Mikkel Ellevsen Gåsbakk^{[1, 2, 3]}

1655 -

• Navn	Mikkel Ellevsen Gåsbakk
  Fødsel	ca. 1655
  Kjønn	Mann
  CREA	10 Mai 2017
  Occupation	Gåsbakk, Hølonda,,Trøndelag,Norge
  	Bonde
  Reference Number	MH:I1314
  Død	Trøndelag,,,Norge
  Person ID	I1244	Høves slekt
  Sist endret	19 Jun 2026

  
  

  Familie	Ingeborg Andersdatter _____,   f. ca. 1655   d. Trøndelag,,,Norge
  Ekteskap	1680
  Notater	Referansenummer: MH:F393
  Barn	1. Annika Mikkelsdatter Gåsbakk Buklev,   f. 1679, Gåsbakk, Hølonda,,Trøndelag,Norge d. 1758, Hovinseggen, Horg,Melhus,Trøndelag,Norge (Alder 79 år)   2. Ellev Mikkelsen Gåsbakk Buklev,   f. 1681, Gåsbakk, Hølonda,,Trøndelag,Norge d. 1753, Buklev, Horg,Melhus,Trøndelag,Norge (Alder 72 år)   3. Anders Mikkelsen Gåsbakk,   f. 1688, Gåsbakk, Hølonda,,Trøndelag,Norge
  Famile ID	F376	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	22 Des 2017

  
  

• Hendelseskart

  Occupation - Bonde - - Gåsbakk, Hølonda,,Trøndelag,Norge Død - - Trøndelag,,,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Mikkel nevnes som bruker på gården Gåsbakk på Hølonda rundt 1680. Jeg har ikke funnet flere opplysninger om ham. Har heller ikke funnet mer informasjon om kona. Men barnas alder tilsier at Mikkel og kona Ingeborg var født omkring 1655. Sønnen Ellev drev gården Bukleiv i Horg. Ingeborg og Mikkel stammer fra de franske Hugenottene? I «Busetnad og folkeliv i Horg» (bind 3, s 362) nevnes at Ingeborg og Mikkel stammer fra de franske hugenottene. Tilhengerne av den protestantiske hugenottbevegelsen ble forfulgt i over 200 år i Frankrike (fra 1560-årene til rundt 1790). Over 200 000 emigrerte på grunn av forfølgelsene. Tradisjonen forteller at det kom tre brødre, Jakob, Bastian og Gabriel, fra Frankrike til Norge like før 1690. Bastian ble ført inn i Støren kirkebok som ny lutheraner i 1690. Brødrene var hugenotter og hørte til den lutheranske tro. Hugenottene ble forfulgt av katolikkene i sitt hjemland. Mange flyktet derfor til utlandet, blant annet kom noen til Norge. De tre brødrene startet opp som arbeidere ved bergverkene i Meldalen. Trolig hadde de også vært bergmenn i hjemlandet. Bastian med kone og barn slo seg først ned på Gylland. Muligens var også broren Gabriel med til Horg, iallefall tjente hans datter, Anne, hos onkelen Bastian. I 1694/95 flyttet Bastian og familien til gården Lium i Horg – hvor hans etterkommere ble sittende i over hundre år. Mye tyder på at innvandrerne fra Frankrike ble hurtig akseptert i lokalsamfunnet for mange i familien ble brukt som faddere til barn i bygda. Bastian var en flink kullbrenner og lærte fra seg nye teknikker i denne kunsten. Det var mye kullbrenning i Lium-skogen og ellers i Tømmesdalen, og det ble levert trekull til gruvene i Meldalen. Ingeborg og Mikkels sønn, Ellev, giftet seg med en datter av en av brødrene som kom fra Frankrike, Bastian. Jeg har ikke funnet annen dokumentasjon enn bygebokas påstander om bakgrunnen til Ingeborg og Mikkel. På nettstedet Wikipedia fortelles dette om hugenottene: «Hugenotter er betegnelsen på tilhengerne av den reformerte lære i Frankrike. Hugenottene baserte sin kirke på Jean Calvins lære. Ordet hugenott (fransk huguenot) stammer fra 1500-tallet og skal visstnok være avledet av det tyske Eidgenosse («forbundsfelle»), på grunn av båndene til den sveitsiske reformasjon. Først ble ordet brukt som skjellsord av motstanderne, men senere ble det tatt i bruk av hugenottene selv. Hugenottene ble forfulgt av de franske kongene og andre katolske makthavere. En massakre på en hugenottisk menighet i Vassay i 1562 gav støtet til en 30-årig religionskrig i Frankrike. Den verste hendelsen i denne krigen er kjent som Bartolomeusnatten. Den 24. august 1572 ble det satt i gang et blodbad i Paris der flere tusen hugenotter ble drept. Ediktet i Nantes gav i 1598 hugenottene visse fristeder. Senere ble de igjen utsatt for sterkt press fra den franske kongen, og i 1685 ble ediktet i Nantes opphevet. Mellom 200 000 og 250 000 hugenotter emigrerte på grunn av forfølgelsene. Særlig dro de til Sveits og mange stater i dagens Tyskland (hovedsakelig Brandenburg-Preussen, som de kom til å sette et sterkt preg på), England, Nederland og Nord-Amerika. Denne utvandringen var et stort tap for Frankrike, ettersom hugenottene var dyktige folk. Først ved den franske revolusjon i 1789 fikk hugenottene fulle borgerrettigheter.» Ingeborg og Mikkel hadde 3 barn: 1. Annika Mikkelsdatter Gåsbakk, f 1679, d 1758. Gift i 1720 med Ole Hansen Hovinseggen, f 1693, d 1765. De var plassfolk på Hovinseggen. 2. Ellev Mikkelsen Gåsbakk, f 1681, d 1753. Dreng i Lia på Hølonda i 1701. Gift 1719 med Kari Bastiansdatter Lium, f 1689, d 1753. Brukere i Bukleiv i Horg fra 1719 til omkring 1744. De fikk 6 barn. 3. Anders Mikkelsen Gåsbakk, f 1688. Dreng på nabogården Trotland på Hølonda i 1701.

  
  

• Kilder

  [53764276] Asbjørn Furunes, https://www.nb.no/search?mediatype=bøker&title=busetnad%20og%20folkeliv%20i%20horg, (Bygdebok), 362 (Troverdighet: 2). [76065236] Per O. Rød, Hølondboka, Gards-og ættehistoria, bind 2, (Bygdebok), 226, 232 (Troverdighet: 3). [S16] Gry Løberg, Gry Løberg Web Site, Mikkel Gåsbakk (Troverdighet: 3).