| Notater |
- Ola Evensen, f 1610, tok over Nergård Kolbrandstad etter sin far omkring 1646.
Olas far, Even Johnsen er den første av mine aner som var bruker på Nergård Kolbrandstad. Første gang faren nevnes var i 1634 og 12 år senere ga han gården over til Ola som var bruker fra omkring 1646 til 1680.
Før Olas far kom til gården, var den første kjente brukeren på Nergården en Jøsten fra omkring 1600. I 1615 var det en Lars som tok over gården og fra 1624–31 var det Arnt som var bruker. De to årene før Even tok over nevnes en Nils som bruker. Det er uvisst om han eller noen av de andre brukerne var i slekt med Ola.
I 1645 bodde følgende over 12 år i Nergården i tillegg til Olas far: kona, Ola, Beret, Mali, Siri og Even. I 1657 var det 19 storfe, 6 geiter og 10 sauer på Nergården, så det var en betydelig buskap der.
Bygde kirka på Krokstad
I 1681 var Ola og to av hans sønner, Even og Per, med å bygge kirka på Krokstad. Sønnen Per var byggmester og ledet byggingen, Ola og sønnen Even var tømmermenn.
Sønnen Per «Nypom» bodde på Nypan på Leinstrand, på gården som Ola og Lisbet Nypan hadde hatt. Lisbet var en av de siste «heksene» som ble dømt til døden med brenning i Trøndelag. Det er trolig at Lisbet var av slekta på Kolbrandstad. Under rettssaken i 1670 fortalte hun at hun «i sin Ungdom» var på Hølonda, der hun lærte bønnene hun brukte til trolldom.
Det er litt usikkert når Kolbrandstad ble delt, også når Nergård ble delt i Nergård og Megården. I 1435 finnes det spor etter flere bruk på gården. På 1500- og tidlig 1600-tallet var det 2–3 bruk, trolig Nergård, Oppigård og senere Megården. Nergård var den største delen i areal. Fra langt tilbake i tid skal det ha stått ei kirke på Nergårds-eiendommen. På midten av 1600-tallet var Ola Nergård ombudsmann for kirka, og trolig hadde denne tjenesten gått i arv fra mann til mann på gården.
Nergård hadde litt mindre kornavling og færre dyr enn Oppigård. På 1600- og 1700-tallet hadde gården vanligvis 5–7 melkekyr og sådde 4–5 tønner korn. Avlingen kunne være rundt 25–36 tønner i et normalt år. På 1800-tallet økte kornproduksjonen, og i 1835 sådde de både bygg, blandkorn, havre og poteter.
Krøttertallet var også noe mindre her enn på Oppigård. I 1657 var det 19 storfe, 6 geiter og 10 sauer. Ostetienda i 1711 var 16 skl., altså svart av 4 melkkyr, og John Nergård skal i 1723 ha hatt 2 hester, 5 kyr, 10 ungnaut og 6 sauer. 5–7 melkkyr var vanlig i 1700-åra.
Ola og Guru fikk 6 barn
1. Randi Olsdatter Kolbrandstad, f 1646, d 1700. Gift med Steffen Olsen Solstad i Skaun.
2. Per Olsen Kolbrandstad, f 1648. Bodde på Nypan på Leinstrand, på gården Ola og Lisbet Persdatter Nypan hadde hatt. Lisbet var siste «heksa» som ble brent på bål i Trøndelag.
3. Even Olsen Kolbrandstad, f 1650, d 1697. Tok over gården etter far sin i 1680. Gift med Siri Andersdatter Trotland. Hun var gift II med Ola Rasmusen, som overtok gården.
4. Ingeborg Olsdatter Kolbrandstad, d før 1711. Gift med Ola Ivarsen Mellingseter, f ca. 1658, d før 1731. Bondefolk på Mellingseter Nergård i Skaun. Barnløst ekteskap.
5. Marit Olsdatter Kolbrandstad, d før 1711. Gift på Leinstrand.
6. Anne Olsdatter Kolbrandstad. Gift med Nils Persen Solstad i Skaun.
|