Lensmann Halvor Halvorsen Evjen^{[1, 2]}

1615 - Før 1690  (74 år)

• Navn	Halvor Halvorsen Evjen
  Prefiks	Lensmann
  Fødsel	1615	Sør-Evjen, Horg,Melhus,Trøndelag,Norge
  Kjønn	Mann
  Død	Før 1690	Sør-Evjen, Horg,Melhus,Trøndelag,Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Occupation	Bonde og lensmann
  Reference Number	MH:I1318
  _FID	L4QC-K21
  Person ID	I1248	Høves slekt
  Sist endret	29 Mar 2025

  
  

  Far	Halvor Estensen Evjen,   f. ca. 1570, Sør-Evjen, Horg,Melhus,Trøndelag,Norge d. ca. 1650, Sør-Evjen, Horg,Melhus,Trøndelag,Norge (Alder ~ 80 år)
  Mor	_____   d. Ett 1645, Sør-Evjen, Horg,Melhus,Trøndelag,Norge
  Notater	Referansenummer: MH:F500024
  Famile ID	F439	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	Marit Evensdatter Foss,   f. 1619, Foss Nergården, Horg,,Trøndelag,Norge d. 1707, Horg,Melhus,Trøndelag,Norge (Alder 88 år)
  Notater	Referansenummer: MH:F395
  Barn	1. Mali Halvorsdatter Evjen,   f. Sør-Evjen, Horg,Melhus,Trøndelag,Norge   2. Marit Halvorsdatter Evjen,   f. ca. 1644, Sør-Evjen, Horg,Melhus,Trøndelag,Norge d. 1713 (Alder ~ 69 år)   3. Gjertrud Halvorsdatter Evjen,   f. 1647, Sør-Evjen, Horg,Melhus,Trøndelag,Norge d. 1706, Bybot, Flå,Melhus,Trøndelag,Norge (Alder 59 år)   4. Esten Halvorsen Evjen,   f. 1653, Sør-Evjen, Horg,Melhus,Trøndelag,Norge d. Ett 1710, Øvre Hovin,,Trøndelag,Norge (Alder 58 år)   5. Even Halvorsen Evjen,   f. 1655, Sør-Evjen, Horg,Melhus,Trøndelag,Norge   6. Esten Halvorsen Evjen Midttømme,   f. ca. 1657, Sør-Evjen, Horg,Melhus,Trøndelag,Norge d. 1696, Midttøme, Horg,Melhus,Trøndelag,Norge (Alder ~ 39 år)   7. Erik Halvorsen Evjen,   f. 1659, Sør-Evjen, Horg,Melhus,Trøndelag,Norge   8. Lensmann Halvor Halvorsen Evjen,   f. 1661, Sør-Evjen, Horg,Melhus,Trøndelag,Norge d. 1743, Sør-Evjen, Horg,Melhus,Trøndelag,Norge (Alder 82 år)   9. Ellev Halvorsen Evjen,   f. 1666, Sør-Evjen, Horg,Melhus,Trøndelag,Norge
  Famile ID	F378	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	29 Mar 2025

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - 1615 - Sør-Evjen, Horg,Melhus,Trøndelag,Norge Død - Før 1690 - Sør-Evjen, Horg,Melhus,Trøndelag,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Halvor Halvorsen vokste opp på Sør-Evjen i Horg. Faren døde omkring 1650 og det var mora som sto for gården da han tok over etter henne i 1651/52. Halvor var da tredje generasjon som dreiv gården som leilendig. På den tiden var gården fullstendig krongods (eid av kongen). Men 10 år senere ble den kjøpt av private godseiere og fra ca. 1660 til slutten av 1700-tallet var det Boye Pettersen, Harder Holst, Morten Friis og Schøller-familien som var eiere av Sør-Evjen. Halvor giftet seg med Marit som var lensmannsdatter fra Nergården Foss i Horg. Halvor ble lensmann slik som svigerfaren og farfaren. Han var også lagrettemann og var bl.a. med på å besiktige de gamle kirkene på Foss og Grinde før de skulle rives. I 1657 hadde Halvor og Marit 26 storfe og hester, 4 ungnaut og 2 sauer. Dette var en stor besetning i Horg på den tiden. Landskylda i 1664 var på 2 spann og 1/2 øre. I 1667 ble det oppgitt at Sør-Evjen hadde en hummelhage. Høy rang og «riktig» gift Halvor og kona Marit fikk mange barn – og man merker seg at de ble spredd omkring på forholdsvis store gårder i Horg. Det er tydelig at alle lensmannsbarna måtte få en posisjon i lokalsamfunnet som stod i forhold til sitt opphav. Sønnen Halvor (f 1661, d 1743) tok over etter faren og ble gift med Randi Pedersdatter fra Sørtømme (f 1670, d 1741). De fikk mange barn og til flere av dåpene brukte de sognepresten John Eriksen Jamt som fadder. Det vitner om høy rang. Halvor tok også over lensmannsstillingen etter faren. Halvor innblandet i en drapssak Halvor var innblanda i en drapssak i forbindele med en dreng han hadde. Halvor og drengen, John Mogensen Evjen, var sammen i et selskap der drengen slo ihjel en Oluf Grøset med øks i 1666. Denne drengen og drapsmannen er også direkte ane til meg, John Mogensen Evjen,K420 var plassmann på Evjenstenen. Halvor hadde ikke grepet inn og forhindra drapet. For det måtte han betale 15 daler i bot. Storflom i 1690 gjorde stor skade på Evjen-gårdene I 1690 var det storflom i Gaula, og Evjen-gårdene lå utsatt til. Man kan regne med at vel 1/3 av dyrkajorda ble gjort ubrukbar. Gårdenes skyld ble i alle fall redusert med over en tredjedel året etter. Bosetting på Evjen-gården i 2000 år? Den første kjente brukeren av mine forfedre på Evjen var Halvors farfar, Esten (d ca. 1650). Esten satt som bruker der i 1620 og han var også lensmann. Fire år senere nevnes Halvor Estensen (f 1661, d 1743), som trolig var hans sønn. Halvor Estensen tok over etter faren og var bruker fram til sin død omkring 1650. Det var tidlig bosetting i denne delen av dalføret og man går ut fra at Evjen-gården skriver seg fra år 0–800. I høymiddelalderen på 11–1200-tallet var det høyst trolig minst to brukere på gården. Det var flere gårder på Evjen på vestsida av Gaula, 1–3 km sør for Lundamo. All bosetting ligger nå (pr. 1992) nede på elvesletta, men tidligere var det flere boplasser oppe i den til dels bratte dalsida. Der lå også en gammel ferdselsvei. Man kan gå ut fra at Evjen-gården skriver seg fra år 0–800. I høymiddelalderen på 11–1200-tallet var det høyst trolig minst to brukere på gården. Midt på 1300-tallet var det to katastrofer som rammet Gauldalen. Den store skadeflommen i 1345 og svartedauden noen år etter. Man kan gå ut fra at Evjen ble lagt øde etter dette. I Aslak Bolts jordebok fra 1430-årene er i alle fall Evjen ikke nevnt, men det kan hende at et ark av denne viktige originalkilden var revet ut (i følge Busetnad og folkeliv i Horg, bind 4). De første brukerne som nevnes er i 1521 hvor vi finner Halvor og Asbjørn. Halvor var trolig bonde i Sør-Evjen og Asbjørn på Nord-Evjen, men det kan også ha vært motsatt. Disse to navnene kom til å bli mye brukt på disse to gårdene. Sør-Evjen var den største gården. Dersom en legger skyldverdien til grunn, var den nesten dobbelt så stor som Nord-Evjen. Sør-Evjen var en av de største gårdene i bygda. Lensmannen i bygda kom fra denne gården. Man kan spore vår slekt på gården tilbake til slutten av 1500-tallet og fram til rundt 1760. Da ble gården delt i Utstu og Oppstu. Marit og Halvor fikk trolig 9 barn: Marit Halvorsdatter Evjen, f ca. 1644, d 1713. Mulig datter. Gift med Peder Olsen Horg, f 1642, d 1713. Bønder på Horg og senere Røskaft. Deres eldste sønn tok over i Horg. Gjertrud Halvorsdatter Evjen, K441 f ca 1647, d 1706. Mulig datter. Kone i Horgøyen. (Margits 4 x tippoldemor.) Esten Halvorsen Evjen, f ca. 1653, d etter 1710. Høyst trolig bonde i Øvre Hovin. Se bind 3, side 45. Men mulighet for at han, eller en yngre bror med samme navn, kom til Grinde. Even Halvorsen Evjen, f 1655, levde i 1665, men døde trolig ung. Esten Halvorsen Evjen, f ca. 1657, d 1696. Høyst trolig bonde i Sørstu Midttømme. Se der. Erik Halvorsen Evjen, f 1659. Levde i 1665. Halvor Halvorsen Evjen, K430 f 1661, d 1743. Tok over etter foreldrene. Han tok også over lensmannsstillingen etter svigerfaren. Halvor giftet seg med Randi Pedersdatter fra Sørtømme (f 1670, d 1741). (Margits 4 x tippoldefar.) Ellev Halvorsen Evjen, f ca 1666, d 1719. Gift 1697 med Maren Iversdatter, f ca. 1677, d 1719. Bondefolk på Gylland i Horg. De fikk 7 barn. Se Gylland, Horg bind 2, s 482. Mali Halvorsdatter Evjen, trolig død ung. Mulig datter.

  
  

• Kilder

  [S292] Asbjørn Furunes, https://www.nb.no/search?mediatype=bøker&title=busetnad%20og%20folkeliv%20i%20horg, (Bygdebok), 264–268 (Troverdighet: 2). [62277157] Jens Haukdal, https://www.nb.no/search?mediatype=bøker&title=busetnad%20og%20folkeliv%20i%20horg, (Bygdebok), 401 (Troverdighet: 2).