel bergmannsætt. Han hadde med smiekunsten til Enlien, en tradisjon Ingebrigt Iversen førte videre mot slutten av århundret. Han var en av de siste i Budalen som lagde jern av myrmalm, og smidde alt fra grove plogjern til små, velforma beslag. Det fortelles at ingen kunne herde råjernet bedre enn han, slik at det vart «bett» i eggjernet.
Tarald Olsen fikk kjøpt gården i 1761, men velstanden raknet på kort tid. Da han døde i 1778 ble gården solgt på tvangsauksjon.
Fra bygdeboka for Budalen finner vi følgende om gården Sør-Enlid (Nigarda):
«Endalen er trang og berglendt fra Brubakken og sørover mot Enlien. Her vider dalen seg ut med slakke, sørvendte lier. Kornet ble ofte modent i Enlien, og gården fikk tidlig flomkvern. Tre skjepper bygg er en del av skatten Sten Enlien utreder i 1667. Sør-Enlid ligger 540 meter over havet, og fra gammelt var det elvevad og stor ferdsel. Senere ble det bygd bru lenger nord.»
|