Esten Ingebrigtsen Moe^[1]

1611 - 1701  (90 år)

• Navn	Esten Ingebrigtsen Moe
  Fødsel	1611	Mosand, Støren, , Trøndelag, Norge
  Kjønn	Mann
  Død	1701	Mosand, Støren, , Trøndelag, Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Occupation	Bonde
  Reference Number	MH:I1349
  _FID	L272-RG9
  Person ID	I1278	Høves slekt
  Sist endret	10 Sep 2023

  
  

  Far	Ingebrigt Moe,   f. Mosand, Støren, , Trøndelag, Norge
  Notater	Referansenummer: MH:F508
  Famile ID	F522	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Notater	Referansenummer: MH:F406
  Barn	1. Gjertrud Estensdatter Moe,   f. ca. 1646, Støren, , Trøndelag, Norge d. 1698, Støren, , Trøndelag, Norge (Alder ~ 52 år)   2. Steffen Estensen Moe,   f. 1652, Mosand, Støren, , Trøndelag, Norge d. 1715, Støren, , Trøndelag, Norge (Alder 63 år)   3. Ingebrigt Estensen Moe,   f. 1655, Mosand, Støren, , Trøndelag, Norge   4. Elling Estensen Moe,   f. 1656, Mosand, Støren, , Trøndelag, Norge d. 1735 (Alder 79 år)   5. Oluf Estensen Moe,   f. 1658, Mosand, Støren, , Trøndelag, Norge   6. Nils Estensen Moe,   f. 1660, Mosand, Støren, , Trøndelag, Norge   7. Erik Estensen Moe,   f. 1661, Mosand, Støren, , Trøndelag, Norge   8. Svend Estensen Moe,   f. 1663, Mosand, Støren, , Trøndelag, Norge   9. Knut Estensen Moe,   f. 1665, Mosand, Støren, , Trøndelag, Norge d. Jämtland, , , Sverige
  Sist endret	22 Des 2017
  Famile ID	F389	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - 1611 - Mosand, Støren, , Trøndelag, Norge Død - 1701 - Mosand, Støren, , Trøndelag, Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Esten Ingebrigtsen Moe tok over gården Mosand fra sin far, Ingebrigt, noe før 1650 og drev til omkring 1690 da eldstesønnen Steffen tok over. Faren er nevnt som bruker på Mosand i 1612 da han fikk 5 daler for en kvit okse han leverte til Trondheim gård. Da Ingebrigt betalte kvegskatten i 1629 satt han som lagrettesmann. Sagnet sier at Mosand-gården opprinnelig lå rett ut for Mosmælen i nærheten av nabogården. Det var flommen som i slutten av 1700-tallet tvang gårdsfolket til å rive husene og flytte lenger sør for å være på tryggere grunn. Da Estens eldste sønn skulle ta over gården, hadde Gaula herjet slik at skylda på gården ble satt ned til 1 spann. Esten sier i søknaden om å få avfelling, at flommene har brutt vekk beste åkerjorda og likeste slåttenget hans i en lengde av 818 alen (513 meter), og der han før avla 60 lass får han ikke lenger en håndfull høy. Koppskatten for 1645 gir en oversikt over gårdsfolket – og viser at Ingebrigt og Esten bode på gården: Ingebrigt Moe, Esten Moe, Marete Moe, Peder Moe, Marete Moe, Ingeborg Moe, Gure Moe og Ellen Moe. Det er ikke mulig å si noe om eventuelle slektskap til det øvrige gårdsfolket. Da kvegskatten ble oppkrevd i 1657 hadde Esten 36 naut på båsen, men da var hestene regnet med. I fjøset fantes også 8 geiter og 21 småfe. Allerede på 1600-tallet var det kvernbruk på Mo og Mosand – og i 1669 nevnes det sagbruk der. Med halvannet spann i skyld var gården mellom de største i bygda. I lange tider var Mo tingstedet i bygda, og tinglaget bar da også navnet «Mou thinglag», slik vi finner det i lensregnskapene fra 1612. Det var en naturlig samlingsplass på de store sandslettene der elvene Gaula og Sokna møtes og bygda er bredest mellom åsene. Gårdsnavn som Mo, i gammelnorsk Mór, kan gå langt tilbake. Funnet av et økseblad tyder på at rydningen kan ha gått for seg allerede i det 6. århundre (etter vår tidsregning), da formen på øksebladet er karakteristisk for den eldre periode av jernalderen. Gravhauger og andre faste fortidsminner kan være gått tapt under flommene som har herjet grenda gjennom utlange tider. Sagnet beretter at det etter Svartedauden i 1349 røyk bare på én plass mellom Trondheim og Røros. Det var på Mo. Der sto ei jente og vasket håret sitt julekvelden. «Om e ska alene være, så ska e kroppen min ære», sa jenta. Da kom det en finn. Jenta slapp ham inn, og finnen ga seg til på Mo. I Domkapitlets jordbok fra 1550-åra føres all skyld på Mo under «prebenda Scte Birgitte», og det var Domkirken som eide hele grenda til leilendingene kjøpte gårdene i 1840-årene. Esten måtte bøte for «nogle mund slaugh…» Ingebrigt og sønnen Esten satt på den nåværende gården Mosand da det kom en Peder på Mo. Det ser ut til at de ikke kom helt overens og det ble det nok litt att og fram i nabolaget. Iallfall sies det i sakefall 1637/38 at Esten Ingebrigtsen måtte bøte 3 daler for «nogle mund slaugh som hand slog Peder Mou». Broderdrap Esten hadde et helt regiment av sønner, hele åtte i tallet. Esten tenkte vel ikke da han selv satt som lagrettesmann i saken mot en som hadde drept bror sin, at han selv skulle få oppleve samme tragedie på nært hold. Men slik gikk det. En godværsdag i slåttonna kom den yngste sønnen Knut i skade for å slå ihjel en bror med høyriva. Knut rømte til Sverige og kom aldri mer tilbake til Moe-grenda. Han slo seg ned i Jämtland i Sverige. Esten og kona fikk 9 barn 1. Gjertrud Estensdatter Moe, f ca. 1646, d 1698. 2. Steffen Estensen Moe, K196 f 1652, d 1715. Bonde på Mosand. (Margits 3 x tippoldefar.) 3. Ingebrigt Estensen Moe, f 1655. Nevnes ikke på Moe 1701. 4. Elling Estensen Moe, f 1656, d 1735. Gift 1699 med Berit Johnsdatter Cellmoen. 5. Oluf Estensen Moe, f 1658. Nevnes ikke på Moe 1701. 6. Nils Estensen Moe, f 1660. Nevnes ikke på Moe 1701. 7. Erik Estensen Moe, f 1661. Nevnes ikke på Moe 1701. 8. Svend Estensen Moe, f 1663. Nevnes ikke på Moe 1701. 9. Knut Estensen Moe, f. 1665. Rømte til Jämtland i Sverige etter å ha drept en eldre bror.

  
  

• Kilder

  [S5] Hermann Aune, Bygdefolk og bygdeliv i Støren. Gard og grend II, 1961, (Globus-forlaget a/s, Trondheim), 366 Mosand (Troverdighet: 2).