Før 1610 - Ett 1645 (~ 36 år)
-
Navn |
Størker Størkersen Vold |
Suffiks |
Junior |
Fødsel |
Før 1610 |
Voll, Støren, , Trøndelag, Norge |
Kjønn |
Mann |
Død |
Ett 1645 |
Voll, Støren, , Trøndelag, Norge |
CREA |
10 Mai 2017 |
Occupation |
Voll, Støren, , Trøndelag, Norge |
Bonde |
Reference Number |
MH:I1463 |
Person ID |
I1387 |
Høves slekt |
Sist endret |
10 Nov 2024 |
Far |
Størker Størkersen Vold, Senior, f. Før 1559, Voll, Støren, , Trøndelag, Norge d. Voll, Støren, , Trøndelag, Norge |
Notater |
|
Famile ID |
F426 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
Notater |
|
Barn |
| 1. Jens Størkersen Vold, f. Voll, Støren, , Trøndelag, Norge d. ca. 1680, Voll, Støren, , Trøndelag, Norge |
|
Famile ID |
F425 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
Sist endret |
22 Des 2017 |
-
Hendelseskart |
|
| Fødsel - Før 1610 - Voll, Støren, , Trøndelag, Norge |
|
| Død - Ett 1645 - Voll, Støren, , Trøndelag, Norge |
|
| Occupation - Bonde - - Voll, Støren, , Trøndelag, Norge |
|
|
-
Notater |
- Det er sannsynlig at Størker Størkersen jr. vokste opp på gården Voll på Støren. Han er sønn av Størker Størkersen sen., men hvem mora var vites ikke.
Det ser ut til at det kan være hans farfar som er nevnt som oppsitter helt tilbake til 1520 på gården. Da er det en Størker som betaler sølvskatten det året. I skipsskatten 1559 figurerer en Størker på Voll – og det er nok Størkers far. For å skille de har jeg navngitt faren som Størker Størkersen sen.
Først på 1600-tallet var det to brukere på Voll. Den ene var Størker jr. Han nevnes i lensregnskapene fra 1610 og utover til vi finner ham sammen med de andre voksne på gården i koppskatten 1645:
«Størcker Wold, hans høestrue, Jens Wold, Elli Wold, Berette Wold, Brønild Wold, Olle Wold».
Omkring 1652 tok sønnen Jens Størkersen over, og alt da var det blitt sagbruk i nærheten. Det kunne skjæres tre stabler bord for året på «nedre Rebeck saug», men det var Anders Christophersen Schøller som eide sagbruket, og mennene på Voll fikk bare være med som arbeidshjelp. Men det var litt å henge fingrene i på gården, for i fjøset var det på den tiden over tjue naut og halvparten så mange småfe.
Om gården Voll (kilde Støren. Gard og grend I, s 11–12)
Voll hører til de eldste gårdene på Støren. Både gårdsnavnet og ulike jordfunn forteller dette. I 1811 fortelles det at det var to gravhauger på gården. I den ene ble det funnet et sverd med bagle og senere er det også funnet en spydspiss og et økseblad.
Gaula har gjennom tidene herjet og gravd bort begge haugene og dermed fjernet alle faste fortidsminner som kunne fortalt om rydding i gammel tid.
Voll er et naturnavn som skriver seg fra gressrike sletter der feet trives og bosettingen kan gå helt tilbake til eldre jernalder.
Flommene i Gaula har vært en stadig trussel mot åker og eng, og det store leirfallet i 1345 da Kvasshylla like i nærheten raste ut, ødela mye i grenda. I 1698 er det oppsitterne selv som ordlegger seg i et brev om tilstanden, og da heter det om Gaula at den har gjort dem «stoer og ubodelig skade».
Det gamle fellestunet lå lengst sør i grenda i nærheten av Klevstubekken som kommer fra Kvennvatnet. Men så grov elva seg innpå til gårdsfolket så det ene av brukene måtte komme seg unna. De flyttet nærmere Haga bru og bygde opp igjen alt sammen på den gamle «Vårvollen». Omsider måtte nok en huslyd bryte opp, og de flyttet over elva til den gamle «Volløya» der det hadde vært husmenn engang for lenge siden. Den tredje gården som gikk under navnet «Litjstu» ble liggende igjen på de gamle tomtene til Gaula tok bit for bit av åkerjorda, og krigshendingene i 1940 gjorde ende på husene som sto igjen.
I gammel tid var «Våttån» på Vollberga en kjent vardeplass, og der gårdene lå rundt det gamle fellestunet lunet de bratte bergryggene godt for nordvesten. Der kan en fremdeles finne varmekjære vekster som hassel og alm.
|
-
Kilder |
- [S81] Hermann Aune og Jens Haukdal, Bygdefolk og bygdeliv i Støren. Gard og grend I, 1970, (Globus-forlaget a/s, Trondheim), 11–12, 15–20 (Troverdighet: 2).
|
Sidene drives av v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av .