Jens Olavsen Vinsnes^{[1, 2]}

1570 - 1630  (60 år)

• Navn	Jens Olavsen Vinsnes
  Fødsel	ca. 1570	Vinsnes, Singsås,,Trøndelag,Norge
  	bet 11.01.1569 and 11.01.1572
  Kjønn	Mann
  Død	ca. 1630	Vinsnes Nordgården, Singsås,,Trøndelag,Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Occupation	Bonde og lensmann
  Reference Number	MH:I1353
  _FID	MZC9-RT7
  Begravelse	Singsås,,Trøndelag,Norge
  Person ID	I1281	Høves slekt
  Sist endret	17 Mai 2026

  
  

  Far	Olav Knutsen Vinsnes,   f. ca. 1550, Vinsnes, Singsås,,Trøndelag,Norge d. Før 1590, Vinsnes, Singsås,,Trøndelag,Norge (Alder 39 år)
  Mor	Gjartrud _____,   f. ca. 1550   d. Ett 1590, Vinsnes Nordgården, Singsås,,Trøndelag,Norge (Alder 41 år)
  Notater	Referansenummer: MH:F414
  Famile ID	F399	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	Ragnhild
  Notater	Referansenummer: MH:F408
  Barn	1. Erlend Jensen Vinsnes,   f. ca. 1598, Vinsnes Nordgården, Singsås,,Trøndelag,Norge d. 1654, Vinsnes Nordgården, Singsås,,Trøndelag,Norge (Alder 56 år)   2. Knut Jensen Vinsnes,   f. Før 1598, Vinsnes Nordgården, Singsås,,Trøndelag,Norge d. ca. 1621, Vinsnes Nordgården, Singsås,,Trøndelag,Norge (Alder 23 år)   3. Per Jensen Vinsnes,   f. ca. 1603, Vinsnes Nordgården, Singsås,,Trøndelag,Norge d. ca. 1660, Vinsnes Nordgården, Singsås,,Trøndelag,Norge (Alder 57 år)   4. Oluf Jensen Vinsnes,   f. ca. 1606, Vinsnes Nordgården, Singsås,,Trøndelag,Norge d. Ett 1665, Vinsnes Sørgården, Singsås,,Trøndelag,Norge (Alder 60 år)   5. Guri Jensdatter Vinsnes,   f. ca. 1610, Vinsnes, Singsås,,Trøndelag,Norge d. Kirkvoll, Singsås,,Trøndelag,Norge
  Famile ID	F391	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	15 Jan 2025

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - ca. 1570 - Vinsnes, Singsås,,Trøndelag,Norge Død - ca. 1630 - Vinsnes Nordgården, Singsås,,Trøndelag,Norge Begravelse - - Singsås,,Trøndelag,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Jens Olavsen var født ca. 1570 på Vinsnes. Faren nevnes som bruker av Nordgården Vinsnes i 1573. Jens sin mor het Gjartrud. Jens tok over gården og sammen med kona Ragnhild satt de som bygselfolk på ene halvparten (Norgården Vinsnes, 2 spann av Vinsnes) omkring 1600. Jens Olavsen vokste opp på gården Vinsnes i Singsås. På den tida, i 1573, ble Vinsnes innlemmet i det store krongodset, der krona, staten, var jorddrott (jordeier). Han fikk bygsel på gården av kong Fredrik II. Fra denne tid er det mulig å skille gårdpartene på Vinsnes i Sørgården og Nordgården. Faren til Jens, Olav Knutsen, satt da som bruker på Nordgården. Jens Olavsens far døde før 1590 og Jens sin mor satt med bygselen på Nordgården Vinsnes til han og broren Eirik tok over. De betalte tienda til kongen i 1607 med 5 skj. korn. Der som i Sørgården Vinsnes var brukerne selveiere av 1 øre 8 mrkl. Jens drev Nordgården sammen sin bror, Eirik. Man kan ikke se at Eirik hadde barn, så det ble Jens sin sønn Knut Jensen som tok over. Jens sin bror Knut Olavsen kom til Sørgården Vinsnes. På denne tida var det tette bånd mellom de to Vinsnes-gårdene, og Knut kom derfor til nabogården Sørgården som sytning. Trolig var bonden der en nær slektning uten barn. Det var vanlig at en slektning fikk overta gården for å sikre en arvtaker. Rundt 1600 (eller litt etter) tok Knut over drifta av Sørgården. Dermed var Olavs tre sønner brukere av de to Vinsnes-gårdene. Jens var kansje den første med det navnet i bygda, et navn som kom til å bli populært. Et anna navn som hørte til slekta er Hans, som trolig er et minne om siste sognepresten i katolsk tid, og den siste som bodde i Singsås, herr Hans, slik han ble kalt. Navnet Ragnhild hører også Vinsnes-slekta til, og spredte seg til Støren og Ålen. Jens Olavsen overlot gården til sønnen Knut Jensen som fikk bygsel på Vinsnes av kongen på 2 øre 12 mrkl. i gården. Knut døde visstnok før 1630. Da ble det til at Knuts brødre, Erlend Jensen (f ca. 1598) og Per Jensen (f ca. 1603), tok over. Per Jensen er den som er mest i forgrunnen av sønnene til Jens, og var lensmannn etter Ole Knudsen i Sørgården. Jens Olavsen var barnebarn eller oldebarn til erkebiskopens «setesvein» Jens Olavsen Vinsnes er etterkommer etter Eirek «setesvein». Han var enten Eireks dattersønn, eller hans oldebarn. Faren til Jens, Olav Knutsen Vinsnes, var enten gift med datteren til Eirek eller så var han sønnesønnen hans. En «setesvein» var en våpenfør mann, i mange tilfeller adlet, og sin herres ombudsmann i lenet. Eirek var erkebiskop Olav Engelbrektssons håndgitte mann. Olav Engelbrektsson (f 1480, d 07.02.1538) var den siste av de katolske erkebispene i Norge. Han prøvde å hevde norsk selvstendighet og føre videre den norske katolske kirke til tross for den lutherske reformasjonen. Han var katolsk erkebiskop i Nidaros fra 1523 til 1537. Da Olav Engelbrektsson ble tvunget på flukt av danskekongen Christian III i 1537 markerte det slutten på erkebispesetet i Nidaros. Det markerte også slutten på et visst norsk selvstyre. I tiden etterpå kom Norge mer direkte inn under styret fra Danmark. «Eirek på Vinsnes» var høyt rangert Erkebiskopens «setesvein» hadde makt omtrent som en senere kongens fogd, og hadde med å kreve inn landskyld m.m. for jorddrotten. Gårdene de satt på, setegårder, var som regel unntatt skatt. Neppe har det siden bodd en mann i Singsås med slik rang som «Eirek på Vinsnes». Mange av erkebiskopens setesveiner måtte rømme landet etter reformasjonen, men Eirek var enda bare ung og gikk over til den nye læra, og ble værende på Vinsnes til han døde. Eirek nevnes i Jordeboka for 1548 over «Stiftens landskyld» (jord som hørte stiftet til). Eirek er sannsynlig sønnen til Eyvind som i 1520 var en av de største skattebetaler i bygda, sammen med «Sigur i Bova»,K6340 bonden på gården Bogen i Singsås. Eivind betalte 3,5 lodd sølv, 7 mark og 1,5 mark for barna. «Bonden på Vinsnes mer opplyst enn vanlig bondevett rakk» Vinsnes er den eldste gården i bygda og Vinsnes-bonden var den mektigste mannen i dalen. Gården var et høvdingsete. Her bodde erkebispens setesvein, og fra denne slekta kom lensmennene. Dermed ble gården midtpunktet i all politisk og sosial virksomhet – og tingsted. Med den sentrale beliggenheten i forhold til ferdselen gjennom bygda var den en selvskreven gjestgivergård og skyss-stasjon. Helt opp til slutten av 1800-tallet hang mye av dette i. Under kongeferdene gjennom dalen var det stopp der. Det nevnes at både kong Karl Johan i 1818 ble vartet opp på gården og kong Oskar II under signingsferden i 1872. Dette gjorde at brukerne på Vinsnes var: «…mer opplyste enn vanlig bondevett rakk. Dermed ble Vinsnes-bøndene foregangsmenn på mange områder, både i dagleglivet og det boklege. Såleis lærte dei å klore ned meire enn bumerkjet sitt før bygdefolk ellers.» Rollen til en setesvein En setesvein var en mann som hadde sverget troskapsed til ein stormann og tjener han som om han var en konge. Setesveinene stod for den verdslige forvaltninga av de økonomiske interessene til kirka i seinmellomalderen (1300—1500). Erkebiskopen hadde etter «Sættargjerda» (avtale fra 1277 mellom kirka og kongen om fordeling av makt) rett til å holde 100 skattefrie setesveiner, hver av de andre biskopene hadde rett til å holde 40 setesveiner. Setesveinene hadde, på same måte som adelen, full skattefrihet på setegårdene sine. De var også fritatt for leidangtjeneste (militærtjeneste), men erkebiskopen kunne selv kalle setesveinene til militærtjeneste for seg. Erkebiskop Olav Engelbrektsson hadde 69 setesveiner i 1533. Disse var plassert på de viktigste setegårdene til erkebiskopen. I Trøndelag hadde erkebiskopen 4 setesveiner, 3 på Fosen og 1 i Gauldalen. I Gauldalen var Vinsnes setesgård. I tjeneste som setesveiner gikk helst storbønder og representantar for deklasserte adelsslekter. Gjennom hele middelalderen var en tjeneste hos erkebiskopen en naturlig karrierevei for svært mange unge norske adelsmenn, og da særlig for medlemmer av knapeadelen eller lavadelen. Disse bokstavelig strømmet til erkesetet fra alle kanter av landet. Olav Engelbrektsson var den siste av de katolske erkebispene i Norge. De fikk 5 barn (som er kjent): 1. Knut Jensen Vinsnes, f før 1598, døde ca. 1621. Tok over Nordgården Vinsnes etter faren. Fikk bygsel på gården av kongen på 2 øre 12 mrkl. i gården. Da Knut døde tok brødrene Erlend og Per over. 2. Erlend Jensen Vinsnes, f ca. 1598, d 1654 Tok over Nordgården Vinsnes da broren Knut døde. Drev gården sammen broren Per Jensen. Gift med Dordi som trolig var fra Sør-Bogen. De fikk 5 barn. 3. Per Jensen Vinsnes, f ca. 1603, d ca. 1660. Tok over Nordgården Vinsnes da broren Knut døde. Drev gården sammen broren Erlend. (Margits 5 x tippoldefar.) 4. Oluf Jensen Vinsnes, f 1606, levde enda 1665. Gift med enke Gjartrud Vinsnes på Sørgården og flyttet over tunet. I 1658 fikk han førstebygsel på 1 spann i Vinsnes for 18 dlr. som var hans mor sin andel som hun døde fra. Det er nevnt minst to barn etter Oluf og Gjartrud: 1. Ragnhild, gm Per Ivarsen Bones, f ca. 1656, d 1722, lensmann i Støren, men flytta til Trondheim. 2. Jens, f 1662, døde trolig som barn. 5. Guri Jensdatter Vinsnes, f ca. 1610. Det er sannsynlig at Guri var datter. Gift i 1630 med Ellev Kirkvold og de var bondefolk der. (Margits 5 x tippoldemor.)

  
  

• Kilder

  [80626296] Singsåsboka. 3: Gård og grend, ætt og folk – 1958, (Bygdebok), 238 (Troverdighet: 3). [6634513] Per O. Rød, Singsåsboka – Gards og slektshistorie, bind III – 1994, (Bygdebok), 317–319 (Troverdighet: 2).