Fredrik Jørnsen Eid^{[1, 2]}

1658 - 1739  (81 år)

• Navn	Fredrik Jørnsen Eid
  Fødsel	1658	Eid Oppstuggu,Hølonda,Trøndelag,Norge
  Kjønn	Mann
  Død	1739	Eid Oppstuggu,Hølonda,Trøndelag,Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Reference Number	MH:I1476
  _FID	MP7W-Z63
  Person ID	I1443	Høves slekt
  Sist endret	13 Nov 2025

  
  

  Familie	Mali Olsdatter Skotterø,   f. 1663, Skotterø, Tømmesdalen,Melhus,Trøndelag,Norge d. Apr 1751, Eid Oppstuggu,Hølonda,Trøndelag,Norge (Alder 88 år)
  Notater	Referansenummer: MH:F447
  Barn	1. Jørn Fredriksen Eid,   f. ca. 1698, Eid Oppstuggu,Hølonda,Trøndelag,Norge d. 1769, Eid Oppstuggu,Hølonda,Trøndelag,Norge (Alder ~ 71 år)   2. Ola Fredriksen Eid Klefstad,   f. ca. 1700, Eid Oppstuggu,Hølonda,Trøndelag,Norge   3. Johans Fredriksen Eid,   f. 1704, Eid,Hølonda,Trøndelag,Norge d. 1775, Hølonda,,Trøndelag,Norge (Alder 71 år)   4. Kari Fredriksdatter Eid,   f. 1708, Eid,Hølonda,Trøndelag,Norge d. 1737, Stenset,Hølonda,Trøndelag,Norge (Alder 29 år)   5. Arnt Fredriksen Eid,   f. ca. 1710, Eid,Hølonda,Trøndelag,Norge d. 1785 (Alder ~ 75 år)
  Famile ID	F437	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	22 Des 2017

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - 1658 - Eid Oppstuggu,Hølonda,Trøndelag,Norge Død - 1739 - Eid Oppstuggu,Hølonda,Trøndelag,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Fredrik Jørnsen, f 1658, d 1739, ca. 80 år, tok over gården Eid Oppstuggu etter Knut Olsen i 1674. Han må være av folket på Eid ettersom han tok over bygselen i så ung alder, bare 16 år. Navnet hører ikke til i bygda og trolig var han sønnen til kona til Knut Olsen, f 1624. Dvs at Knut var stefaren til Fredrik. Knut hadde tatt over gården Eid ca. 10 år tidligere, like før 1665. Fredrik var gift med Mali Olsdatter, f 1663, d 1751, fra gården Skotterø i Tømmesdalen mellom Horg og Hølonda. Mali ble 88 år. Jørns far, Fredrik Jørnsen, kom trolig utenfra bygda. Han var en mektig mann og fordelte sønnene sine slik: Jørn ble hjemme på Oppstuggu, Ola på Klefstad, Johan i Bortstuggu Restad og datteren Kari ble gift til Stenset. Om gården Eid på Hølonda: (Omskrevet til bokmål fra Hølondboka) Det er ingenting som tyder på at Eid ikke er en av de eldste gårdene i bygda. På eidet mellom Gaustadvatnet og Ånøya ligger et trivelig sted å bo, både med tanke på terreng og jord. Våren kommer tidlig til Eids-gårdene, og landskapet er åpent. Åsene holder seg mer på avstand enn ellers i bygda. Topografisk sett var ikke Eid noen sentral gård i bygdesamfunnet, men det var relativt kort vei både til gårdene i Gauldalen og til Skaun. Vi kan anta at nabogårdene Skjegstad og Gaustad ble ryddet lenge etter at den første rydningsmannen slo seg ned på Eid. Gården var kanskje i flere hundre år den eneste bosettingen ved Ånøya og i den nordvestlige delen av bygda. Ikke minst understøtter navnet gårdens alder. Det naturlige, usammensatte navnet er et av de få gårdsnavnene som fortsatt brukes i ubestemt form. Gården fikk navn etter eidet mellom vannene – Eið. Uttalen er Eij, og i genitiv heter det Ess (for eksempel Esshaugen). Det er ikke funnet oldsaker der, men det skal ha vært gravhauger på Eid. Haugene ble planert bort under jorddyrking, men i 1927 var de fortsatt godt synlige. De lå i hellingen ved veien, rett nedenfor husene på Nestuggu, like under Storfuruhaugen, som i eldre tid ble kalt Gaustadhaugen, fordi man kunne se Gaustad derfra. Eid ligger om lag 150 meter over havet. I øst grenser gården til Skjegstad og Berg. I sør ligger Gaustadvatnet og Gaustad, med elva Bøvra som grense. I vest ligger Jåragårdene Restad og Klefstad. Eid grenser altså på tre sider til gårder med endelsen -stad. Inne i Rotåsen når eiendommen opp mot 300 meter over havet. Her lå den gamle Rotåsgården, som tidlig på 1600-tallet ble lagt øde og siden brukt som slåtteland under Eid. Senere kom husmannsplassen Rotåslykkja og flere slåttebuer og små hytter der. Grefssjøen var også et godt fiskevann. Den ble demt opp til sag- og kvernbruk, og senere for elektrisitetsverk. I nord grenser Eid til Myra og Ånøya. På Eid var det muligheter både for fiske og korndyrking, og senere ga skogen et viktig tilskudd til næringsgrunnlaget. Både kornet og fisken kan ha vært årsaken til den høye landskylden der før Svartedauden i 1350, slik vi har vitnesbyrd om fra Skjegstad så sent som rundt år 1700. Selv etter at skogen ble en viktig næringskilde, var fisken fortsatt verdt å regne med. Et kårbrev fra 1861 påla gården å levere en viss mengde fersk fisk til kårfolkene for hver våg som ble fisket. Gjennom tidene har mange hatt sitt utkomme på Eid. Gården hadde en stor tjenesteflokk, både drenger og tjenestejenter. Da proprietærene bygde sager, førte det til nye leveveier. Sagmesteren bygslet jord og bygde seg hus ved Eidssaga. Og her ved Eidåa, i «Saugstuen», bodde bygdas første moderne proletar – en mann som bare eide en liten stue og ikke et eneste husdyr. I 1801 hadde folketallet på Eid steget til 27 personer. Fredrik og Mali fikk 5 barn 1. Jørn Fredriksen Eid, f 1698, d. 1769, 72 år. Tok over gården Eid på Hølonda etter sin far ca. 1735. Jørn var lensmann. 2. Ola Fredriksen Eid, gift med Berit. De fikk 3 barn. Bondefolk på gården Klefstad og i Klefstadåsen på Hølonda. Bygselbrev 1736. I hans tid stod drifta på topp. 3. Johans Fredriksen Eid, f 1704, d 1775. Gift med Berit Olsdatter Estenstad, f 1718, d 1792. Tok over gården Bortstuggu Restad på Hølonda ca. 1740. De fikk mange etterkommere som med tiden fylte hele Sørbygda og Tømmesdalen. 4. Arnt Fredriksen Eid, gift 1763 med enke Anne Olsdatter Krokstad fra Skaun. Bodde på Mellingsetra i Skaun, senere på Krokstad. 5. Kari Fredriksdatter Eid, f 1708, d 1737. Gift med Nils Arntsen Stenset, f 1708, d 1767. Nils tok over gården Stenset på Hølonda etter faren ca. 1730. Nils var lensmann som faren. PRIVATE

  
  

• Kilder

  [3086684] Per O. Rød, Hølondboka, Gards-og ættehistoria, bind 1, (Bygdebok), 289 (Troverdighet: 2). [3086684] Per O. Rød, Hølondboka, Gards-og ættehistoria, bind 1, (Bygdebok), 385 (Troverdighet: 2).