Jens Bjørgen^[1]

1580 -

• Navn	Jens Bjørgen
  Fødsel	ca. 1580
  Kjønn	Mann
  CREA	10 Mai 2017
  Occupation	Bonde
  Reference Number	MH:I1339
  _FID	GM9K-4P8
  Død	Utstu Bjørgen, Rognes, , Trøndelag, Norge
  Person ID	I1268	Høves slekt
  Sist endret	28 Mai 2024

  
  

  Notater	Referansenummer: MH:F402
  Barn	1. Haftor Jensen Bjørgen,   f. 1609, Utstu Bjørgen, Rognes, , Trøndelag, Norge d. 1693, Utstu Bjørgen, Rognes, , Trøndelag, Norge (Alder 84 år)
  Sist endret	22 Des 2017
  Famile ID	F385	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

• Hendelseskart

  Død - - Utstu Bjørgen, Rognes, , Trøndelag, Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Det finnes ingen dokumentasjon om Jens før han nevnes som bruker på Bjørgen. Jens er den eldste dokumenterte fra vår slekt på gården Bjørgen på Rognes. Han var bonde på Utstu Bjørgen og var født omkring 1580. Når han tok til som bonde på Bjørgen er ikke stadfestet, men det kan tyde på at min slekt på Bjørgen går nesten 400 år tilbake i tid. Det er ukjent hvem kona til Jens var. Jens nevnes i 1657 med 4 kyr og noen småfe og hadde da nærmest et slags kår av gården. Men da var det mange år siden han ga fra seg til sønnen Haftor. Haftor bygslet gården av bispen. I 1657 hadde Haftor 29 storfe, 4 geiter, 20 sauer og svin. Same året var det en Anders på det andre bruket som hadde 14 naut, 6 geiter og 5 sauer. I manntallet for Støren i 1664 var det bare et bruk på Bjørgen. Haftor var 54 år, og han hadde to sønner som var Jens sine barnebarn: Jens var 14 år og Anders 2 år. I manntallet var ikke damene registrert, men det var sikket både kone og døtre på gården. Gården Bjørgen Gårdsnavnet Bjørgen finner vi i Soknedal og på Kvikne der skriveformen er Bjørgan. Det oser av elde av navnet. I gammelnorsk Bjorg, fl. Bjorgir. Felles for disse gårdene er at de ligger høyt og fritt over dalen. Sagnet sier at Bjørgen var en av de få plassene det røyk fra etter at Svartedauden hadde gjort ifra seg våren 1350. Det er merke etter dyregraver inne på markene og i fjellet. Og slagg etter jernvinning og andre merker etter myrmalmbrenning vises enda (pr 1970) ved veistien mot Hålia. Fotefar etter folket i jakt og fangst – og i arbeidsliv. I gamle sagn og legender er det sagt at busettinga på Bjørgen er utgammel, men det har vært lite av jordfunn til å tidfeste busettinga på. Fra Utstu på Bjørgen ble det i sin tid innlevert et fragment av en klebersteinsgryte. Den ble funnet i nærheten av Tyssbekken for over en mannsalder siden, og kan stamme fra et jordfunn langt tilbake i tida. Og gryta stammer nok fra middelalderen. Det er ellers funnet ei kuleform av kleberstein under hagearbeid på samme garden. Begge funn er levert inn på Videnskabsselskabet i Trondheim. Like ved Bjørgen-gårdene ligger ellers en del hauger som godt kan være gravhauger. I formen tyder flere av dem på at de nok ikke er laget av naturen. Jens og kona hadde en sønn som er kjent: Haftor Jensen, f 1609, d 1693. Tok over gården Bjørgen etter sin far.

  
  

• Kilder

  [S81] Hermann Aune og Jens Haukdal, Bygdefolk og bygdeliv i Støren. Gard og grend I, 1970, (Globus-forlaget a/s, Trondheim), 197–206 (Troverdighet: 2).