Notater |
- Ellev Persen vokste opp på gården Fløttan i Singsås hvor hans familie hadde vært brukere på i flere generasjoner. Det var broren til Ellev, Sigurd Persen, som tok over gården etter foreldrene. Sigurd var en merkelig mann, og ble med tida den mektigste i bygda og området. Han skulle være stridlynt, hard og egenrådig, med en ubøyelig vilje som fikk alt igjennom – og fikk tilnavnet «Gammel-Sjur».
Ellev Persen kom fra Fløttan da han fikk bygsel på Sørgården i 1649, men foreløpig på 1,5 spann, som «Ingbret overlot til ham», for 18 daler i førstebygsel. Året etter betalte Ellev, tiende av en avling på 14 tønner bygg og 15 tønner havre. I kvegskatten for 1657 ble det betalt for 19 storfe, inkludert hester, samt 4 geiter og 8 sauer.
Rundt midten av 1600-tallet ble de lokale navnene Østgård og Nordgård brukt om de to brukene på Singsås, men det er tvilsomt om dette var reelt. Det var trolig Sørgården og Nordgården den gangen også.
Da kong Fredrik 3. innførte eneveldet og det store salget av krongods startet, var både Sørgården og Nordgården pantsatt til Gabriel Marselis. På grunn av eldre eierforhold utviklet imidlertid de to brukene på Singsås seg i hver sin retning. Mens Nordgården fortsatt ble liggende under Bakke klostergods, ble Sørgården i 1662 solgt av kongen til lagmann Hans Mortensen Wesling, futen i Gauldalen Jens Pedersen (Randulf) og rådmann Boye Petersen (Friis). De kjøpte sju eiendommer i bygda, og denne handelen la grunnlaget for det som senere ble kjent som Hinsverkgodset. Vår Frue kirke hadde fortsatt landskyld av 12 marklag, det vil si av avlsbruket Tildran. Etter noen år trakk Wesling og Friis seg ut av kompaniskapet med Randulf.
Matrikkelkommisjonen i 1667 anslo en kornavling på Sørgården til bare 7 tønner bygg og 10 tønner havre, og at 7 melkekyr var tilstrekkelig. Kommisjonen la overraskende til at Ellev Persen hadde sagt opp bygselen, da bruket «befinnes ganske ubrukelig»! Hva som hadde skjedd med Sørgården i Ellevs tid sies ikke direkte, men landskylda ble satt ned til 1,5 spann, så det er trolig elvebrudd eller en tilsvarende naturhendelse – slik Nordgården senere fikk avslag i skyld for – som er årsaken her også.
Ellev stod fortsatt som bruker i 1670, men døde rundt den tiden. Enken Berit Persdatter, fra Sørgården Talsnes, død senest 1709, giftet seg for andre gang med John Ingebriktsen, født ca. 1645, levde i 1709, men var død før 1715. John var trolig sønnen til Ingebrigt Johnsen som hadde bygselen på Sørgården før Berit og mannen bygslet. Berits andre ekteskap var barnløst.
Soldaten Ola Persen, født ca. 1632, som bodde på gården i 1664 men døde året etter, var muligens bror til Berit.
Elev og Berit fikk 3 barn
Per Ellevsen Singsås, f ca. 1660, d . Gift med Gunnhild Kristoffersdatter, bondefolk på Villmannsøyen. (Margits 4 x tippoldefar)
Berit Ellevsdatter Singsås, f ca. 1640. Gift med enkemann Hans Persen Hinsverk, Bortstua.
Gunhild Ellevsdatter Singsås. Gift med Ingebrigt Jensen Hugås.
|