Svend Andersen Lisbetseter^[1]

1604 - 1677  (73 år)

• Navn	Svend Andersen Lisbetseter
  Fødsel	ca. 1604	Lisbetsetra,Skaun,Trøndelag,Norge
  Kjønn	Mann
  Død	1677	Lisbetsetra,Skaun,Trøndelag,Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Occupation	Lisbetsetra,Skaun,Trøndelag,Norge
  	Bonde
  Reference Number	MH:I1450
  Person ID	I1375	Høves slekt
  Sist endret	20 Aug 2026

  
  

  Far	Anders Lisbetseter,   f. Skaun,,Trøndelag,Norge d. 1623, Lisbetsetra,Skaun,Trøndelag,Norge
  Mor	Lisbet Lisbetseter,   f. Skaun,,Trøndelag,Norge d. Ett 1645, Lisbetsetra,Skaun,Trøndelag,Norge
  Notater	Referansenummer: MH:F452
  Famile ID	F445	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	Gunhild _____,   f. 1612   d. 1695, Lisbetsetra,Skaun,Trøndelag,Norge (Alder 83 år)
  Notater	Referansenummer: MH:F436
  Barn	1. Marit Svendsdatter Lisbetseter,   f. ca. 1655, Lisbetsetra,Skaun,Trøndelag,Norge d. 1729, Lisbetsetra,Skaun,Trøndelag,Norge (Alder 74 år)
  Famile ID	F421	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	22 Des 2017

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - ca. 1604 - Lisbetsetra,Skaun,Trøndelag,Norge Død - 1677 - Lisbetsetra,Skaun,Trøndelag,Norge Occupation - Bonde - - Lisbetsetra,Skaun,Trøndelag,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Svend Andersen tok over Lisbetsetra da mora døde. Det var Svends mor som er opphavet til navnet på setra. Svend drev bruket fra ca. 1645 til ca. 1677. Da tok datteren, Marit, over. Hun var gift med Sjur Knutsen som var oppfostret på et av brukene på Byasetra. Da Svend tok over i 1645 var det registrert 15 personer på Byasetra og det var 3 bruk. I 1657 var det registrert 2 bruk, 2 hester, 9 kyr/ungnaut, 3 sauer og 2 geiter på Lisbetsetra. Også i 1667 var det 2 bruk og avlingen var 20 tønner havre, men det var bare 4 personer på setra. I 1660-årene svarte Svend 6 skilling i kvernskatt og Lisbetsetra var registrert som «vissere til Korn» enn det andre Byaseter-bruket. Brukene ligger 250–300 moh. Økende folkemengden på 1500-tallet førte til mangel på dyrkajord og den gamle setra til gården By i sør- og sørvestskråningene mot Venåsvannet ble derfor bosatt og skilt ut som egen gård. Allerede i 1610 var det to Byaseter-bruk. Det ene fikk senere navnet Lisbetsetra. Tidlig på 1600-tallet var Anders og Lisbet brukere på den ene parten av Byaseteren (Lisbetsetra). Om Lisbet Byaseteren (som hun ble kalt) var noe utenom det vanlige, vites ikke, men folkefantasien tok opp henne og gården i diktningen sin, og satte de inn i en lokal sagnkrets, som spant på seg mer og mer. At hun fortsatt vandrer rundt på Lisbetsetra er en av «sannhetene». I de første 1700-årene stod Lisbetseter-folket høyt på rangstigen i bygda, og var knyttet til det gamle Sims-folket og Bya-folket. Svend og Gunhild fikk 1 barn (som er kjent): Marit Svendsdatter Lisbetseter,K329+335+1179 f ca. 1655, d 1729. Tok over Lisbetsetra da faren døde og drev til 1720. Gift med Sjur Knutsen, f ca. 1647, d før 1727. (Odds 4 x tippoldemor.)

  
  

• Kilder

  [64417180] Per O. Rød, Skaunaboka: gards- og ættehistorie, bind 2, (Bygdebok), 390–391 (Troverdighet: 2).