Svend Storbudal^{[1, 2]}

1610 - 1650  (40 år)

• Navn	Svend Storbudal
  Fødsel	1610
  Kjønn	Mann
  Død	ca. 1650	Storbudal,,Trøndelag,Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Occupation	Storbudal,,Trøndelag,Norge
  	Bonde
  Reference Number	MH:I1291
  Person ID	I1222	Høves slekt
  Sist endret	11 Mai 2025

  
  

  Notater	Referansenummer: MH:F387
  Barn	1. Jakob Svendsen Storbudal,   f. ca. 1636, Storbudal,,Trøndelag,Norge d. ca. 1710, Storbudal Nordstuen,,Trøndelag,Norge (Alder ~ 74 år)   2. Lars Svendsen Storbudal,   f. 1649, Storbudal Sørstuen,Midtre Gaudal,Trøndelag,Norge d. 1711, Storbudal Sørstuen,Midtre Gaudal,Trøndelag,Norge (Alder 62 år)
  Famile ID	F370	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	22 Des 2017

  
  

• Hendelseskart

  Død - ca. 1650 - Storbudal,,Trøndelag,Norge Occupation - Bonde - - Storbudal,,Trøndelag,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Svend Storbudal nevnes som første kjente bruker fra vår slekt på gården Storbudal. Han var leilending fra før 1645 til før 1657. Budal-gårdene nevnes første gang i de skriftlige kildene i 1489. Da var gården delt i Storbudal og Lillebudal. På 1600-tallet ble Storbudal delt i Sørstuen og Nordstuen. Kanskje var det Svend som delte opp gården for hans to sønner Jakob og Lars ble brukere på hver sin gård. Jakob i Nordstuen og Lars som bruker i Sørstuen. Den eldste sønnen, Jakob Svendsen nevnes som bruker fra før 1664 til han døde i 1710. I manntallet 1701 var sønnen Lars Svendsen bruker i Storbudal, sannsynligvis da i Sørstuen. Ved inngifte og blodblanding går de samme navn igjen både på sverd- og spinnesiden, men Lars Svendsen var nok en yngre bror til Jakob Svendsen. Fra disse to Svendsønner er det mer greit å følge slektene på Storbudal – og begge er stamfedre til Margit. Svend Storbudal, er stamfar både til Margits far og mor. Sølvmynter i Budalsfossen Storbudal er sannsynligvis det opprinnelige hovedbruket, og Sømark forteller at der regjerte sagnfiguren Ketil Budala. Det skal lenge ha stått igjen et par stolper fra buret hans i Budalslia og det fortelles at han senket en kjel med sølvmynter i Budalsfossen. En som er oppkalt etter han, skal finne igjen kjelen og leve i stor rikdom! Slike myter og sagn var med å gi budalingene forestillingen om et felles opphav i ei fjern fortid, og et sterkt samhold var nødvendig i ei tid da kampen om naturressursene var hard. Det var stadig tvister med nabobygdene om rettighetene i marka. Så sent som i 1818 klager Storbudal til fogden på at bøndene fra Bogen i Singsås har slått seg til med sæter midt i «heimrøsta». Storbudal midt i ferdselsleia Storbudal ligger midt i ferdselsleia mellom det østafjeldske og Trøndelag. Budbringere, kremmere, geistlige og verdslige med følgesvenner, alle som hadde ærend over fjellet, var innom gårdstunet der. Ja, i katolsk tid kom også grupper med pilgrimer som skulle til St. Olavs skrin i Nidaros. Storbudal hadde høy landskyld og jordveien er holdt for være den mest årsikre i Budalen. Åker og eng er dyplendt, og det milde værdraget fra sør merkes godt. Landskylda ble først utredet i smør, huder og skinn, og på 1600-tallet skulle Storbudal utruste en soldat sammen med Krigsvoll og to Busetgårder. Gården hadde kvern og kvantumsag i elva. Svend og kona fikk 2 sønner (som er kjent): Jakob Svendsen, f ca. 1636, d ca. 1710. Tok over Storbudal Nordstuen etter sin far. Lars Svendsen, f ca. 1649, d ca. 1711. Tok over Storbudal Sørstuen.

  
  

• Kilder

  [S313] Alf Eggset, Budal: Bygda mellom fjella. Grend, hus og slekt i Budalen. Utg. 2006, (Midtre Gauldal kommune), 223–224 (Troverdighet: 3). [S320] Johannes Sømark, Gard og grendeliv i Budalen. Gard og grend. 1971 og 2. utgave 1989, (Bygdebok), 183–185 (Troverdighet: 2).