| Notater |
- PRIVATE
- Jørn Fredriksen vokste opp på gården Eid Oppstuggu på Hølonda.
Jørns far, Fredrik Jørnsen, kom trolig utenfra bygda. Han var en mektig mann og fordelte sønnene sine slik: Jørn ble hjemme på Oppstuggu, Ola på Klefstad, Johan i Bortstuggu Restad og datteren Kari ble gift til Stenset.
Jørn Fredriksen bygslet gården Eid Oppstuggu på Hølonda etter faren fra ca. 1735. Han var også lensmann.
Den økonomiske situasjonen for Oppstuggu-folket var jevnt god så lenge de var leilendinger. De var en tallrik slekt, vidt forgreinet, og satte på 1700-tallet og første halvdel av 1800-tallet sitt tydelige preg på gården og bygda.
Jørn var gift to ganger, men hvem den første kona var vites ikke. Gift II med Anne Toresdatter, f 1708, d 1770. Hun ble 62 1/2 år. I tillegg hadde han et forhold til søskenbarnet, Anne Olsdatter, og fikk et barn med henne mens han var gift med Anne Toresdatter.
Jørn dømt for å ha «besovet sit Sødskende Barn»
Til sommertinget i 1738 var Jørn anmeldt fordi «hand som gift Mand har besovet sit Sødskende Barn» – Anne Olsdatter Skotterø, som tjente på Eid. Jørn nekta ikke, men ba retten være skånsom. Han hadde kone og 4 småbarn å sørge for, og sine «gamle afdagede og skrøbelige Forældre». Han var bygselmann på ein «slet og dyrlagt Gaard», og dersom retten dømte hardt, måtte familien hans «gandske Crepere». Mor til Anne, Kirsti Olsdatter Skotterø, ba om ein «Lemfeldig Dom» for datteren. Barnet hennes var bare 13 uker og Anne selv var et «Eenfoldig Menniske». Jørn ble dømt til «fiskelejene udi Nordmørs fogderi» for 3 år og halve boet hans skulle gå til kongens kasse.
Anne Olsdatter skulle være i «fiskelejene udi Nordland» i 3 år. De kunne ikke ha henne utpå Møre når Jørn var der.
Jørn Fredriksen kom tilbake etter å ha sonet straffen, og fortsatte som lensmann, som før. Han ble også tilgitt av kona for de fikk 6 barn etter denne hendelsen.
Jørn stevnet naboen – og vant
Høsten 1768 ble det holdt ekstrarett på Oppstuggu. Jørn Fredriksen hadde stevnet Anders Myren fordi Anders hadde satt opp gjerdet mellom gårdene slik at det gikk inn på Eids grunn.
Vitnene Even Skjegstadhaugen, John Jonsen Bjørset, Nils Strand og Ingebrigt Nestuggu var alle enige med Jørn i at det gamle grensemerket gikk langs Bekkdalsbekken.
Even, som i yngre år hadde vært tjenestegutt på Eid, sa at dette var det «rette og sanne» merket.
John fortalte at «det nye gjerdet som Anders Larsen har satt opp, har jeg aldri sett før». Han hadde ferdes der helt siden barndommen og mintes også hva gamle Tor Solem fra Nestuggu hadde sagt: at merket «skulle gå fra det øverste av Bekkdalsbekken til muren på Gråberget».
Nils fortalte at bestemoren hans hadde tjent på Eid i tolv år, at hun ble 88 år gammel, og at hun godt visste hvor grensen gikk.
Ingebrigt fortalte at han var født på Eid, og at faren hans alltid hadde sagt at grensen fulgte Bekkdalsbekken. Han la til at Myra-mannen hadde satt gjerdet «lenger mot sør, i retning av setra».
I retten ble det også lagt fram en kopi av delingsforretningen fra 1751. Sommeren etter ble saken tatt opp igjen. Da møtte både Anders Myren og hans jordeier, Lysholm, men de tapte ved forliket som nå ble inngått: «Det nye gjerdet som Anders Myren har reist, skal fjernes, og gjerdet som tidligere sto ved Bekkdalsbekken skal i stedet repareres og vedlikeholdes av begge parter.»
Om drifta av Oppstuggu
Av tiendelister og husdyrtall kan vi få et inntrykk av driften på Oppstuggu gjennom tidene. Havre var det viktigste kornslaget helt fram til slutten av 1800-tallet.
I 1607 betalte gården kongens tiende med 3 skjepper korn.
I 1628 hadde gården 6 kyr og 4 kviger.
I 1657 var besetningen 18 storfe, 3 geiter og 8 sauer.
I 1667 var det 6 skjepper bygg og 2 tønner havre.
På 1700-tallet ble det regnet med 6 melkekyr i tiendelistene.
I 1723 var utsæden 1 tønne bygg og 4 tønner havre, og avlingen var 30 lass.
I 1723 hadde gården 2 hester, 6 kyr, 4 ungdyr og 12 sauer.
I 1753 betalte Jørn på Oppstuggu 1 tønne bygg, 1 tønne halvbygg, 21½ tønne havre, 12 mark rug, 4 mark lin og 2 mark hamp i tiende.
Rundt 1800 ble det sådd 7–8 tønner korn årlig.
I 1845 var utsæden 1 tønne bygg, 2 tønner blandkorn, 9 tønner havre og 7 tønner poteter.
I 1802 fødde gården 13 storfe og 12 småfe.
I 1845 var det 2 hester, 17 storfe, 24 sauer og 2 griser.
Skifte og arv
Det ble holdt skifte etter Jørn Fredriksen høsten 1769. Husene på gården var i god stand, og økonomien var solid. Sønnen Ivar Eggen skyldte boet 20 riksdaler, sønnen Arnt Klefstad 10 riksdaler, Arnt Krokstad i Skaun 5 riksdaler, Gudmund Skotterø i Tømmesdalen 2 ort og 7 skilling for ei malttønne, og Simon Rekstad i Skaun 8 riksdaler og 3 ort for en hest.
Blant kreditorene finner vi Knut Jørnsen Nypan, enken etter Johan Arntsen under Nypan på Leinstrand, enken etter Jakob Hansen, og Fredrik, lensmann i Meldalen – alle folk fra distriktet.
Arven etter Jørn var på 280 riksdaler – en god arv for en leilending på kår, som en gang hadde fått «halvparten av sitt bo inndratt til Hans Kongelige Majestet» etter å ha blitt forvist fra bygda. Etter kona, Anne Toresdatter, som døde på våren etter, ble boet verdsatt til 68 riksdaler.
Med sønnen Mikkel Jørnsen nådde slekten høyden. Han var den siste bygselmannen på Oppstuggu. Mikkel kjøpte gården av Løkken Verk for 1550 riksdaler og fikk skjøte 6. januar 1802. Da bygde han sag i Sætra og drev godt i årene som fulgte. Kjøpesummen var høy, men det var gode tider med høye priser.
Da Jørn døde i 1769, overtok den yngste sønnen, Mikkel, gården. Sønnen Fredrik døde tidlig, Ivar kom til Egga i Skaun, og Arn måtte overta Klefstad etter farbroren for å redde gården for slekta. Døtrene ble gift til Otterstad i Skaun, Borten i Flå og Nergård Kolbrandstad.
Jørn og første kona fikk 2 barn (1. ekteskap):
Valborg Jørnsdatter Eid, d før 1769. Var hjemme i 1742. Bodde på Egga i Skaun.
Fredrik Jørnsen Eid, f 1723, d 1757. Ugift, ble 34 år.
Jørn og Anne Olsdatter fikk 1 barn (utenfor ekteskap):
Barn utenfor ekteskap med søskenbarnet Anne Olsdatter Skotterø:
Marit Jørnsdatter Eid, f 1738, gift med enkemann Ivar Arntsen Lufall.
Jørn og Anne fikk 9 barn (2. ekteskap)
1. Ivar Jørnsen Eid, f 1730, d 1771. Bonde på Nordigården Eggan i Børsa. Gift 1759 med Anne Olsdatter Krokstad fra Nergård, f ca. 1730, d 1814, som var gift II med Arnt Andersen. (Odds 3 x tippoldefar.)
2. Jøran Jørnsdatter Eid, f 1735, d 1822. Gift 1762 med enkemann Lars Fredriksen Borten i Flå.
3. Arnt Jørnsen Eid, f 1737. Gift med Siri Brønjølsdatter Kolbrandstad, Nergård. Se Klefstad.
4. Simon Jørnsen Eid, f ca. 1740, d før 1769. Konfirmert 1758.
5. Mali Jørnsdatter Eid, f 1742, d 11.02.1826. Gift 1766 med Ola Henriksen Otterstad i Skaun.
6. Berit Jørnsdatter Eid, f 1743. Gift med Ola Larsen Solem.
7. Per Jørnsen Eid, f 1745, d før 1769.
8. Mikkel Jørnsen Eid, f 1747, d 1836, 89 1/2 år. Han tok over gården da faren døde og fikk bygselbrev av Løkken Verks partisipanter 14. januar 1769, og skjøte av Verket 6. januar 1802. Gift i 1770 med Anne Evensdatter Sunnset, f 1751, d 1826, 74 år. De fikk 9 barn.
9. Kari Jørnsdatter Eid, f 1750, gift med Ola Brønjølsen Kolbrandstad, Nergård.
|