Størker Størkersen Vold, Junior^[1]

Før 1610 - Ett 1645  (~ 36 år)

• Navn	Størker Størkersen Vold
  Suffiks	Junior
  Fødsel	Før 1610	Voll, Støren,,Trøndelag,Norge
  Kjønn	Mann
  Død	Ett 1645	Voll, Støren,,Trøndelag,Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Occupation	Voll, Støren,,Trøndelag,Norge
  	Bonde
  Reference Number	MH:I1463
  Person ID	I1387	Høves slekt
  Sist endret	21 Mai 2025

  
  

  Far	Størker Størkersen Vold, Senior,   f. Før 1559, Voll, Støren,,Trøndelag,Norge d. Voll, Støren,,Trøndelag,Norge
  Notater	Referansenummer: MH:F441
  Famile ID	F426	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Notater	Referansenummer: MH:F440
  Barn	1. Jens Størkersen Vold,   f. Voll, Støren,,Trøndelag,Norge d. ca. 1680, Voll, Støren,,Trøndelag,Norge
  Famile ID	F425	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	22 Des 2017

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - Før 1610 - Voll, Støren,,Trøndelag,Norge Død - Ett 1645 - Voll, Støren,,Trøndelag,Norge Occupation - Bonde - - Voll, Støren,,Trøndelag,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Størker Vold ble født på slutten av 1500-tallet, sannsynligvis på gården Voll på Støren hvor han nevnes som bruker først på 1600-tallet. Han døde omkring 1652 for da tok sønnen Jens over gården. Aner på Voll tilbake til 1520? Det finnes ingen sikre opplysninger om hvem foreldrene til Størker var, men sporene leder oss langt tilbake i tid. Allerede i Sølvskatten fra 1520 nevnes en mann ved navn Størker som var oppsitter på gården Voll. Nesten førti år senere, i Skipsskatten fra 1559, nevnes nok en Størker på Voll – kanskje var han sønnen hans? Siden navnet Størker er sjeldent, er det fristende å tro at det er en slektslinje som føres videre her. Mye tyder på at vår Størker Vold kan være en direkte etterkommer av den første Størker som ble nevnt i 1520. Først på 1600-tallet var det to brukere på Voll. Den ene var Størker. Han nevnes i lensregnskapene fra 1610 og utover til vi finner ham sammen med de andre voksne på gården i Koppskatten 1645: «Størcker Wold, hans høestrue, Jens Wold, Elli Wold, Berette Wold, Brønild Wold, Olle Wold». Den Jens som nevnes er Størkers sønn som tok over gården ca. 1652. Det er uvisst hvilket slektskap de andre personene har til Størker. På den tiden Størker ga over gården til sønnen Jens Størkersen var det blitt sagbruk i nærheten av gården. Det kunne skjæres tre stabler bord for året på «nedre Rebeck saug», men det var Anders Christophersen Schøller som eide sagbruket, og mennene på Voll fikk bare være med som arbeidshjelp. Men det var litt å henge fingrene i på gården, for i fjøset var det på den tiden over 20 naut og halvparten så mange småfe. Om gården Voll (kilde Støren. Gard og grend I, s 11–12) Voll hører til de eldste gårdene på Støren. Både gårdsnavnet og ulike jordfunn forteller dette. I 1811 fortelles det at det var to gravhauger på gården. I den ene ble det funnet et sverd med bagle og senere er det også funnet en spydspiss og et økseblad. Gaula har gjennom tidene herjet og gravd bort begge haugene og dermed fjernet alle faste fortidsminner som kunne fortalt om rydding i gammel tid. Voll er et naturnavn som skriver seg fra gressrike sletter der feet trives og bosettingen kan gå helt tilbake til eldre jernalder (500 år fvt til 500 år evt). Flommene i Gaula har vært en stadig trussel mot åker og eng, og det store leirfallet i 1345 da Kvasshylla like i nærheten raste ut, ødela mye i grenda. I 1698 er det oppsitterne selv som ordlegger seg i et brev om tilstanden, og da heter det om Gaula at den har gjort dem «stoer og ubodelig skade». Det gamle fellestunet lå lengst sør i grenda i nærheten av Klevstubekken som kommer fra Kvennvatnet. Men så grov elva seg innpå til gårdsfolket så det ene av brukene måtte komme seg unna. De flyttet nærmere Haga bru og bygde opp igjen alt sammen på den gamle «Vårvollen». Omsider måtte nok en huslyd bryte opp, og de flyttet over elva til den gamle «Volløya» der det hadde vært husmenn engang for lenge siden. Den tredje gården som gikk under navnet «Litjstu» ble liggende igjen på de gamle tomtene til Gaula tok bit for bit av åkerjorda, og krigshendingene i 1940 gjorde ende på husene som sto igjen. I gammel tid var «Våttån» på Vollberga en kjent vardeplass, og der gårdene lå rundt det gamle fellestunet lunet de bratte bergryggene godt for nordvesten. Der kan en fremdeles finne varmekjære vekster som hassel og alm.

  
  

• Kilder

  [S81] Hermann Aune og Jens Haukdal, Bygdefolk og bygdeliv i Støren. Gard og grend I, 1970, (Globus-forlaget a/s, Trondheim), 11–12, 15–20 (Troverdighet: 2).