Notater |
- Steffen Estensen er fra gården Mosand. Kilder viser at vår slekt har hatt tilhold der siden før 1612, da får Ingebrigt 5 daler for en hvit okse han leverte til Trondheim gård. Ingebrigt er Steffens farfar.
I lange tider var Mo tingstedet i bygda, og tinglaget bar da også navnet «Mou thinglag», slik vi finner det i lensregnskapene fra 1612. Det var en naturlig samlingsplass på de store sandslettene der elvene Gaula og Sokna møtes og bygda er bredest mellom åsene. Gårdsnavn som Mo, i gammelnorsk Mór, kan gå langt tilbake. Funnet av et økseblad tyder på at rydningen kan ha gått for seg allerede i det 6. århundre (etter vår tidsregning), da formen på øksebladet er karakteristisk for den eldre periode av jernalderen. Gravhauger og andre faste fortidsminner kan være gått tapt under flommene som har herjet grenda gjennom utlange tider.
Sagnet beretter at det etter Svartedauden i 1349 røyk bare på én plass mellom Trondheim og Røros. Det var på Mo. Der sto ei jente og vasket håret sitt julekvelden. «Om e ska alene være, så ska e kroppen min ære», sa jenta. Da kom det en finn. Jenta slapp ham inn, og finnen ga seg til på Mo.
Det sies at Mosand-gården opprinnelig lå rett ut for Mosmælen i nærheten av nabogården. Det var flommen som i slutten av 1700-tallet tvang gårdsfolket til å rive husene og flytte lenger sør for å være på tryggere grunn.
Steffen Estensen tok over gården Mosand etter faren omkring 1690. De var leilendinger for det var Domkirken som eide hele grenda, helt til leilendingene kjøpte gårdene i 1840-årene.
I de tidene han tok over hadde Gaula herjet slik at skylda på gården ble satt ned til ett spann. Faren Esten sier i søknaden om å få avfelling, at «flommene hadde brutt vekk det meste av åkerjorda og likeste slåttenget hans i en lengde av 818 alen, og der han før avla seksti lass får han ikke lenger en håndfull høy».
Da Steffen var i sin velmakt gikk det tre tauser på gården, og lønna var lik for dem alle. Det var 6 ort og klær i årslønn.
Men så døde Steffen i 1715, og i oktober året etter var Siri gift igjen med Peder Olsen. I 1718 ble de hjemsøkt av karolinerne som herjet på gården. På tinget i 1719 opplyser Peder at soldatene stakk med:
16 øonner bygg, 12 tønner havre, 2 tønner havremel, 36 lass høy, 1 hest, 3 kyr, 4 sauer, 7 skinnfeller, 8 bolster, 8 vog kjøtt, 1 jernharv og 1 vog jern.
I tillegg brente de opp skigard og kornstaur for å ha noe å varme seg på, og de tok med seg gårdsredskapen de kom over. De norske troppene tok også sin del, om det ikke var så mye som det svenskene stakk med.
Steffens bror drept av en annen bror
Steffen hadde hele 7 brødre. Faren Esten hadde et helt regiment av sønner, hele åtte i tallet. Esten tenkte vel ikke da han selv satt som lagrettesmann i saken mot en som hadde drept bror sin, at han selv skulle få oppleve samme tragedie på nært hold. Men slik gikk det. En godværsdag i slåttonna kom den yngste sønnen Knut (f 1665) i skade for å slå ihjel en bror med høyriva. Knut rømte til Sverige og kom aldri mer tilbake til Moe-grenda. Han slo seg ned i Jämtland i Sverige.
Siri og Steffen fikk 6 barn
Marit Steffensdatter Moe, f 1690, d 1691.
Esten Steffensen Moe, f 1692, d 1752. Gift med Katrine Clementzdatter. Husmannsfolk på Mosmælen.
Kirsten Steffensdatter Moe, f 1695, d 1695.
Arnt Steffensen Moe, f 1699, d 1699.
Arnt Steffensen Moe, K98 f 1702, d 1787. (Margits tipp-tippoldefar.)
Kirsten Steffensdatter Moe, f 1703, d 1715.
|