Sten Svendsen Enlid^{[1, 2]}

1595 - 1670  (75 år)

• Navn	Sten Svendsen Enlid
  Fødsel	ca. 1595
  Kjønn	Mann
  Død	ca. 1670	Sør-Enlien (Nigarda),Budal,Trøndelag,Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Occupation	Bonde
  Reference Number	MH:I1277
  Person ID	I1208	Høves slekt
  Sist endret	26 Mai 2026

  
  

  Familie	Kjersti _____,   f. ca. 1615   d. Sør-Enlien (Nigarda),Budal,Trøndelag,Norge
  Notater	Referansenummer: MH:F379
  Barn	1. Svend Stensen Enlid,   f. November 1630   d. 1731, Sør-Enlien (Nigarda),Budal,Trøndelag,Norge (Alder 100 år)   2. Halvor Stensen Enlid,   f. ca. 1640, Sør-Enlien (Nigarda),Budal,Trøndelag,Norge d. 1720, Sør-Enlien (Nordistu'),Budal,Trøndelag,Norge (Alder 80 år)
  Famile ID	F362	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	22 Des 2017

  
  

• Hendelseskart

  Død - ca. 1670 - Sør-Enlien (Nigarda),Budal,Trøndelag,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Sten Svendsen ble født ca. 1595, eller i de siste 10 år på 1500-tallet som det står i «Gard og grendeliv i Budalen». Det er ikke kjent hvem foreldrene var eller hvor han vokste opp. Han var gift med Kjersti. Han var bonde på Sør-Enlien (Nigarda) i Budalen. Sten døde ca. 1670 på Sør-Enlien, da han var omkring 75 år gammel. Sten er den første navngitte brukeren man med sikkerhet kan si drev gården Sør-Enlien (Nigarda). Han var bruker der fra ca. 1620 til etter 1667. Sør-Enlien ryddet på slutten av 1400-tallet Sør-Enlien (gnr. 192) ligger på vestsiden av elva Ena, i et område med mye einer. Dette kan ha sammenheng med navnet på både dalføret og Enlien-gårdene. Endalen er trang og bratt fra Brubakken og sørover mot Enlien. Ved Enlien blir dalen bredere, med slake og sørvendte lier. Kornet modnet ofte der, og gården fikk tidlig egen flomkvern. Sør-Enlien ligger 540 meter over havet. I gamle dager var det vadested over elva der, og mye ferdsel gikk gjennom området. Senere ble det bygd bru lenger nord. På begynnelsen av 1600-tallet betalte gården årlig skatt i form av tre skjepper halvbygg og andre varer. Dette var i tiden til Sten Svendsen, den første kjente brukeren av gården. Han ble født i 1590-årene. Den første rydningsmannen som bygde årestue og dyrket jord der på slutten av 1400-tallet, var da for lengst død. Ved en befaring i 1670 ble gårdens grenser beskrevet slik: mot øst elva Ena, mot sør Solumsvoll, mot nord Brubakkvaldet og mot vest helt opp til snaufjellet. Selv om jorda er gammel og gården har høy alder, er det ikke funnet historiske gjenstander av betydning på gården. Området har vid utsikt og sol gjennom hele året, slik det ofte blir i dalfører som vender nord–sør. I lensregisteret fra 1620 og koppskatten fra 1645 nevnes bare Sten Enlid og kona Kjersti på gården. Hvem som først eide jorda, vet man ikke. I jordeboka fra 1667 står Erich Blix, rådmann i Trondheim, som eier. Senere overtok stiftskriver Morten Wium. I 1657 betalte Sten Enlid skatt for 14 storfe, 5 geiter og 6 sauer. Han ble da kalt «ødegårdsmann». Det betydde at han drev en del av en gård, for eksempel en fjerdedel eller halvpart. Senere ble han regnet som halvgårdsmann på Enlien. I tillegg til småtiende og arbeidsavgifter måtte gården betale tre skjepper bygg og seks skilling for kvernstedet. I prestemanntallet fra 1664–1666 ble Enlien-gårdene ført samlet, uten navn på brukerne. Sten var en «sterkhelsig kar» – og sønnen ble 100 år Sten Enlid ser ut til å ha vært en sterk og seiglivet mann. Han forsvinner fra listene etter 1667. Sønnen Svend ble enda eldre. Han ble født i 1631 og døde 100 år og 7 måneder gammel. Han er den eldste personen fra Budalen som det finnes sikker kunnskap om. Kona hans het Sirri Pedersdatter, men bakgrunnen hennes er ukjent. De levde i urolige tider. Da Trøndelag var under svensk styre i 1658, ble Svend Stensen Enlid tvunget inn i militærtjeneste og sendt mot Riga gjennom Sverige. En annen mann fra Bonesvoll kom aldri hjem, men Svend klarte å rømme og vende tilbake til Budalen. Som gammel mann opplevde Svend også Armfeldts karolinere i 1718. Soldatene kom til Enlien sent på høsten og tok med seg en hest fra gården, sammen med seletøy og kløvutstyr. Tapet ble verdsatt til seks riksdaler. Sammenlignet med mange andre gårder i området slapp Enlien likevel forholdsvis billig unna. Gården ble derfor ikke regnet som utarmet, men måtte betale den pålagte krigsskatten i 1720 på 48 skilling. Det var velstand på Enlien Sten og kona hadde to sønner som er kjent. Sønnen, Svend, er en av få budalinger som har blitt eldre enn 100 år. Da han døde i 1731 var han 100 år og 7 måneder. Det var en sjelden høy alder på denne tida. Det var Svend som tok over gården etter foreldrene. Boet etter sønnen Svend Stensen, da han døde i 1731, viste velstand etter den tids forhold. Stue med åre og ljore og tilbygd kove, fjøs med lem (for høy i andre etasje), stall og fjøs uten lem, to bur, det ene med sengesval, låve med trøskelem, badstu med ildsted, tømret skjul med ildsted, skjul til brende (ved). Husdyrene var en hest, en stut med horn, en gjelda oksekalv, 8 melkekyr, ei kvige med kalv, 3 ungnaut, 7 sauer og 4 geiter. Sten og Kjersti fikk to sønner (som er kjent) 1. Svend Stensen Enlid, f 11.1630, d 1731, han ble 100 år. Tok over gården etter foreldrene. Gift med Siri Pedersdatter og de fikk 7 barn. I 1658 var Trøndelag okkupert av Sverige og Svend ble utkommandert til Riga for å kjempe for svenskene. Svend ble utkommandert i Anders Munks kompani, sammen med Niels Erichsen Bonesvoll. I august 1658 sto de klare til å marsjere sørover gjennom Sverige til Riga. Niels kom aldri tilbake, men Svend rømte tilbake til Budalen. 2. Halvor Stensen Enlid, f ca. 1640, f 1720. Kaltes Halvor Bergknecht. Første kjente oppsitteren i Sør-Enlien Nordistu, fra 1700.

  
  

• Kilder

  [S313] Alf Eggset, Budal: Bygda mellom fjella. Grend, hus og slekt i Budalen. Utg. 2006, (Midtre Gauldal kommune), 377 (Troverdighet: 3). [S320] Johannes Sømark, Gard og grendeliv i Budalen. Gard og grend. 1971 og 2. utgave 1989, (Bygdebok), 380–381 (Troverdighet: 2).