Jens Johnsen Digre Villmann^[1]

1588 - 1670  (82 år)

• Navn	Jens Johnsen Digre Villmann
  Fødsel	1588	Digre gnr. 228, Singsås, Midtre Gaudal, Trøndelag, Norge
  Kjønn	Mann
  Død	1670	Sevilla, Singsås, Trøndelag, Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Occupation	Bonde
  Reference Number	MH:I1358
  Person ID	I1289	Høves slekt
  Sist endret	24 Apr 2021

  
  

  Far	John Halvarsen Digre,   f. Singsås, , Trøndelag, Norge d. ca. 1607, Singsås, , Trøndelag, Norge
  Mor	Fru,   f. ca. 1550
  Notater	Referansenummer: MH:F421
  Famile ID	F406	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Notater	Referansenummer: MH:F500008
  Barn	1. Hans Jensen Digre Villmann,   f. 1628, Digre gnr. 228, Singsås, Midtre Gaudal, Trøndelag, Norge d. ca. 1679, Naustan, Børsa, Trøndelag, Norge (Alder 51 år)   2. Per Jensen Digre Villmann,   f. 1631, Digre gnr. 228, Singsås, Midtre Gaudal, Trøndelag, Norge d. ca. 1687, Hammer, Børsa, , Trøndelag, Norge (Alder 56 år)   3. Ingebrigt Jensen Digre Villmann,   f. 1634, Digre gnr. 228, Singsås, Midtre Gaudal, Trøndelag, Norge   4. Ola (Oluf) Jensen Digre Villmann,   f. 1635, Digre gnr. 228, Singsås, Midtre Gaudal, Trøndelag, Norge d. Før 1680, Digre gnr. 228, Singsås, Midtre Gaudal, Trøndelag, Norge (Alder 44 år)   5. John Jensen Digre Villmann,   f. 1637   d. 1690 (Alder 53 år)   6. Jens Jensen Digre Villmann,   f. 1647   d. 1701 (Alder 54 år)   7. Anne Jensdatter Digre Villmann,   f. ca. 1650, Singsås, , Trøndelag, Norge
  Famile ID	F114	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	24 Des 2018

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - 1588 - Digre gnr. 228, Singsås, Midtre Gaudal, Trøndelag, Norge Død - 1670 - Sevilla, Singsås, Trøndelag, Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Jens Johnsen Digre, f 1588, d 1670, fra Singsås er direkte stamfar til Odd i 9 slektsledd. Han tok over gården Digre i Singsås etter sin far John Halvarsen som døde omkring 1607. Jens og brødrene var «berserker» Jens og hans brødre, Bjørn og Oluf, utmerket seg som reine berserker. Fra fogdeprotokollene er det mange eksempler på dette. Det ser ut som krangel med slagsmål og hårdraging var det som helst opptok «Dijer-karene» utover 1600-talet. Også sønnene deres fulgte i fedrenes fotspor. Utover fra 1610 var disse brødrene innblandet i konflikter og lovbrudd. Det kunne vel ofte være bare «dagligdagse» småslagsmål, men også mer alvorlige saker. Noen eksempler på «åpninga» av livet til brødrene er: Jens Johnsen dømt fordi han «slog Anders Fæsett itt støfuerslag (slag med staur)» og Bjørn for han «udi et Brølup slog Peder Talsnes». Jens Johnsen ble bruker i Digre etter sin far. Han ble en mektig mann, og hadde nest største buskapen i bygda. Men en stor del av livet hans gikk ut på strid med lov og rett. Det gikk så vidt at han fikk navnet, ikke bare av bygdefolket, men også innført i protokollene, Jens Villmann. Dette navnet fulgte siden sønnen Hans, og gikk over til familienavn til etterkommerne. Hans flyttet til Viggja og her finner vi Willmann fortsatt i bruk som familienavn. Jens fikk flere bøter, men var mer for seg enn samtiden sin, og kunne kunsten å bli frikjent i en sak. Slik var det også da han etter et oppgjør med Knut på Singsås, som ser ut til å være erkeuvennen hans, ble dømt til å bøte med 4 mark sølv. Da fikk Jens offisiell oppreisning der det ble sagt at han fremdeles måtte vere «gild og gjæv, søge Laug og Gildehus med gilde Mænd og gjæve og ei være Mand des værre for den Sag i nogen Maade». Fra tingsprotokollen fra 1652 ser det ut til at Jens og sønnene hadde vært ute på ei skikkelig vikingferd: «Jennz Willmand Digere bøde formedelst Hand och Thuende aff handz Søner nemblig Hans och Peder forsætlig wiz ehr dragenn Nedter til Sings Aaz, og der med Hug och Slag haffuer offuer falden Ingebrigt Sings Aaz och hanz Hustrue sampt oile Malumb, och Jon Koszberig som war gandsche ilde med fahren och iche endnu haffuer bekommedt hans Helbred igien.» 10 rdr. måtte Jens ut med den gangen. I 1623 ble Jens anmeldt fordi han det året hadde to «frillbarn», ett med Inbor Olufsdatter, og ett med Sigri på Vinsnes. Senere ble Jens gift, mulig med en av disse. Det er uvisst hvor mange barn han var far til, men som gift hadde han 6 barn. To av sønnene Hans (f 1628, d 1679) og Per (f 1631, d ca. 1687) flyttet til Børsa hvor de dreiv hver sin gård. Per er direkte ane til Odd og var den første av Villmann-familien som kom til Børsa. Per var driver av gården Hammer i Børsa fra 1664 til han døde omkring 1687. Hans drev gården Naustan fra 1677. Jens forsvarte sønnen John da han «euforwarendis haffde ihelschut et Quindefolch» Jens sin sønn, Hans, ble i 1655 utlagt som far for et barn med ei «Kirsten Jesperdatter født Syndenfields». Men en skulle akte seg for å komme borti noe med «Dijerbrødrene». Det ser ut som de oftest stod sammen, med faren som samlingsmerke og fører. Året etter Kirsten Jespersdatter fødte barnet, stod Jens Johnsen til rette med tingbordet på Vinsnes fordi sønnen John (Hans sin bor) «euforwarendis haffde ihelschut et Quindefolch, naffnlig Kirsten Jespers Datter». Kort og kaldt, John Jensen hadde skutt Kirsten Jespersdatter «Uforwarendis», ble det sagt, altså et vådeskudd. Etter forlik med slekta hennes «syndenfields» slapp Jens med fattige «8 Ørttuger og 12 sh er Penge 7 dlr. 12 sh.» i bot for drapet. Skyting var slett ikke noe man drev med dagligdags i den tiden, og et treff i dobbel forstand var det at nettopp et menneske, «enn sagt eit kvinnfolk», ble truffet. Jens sin sønn, Hans, var aktiv i Spell-Ola opptøyene på Røros i 1670 Hans Jensen jobbet en tid som berggesell på Røros Kobberverk, og under «Spell-Ola-opptøyene» i 1670 var selvsagt Hans med (jfr. Rørosboka bind II, side 59–71). Han ville da, om direksjonen satte nye folk på gruvene, «bortjage og ihelslaae» disse (side 68). Opptøyene på Røros er vel kanskje den første arbeiderkampen i landet. Gruvearbeiderne hadde i lengre tid klaget over manglende utbetaling av lønn (mange hadde ikke fått lønn på flere år og noen betaling i varesedler for å kjøpe proviant fra Kobberverket), ingen ekstra godtgjøring for helgearbeid, ingen erstatning ved alvorlige skader og at de ble møtt med «Hug och Slag» og truet med «Prisonen» når de krevde avregning for arbeidet. Det var stor mistillit til direktøren ved Kobberverket, Henning Irgens, og hans medhjelpere. Eksempler på hendelser var at ledelsen, ved proviantskriveren Claus Sommer, slo ut vinduer på husene til de som var mest aktive i arbeidskampen, bl.a. Hans og Spell-Ola (side 64). Hans var kanskje den som lignet mest på far sin, og villmannsnavnet hang med han, og lever i slekta hans den dag i dag, f.eks. på Viggen i Børsa. Syklisten Jostein Willmann er sannsynligvis en av etterkommerne. Jens var seigliva Alder og år beit ikke på Jens Johnsen, og det måtte andre makter til for å bøye han. Enda som 80-åring i 1667, satt han med gården – men tre år senere var han borte. En vårdag gubben stod og melte korn i Sevi´l, som gikk eirgrønn i flom, kom Sevildalsisen med dønn og dunder og tok heile greia – og kvernhuset med Jens. Det bars på Gaula med berserken Jens Johnsen, og historien om han endte med at liket ble funnet på ei ør nede ved Øya.

  
  

• Kilder

  [78027954] https://www.nb.no/search?mediatype=bøker&title=singsåsboka, (Bygdebok), 178–180 (Troverdighet: 3).