Lars Svendsen Storbudal^{[1, 2]}

1649 - 1711  (62 år)

• Navn	Lars Svendsen Storbudal
  Fødsel	1649	Storbudal Sørstuen,Midtre Gaudal,Trøndelag,Norge
  Kjønn	Mann
  Død	1711	Storbudal Sørstuen,Midtre Gaudal,Trøndelag,Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Occupation	Storbudal Sørstuen,Midtre Gaudal,Trøndelag,Norge
  	Bonde
  Reference Number	MH:I1290
  _FID	LZFX-9JV
  Person ID	I1221	Høves slekt
  Sist endret	11 Mai 2025

  
  

  Far	Svend Storbudal,   f. 1610   d. ca. 1650, Storbudal,,Trøndelag,Norge (Alder 40 år)
  Notater	Referansenummer: MH:F387
  Famile ID	F370	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Notater	Referansenummer: MH:F386
  Barn	1. Svend Larsen Storbudal,   f. 1679, Storbudal Sørstuen,Midtre Gaudal,Trøndelag,Norge d. Før 1720, Storbudal Sørstuen,Midtre Gaudal,Trøndelag,Norge (Alder 40 år)   2. Kari Larsdatter Storbudal,   f. 1703, Storbudal,,Trøndelag,Norge d. 31 Okt 1771, Enodden, Budal,,Trøndelag,Norge (Alder 68 år)
  Famile ID	F369	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	22 Des 2017

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - 1649 - Storbudal Sørstuen,Midtre Gaudal,Trøndelag,Norge Død - 1711 - Storbudal Sørstuen,Midtre Gaudal,Trøndelag,Norge Occupation - Bonde - - Storbudal Sørstuen,Midtre Gaudal,Trøndelag,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Lars Svendsen vokste opp i Storbudal Sørstuen. I følge Budalsboka har vår slekt aner på gården Storbudal til hans far Svend Storbudal som var bruker fra før 1645 til før 1657. Svend er stamfar både til Margits far Ole Eliasen Aunøien og Margits mor Marit Ellevsdatter i 9 slektsledd. Lars tok over bygselen av Sørstuen etter foreldrene og dreiv gården til han døde i 1711. Da tok sønnen Svend tok over bygselen. Lars sin kone er ukjent. Brukerrekken på Storbudal Sørstuen er uklar i slutten av 1600. Det virker som denne slekta var på flyttefot. Så i manntallet 1701 var det Lars Svendsen som var bruker på Sørstuen. Ved inngifte og blodblanding går de samme navn igjen både på sverd- og spinnesiden. Lars Svendsen var nok en yngre bror til Jakob Svendsen, f 1636, d ca. 1710, som var bruker på Storbudal Nordstu – og fra disse to Svendsønner er det mer greit å følge slektene på Storbudal. Budal (gnr 173) nevnes første gang i de skriftlige kildene i 1489. Da er gården delt i Storbudal og Lillebudal. En gang på 1600-tallet ble Storbudal delt i Sørstuen og Nordstuen. Storbudal ligger midt i ferdselsleia mellom det østafjeldske og Trøndelag. Budbringere, kremmere, geistlige og verdslige med følgesvenner, alle som hadde ærend over fjellet, var innom gårdstunet der. Ja, i katolsk tid kom også grupper med pilgrimer som skulle til St. Olavs skrin i Nidaros. Storbudal hadde høy landskyld og jordveien er holdt for være den mest årsikre i Budalen. Åker og eng er dyplendt, og det milde værdraget fra sør merkes godt. Landskylda ble først utredet i smør, huder og skinn, og på 1600-tallet skulle Storbudal utruste en soldat sammen med Krigsvoll og to Busetgårder. Gården hadde kvern og kvantumsag i elva. Storbudalen er sannsynligvis det opprinnelige bruket, og Sømark forteller at der regjerte sagnfiguren Ketil Budala. Det skal lenge ha stått igjen et par stolper fra buret hans i Budalslia og det fortelles at han senket en kjel med sølvmynter i Budalsfossen. En som er oppkalt etter han, skal finne igjen kjelen og leve i stor rikdom! Slike myter og sagn var med å gi budalingene forestillingen om et felles opphav i ei fjern fortid, og et sterkt samhold var nødvendig i ei tid da kampen om naturressursene var hard. Det var stadig tvister med nabobygdene om rettighetene i marka. Så sent som i 1818 klager Storbudal til fogden på at bøndene fra Bogen i Singsås har slått seg til med sæter midt i «heimrøsta». Lars og kona fikk 2 barn (som er kjent): Svend Larsen, f 1679, d før 1720. Tok over Storbudal Sørstuen etter foreldrene. Kari Larsdatter, f 1703, d . Gift med Peder Steffensen Enodden.

  
  

• Kilder

  [S313] Alf Eggset, Budal: Bygda mellom fjella. Grend, hus og slekt i Budalen. Utg. 2006, (Midtre Gauldal kommune), 213–214 (Troverdighet: 3). [S320] Johannes Sømark, Gard og grendeliv i Budalen. Gard og grend. 1971 og 2. utgave 1989, (Bygdebok), 183–184 (Troverdighet: 2).