1757 - 1827 (70 år)
-
Navn |
Mons Jonasen Lie |
Fødsel |
15 Feb 1757 |
Haltdalen, , Trøndelag, Norge |
Kjønn |
Mann |
Død |
02 Aug 1827 |
Elisenfryd, Trondheim, Trøndelag, Norge |
CREA |
10 Mai 2017 |
Occupation |
Politimester i Trondheim |
Reference Number |
MH:I1416 |
Person ID |
I1342 |
Høves slekt |
Sist endret |
7 Mar 2024 |
Far |
Jonas Monsen Gjersvoll Storli, f. 1715, Gjersvold, Tomasvollen, Hessdalen, Ålen, Trøndelag, Norge d. 28 Aug 1791, Storlia, Ålen, Trøndelag, Norge (Alder 76 år) |
Mor |
Kari Svendsdatter Aspås, f. 1717, Aspås, Hessdalen, Ålen, Trøndelag, Norge d. Ålen, , Trøndelag, Norge |
Notater |
|
Famile ID |
F405 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
Familie |
Dorothea (Dordi) Johnsdatter Evjen, f. 1748, Evjenstenen, Horg, , Trøndelag, Norge |
Notater |
|
Barn |
| 1. Jonas Monsen Lie, f. 08 Des 1776, Trondheim, , , Norge d. 01 Jan 1820, , , , Norge (Alder 43 år) |
|
Famile ID |
F690 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
Sist endret |
22 Des 2017 |
-
Hendelseskart |
|
| Fødsel - 15 Feb 1757 - Haltdalen, , Trøndelag, Norge |
|
|
-
-
Notater |
- Mons Jonasen Lie bygde seg en karriere ut av intet, og endte opp med å omgås de fornemste borgerne i byen. På folkemunne ble han ikke uten grunn kalt «kongen av Trondhjem».
Mons Lie ble født i Ålen i 1757. Som 9-åring falt han av hesten og brakk armen slik at han aldri ble helt bra igjen. Dermed kunne han ikke utføre tunge oppgaver ved gården. Uten særlig utdannelse begynte han sitt voksne liv som en simpel tjener hos generalauditør og forstander ved de Angellske stiftelser Andreas Klingenberg i Trondhjem. Da hans sekretær etter kort tid ble avskjediget fikk Mons noen av hans oppgaver.
Ti år senere bestyrer han samtlige kontorforretninger hos Klingenberg. I 1793 avanserer han og blir sakfører ved under- og overretten i stiftet. I denne rollen blir han til 1811. I samme periode var han en kort tid konstituert som politimester og i 1800 ble han sjef for brannkorpset.
I 1804 ble han som den første her i byen gitt tittel som branndirektør og fikk samtidig kapteins rang. I 1806 gjorde han en reise til København hvor han blant annet besøkte baron Adeler på Adelsborg som tidligere var stiftsamtmann i Trondhjem. Her ble han godt mottatt som en del av borgerskapet.
I 1808 ble han rådmann i byen men lønnen gikk etter avtale til den forrige rådmann Fyhn helt til 1816. Da Danmark avsto Norge til Sverige ved Kiel-traktaten i 1814 ble Mons spurt om sin mening. På nøytralt grunnlag sa han da at det fantes naturlige grunner til at Norge og Sverige hørte sammen. Det ble av de dansksinnede ikke tatt godt imot og han ble utsatt for spionasje og personlige angrep. Men da kronprins Carl Johan kom til byen i september 1815 fikk Mons audiens og prinsen fortalte at han lenge hadde kjent hans navn og ville nå gi uttrykk for sin takknemlighet. Ved avskjeden fikk han til sin kone et gullsmykke med diamanter. I 1817 fikk Mons fast stilling som politimester.
Under kroningen i 1818 kunne han ikke delta på grunn av en dårlig fot, men den nye kongen sendte en av sine kammerherrer som overrakte han en vakker sabel. Han ble også av kongens general overrakt ordensbånd og tittel som ridder. Hans kone fikk igjen gave, men det beste var at majesteten sendte sin livlege Edholm for å kurere hans fot.
Mye skjedde i hans liv. Han var gift tre ganger og hadde mange barn. I hans store etterslekt fins flere kjente navn. Bl.a. dikteren Jonas Lie som er hans tipp-oldebarn.
Det er historien om den ekte Espen Askeladd. En bondegutt som ble kongen av Trondhjem og som ble venn med borgerskapet og de kongelige. Han døde i 1827 og ble 70 år gammel.
(Teksten er avskrift av Jan Erik Slinds innlegg på Facebook-gruppen "Historiske Trondheim".)
- Mons var farfars far til dikteren Jonas Lie (1833–1908) og Erika Nissen (1845–1903)
Mons sine ekteskap, fra Store Norske Leksikon:
Gift 1) 6.2.1777 med Doret (Dorothea) Jonsdotter Wollan (f. 1746), ekteskapet oppløyst;
2) 17.10.1793 med Elisabeth Sofie Müller (15.2.1772–29.5.1810), dotter til kaptein Brostrup Müller (1731–1782) og Elisabeth Klingenberg (1735–1811);
3) 3.3.1811 med Anna Margrethe Hagerup (1768 (døypt 29.8.)–8.2.1840), dotter til stiftsprost Christian Frederik Hagerup (1731–97) og Anne Margrethe Cathrine Westermann (1736–1819).
|
-
Sidene drives av v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av .