| Notater |
- Ingebrigt Johnsen, f ca. 1602, svarte kopskatten 1645 for seg, kona og Gunhild. Ola husmann nevnes i 1661. Ingebrigt tok over Oppigård Mellingsetra etter faren og dreiv fra 1634–1678.
Ingebrigt var gift med Kari Olsdatter, f ca. 1605, d 1697.
Sønnen Haldor Ingebrigtsen tok over bruket etter faren i 1679.
Mellingsetra (omskrevet etter Skaunaboka, bind 2, side 128)
Mellingsetra ligger slik til at Brattlia i Orkdalen er nærmeste nabo. Det er omtrent like langt dit som til Mellingan og Grø. Gården var en markagård, og driften bar preg av det – med fiskevann og slåttemarker helt ut mot Elshøgdin. Derfor hadde folket her mye kontakt med hølondingene.
Mellingsetra hadde også kvernbruk helt fra 1600-tallet. Fogden Otte Lorch og senere borgermester Jens Friis drev flere sagbruk i området – på Krokstad, Venn, Mellingsetra og Melby. I 1651 ble det meldt at skogen på Mellingsetra var sterkt uthogd. Saga her nevnes ennå i 1662, da årlig leie til kongen var 2 riksdaler og kvantumet en halv stabel bord. Året etter ble saga lagt ned.
Arkivaren Anders Todal jaktet storfugl i Mellingsetra og ble så fascinert av stedet at han senere skrev en egen gårdshistorie, Mellingseterboka. Mange har latt seg fenge av naturen her. Da Gerhard Schøning reiste gjennom området i 1773, beskrev han «Rafn-Biærgene» på sørsiden av gården som bratte og ville, men likevel dekket av furu, gran og bjørk som hadde slått rot i klippene. Han fortalte at synet av fjellsiden i oktober, med grønne bartrær, lysegrønn osp og gyllent bjørkeløv, var et vakkert skue.
Det gikk en ferdselslei over Mellingsetra, via Meskogen og videre til Orkdalen. Gården var imidlertid utsatt for kulde og frost, og kornet slo ikke alltid til. Likevel gikk det ord om velstanden på brukene her:
«Alt var bra i Mellingsetra – til og med brurekrona. Mellingseterkrona var den fineste i hele bygda, finere enn Eidsmokrona og Byakrona.»
Matrikkelkommisjonen i 1723 beskrev gården med tvetydige ord:
«I bakli, markegård, vis til korn, frostlendt, god til eng, middels til bruk.»
Skylda ble satt til 6 marklag per bruk.
Mellingsetra var trolig en middelaldergård som ble øde i nedgangstiden og senere kom under Mellingan som underbruk eller seter. Fra 1610 finnes den i lensregnskapene, allerede delt i to bruk – Oppigarden og Nergarden.
Som mange andre steder i bygda var kongen eier, mens landskylda (1 øre og 6 marklag på hvert bruk) gikk til Reins kloster. I 1628 ble gården pantsatt til sogneprest Herr Niels Pedersen Balg i Støren, som også fikk bygselretten. Rundt 1670 solgte kongen gården til Oluf Jenssen, på samme måte som Mellingan og Rø. Dermed ble også Mellingsetra-karene selveiere i 1703:
Mikkel Olsen (gift med enka etter Ingebrigt sin sønn, Haldor Ingebrigtsen) kjøpte Oppigården og Ola Ivarsen kjøpte Nergården.
Kari og Ingebrigt fikk 1 sønn (som er kjent)
Haldor Ingebrigtsen Mellingseter, f 1644, d ca. 1691. Tok over gården etter faren. 326 622 754
- PRIVATE
|