1570 - 1650 (~ 80 år)
-
Navn |
Halvor Estensen Evjen |
Fødsel |
ca. 1570 |
Sør-Evjen, Horg, Melhus, Trøndelag, Norge |
Kjønn |
Mann |
Død |
ca. 1650 |
Sør-Evjen, Horg, Melhus, Trøndelag, Norge |
CREA |
10 Mai 2017 |
Occupation |
Bonde |
Reference Number |
MH:I500098 |
_FID |
G3RK-RGP |
Person ID |
I1450 |
Høves slekt |
Sist endret |
25 Nov 2024 |
Familie |
_____ d. Ett 1645, Sør-Evjen, Horg, Melhus, Trøndelag, Norge |
Notater |
- Referansenummer: MH:F500024
|
Barn |
| 1. Asbjørn Halvorsen Evjen, f. 1608, Evjen, Lundamo, , Trøndelag, Norge d. 1666 (Alder 58 år) |
| 2. Lensmann Halvor Halvorsen Evjen, f. 1615, Sør-Evjen, Horg, Melhus, Trøndelag, Norge d. Før 1690, Sør-Evjen, Horg, Melhus, Trøndelag, Norge (Alder 74 år) |
|
Famile ID |
F439 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
Sist endret |
22 Des 2017 |
-
-
Notater |
- Halvor vokste sannsynligvis opp på Sør-Evjen i Horg hvor hans far var bruker og lensmann. Hans far, Esten, nevnes første gang i 1620, men vi finner navnet Halvor også nevnt tilbake til 1521. Dette navnet er mye brukt på Evjen-gårdene, så det er sannsynlig at slekta har hatt tilhold der i lang tid.
I 1624 hadde Halvor tatt over etter sin far og dreiv gården til han døde ca. 1650.
I 1645 var det registrert følgende barn og eventuelt andre i husstanden over 15 år i Sør-Evjen: 1) Asbjørn, f ca. 1620. Mulig bruker i Krogstadbakken (se Busetnad og folkeliv i Horg, bind 2, s 625), senere sannsynlig bruker i Nord-Evjen. 2) Sivert. 3) Halvor, f 1615. Neste bruker. 4) Guri. %) Ingeborg.
Halvor og kona overlot Sør-Evjen til sønnen Halvor Halvorsen (f 1615, d 1690) og han ble lensmann som svigerfaren og bestefaren.
Om gårdene på Evjen i Horg
Det var flere gårder på Evjen på vestsida av Gaula, 1–3 km sør for Lundamo. All bosetting ligger nå (pr. 1992) nede på elvesletta, men tidligere var det flere boplasser oppe i den til dels bratte dalsida. Der lå også en gammel ferdselsvei.
Man kan gå ut fra at Evjen-gården skriver seg fra år 0–800. I høymiddelalderen på 11–1200-tallet var det høyst trolig minst to brukere på gården. Midt på 1300-tallet var det to katastrofer som rammet Gauldalen. Den store skadeflommen i 1345 og svartedauden noen år etter. Man kan gå ut fra at Evjen ble lagt øde etter dette. I Aslak Bolts jordebok fra 1430-årene er i alle fall Evjen ikke nevnt, men det kan hende at et ark av denne viktige originalkilden var revet ut. (i følge Busetnad og folkeliv i Horg, bind 4).
De første brukerne som nevnes er i 1521 hvor vi finner Halvor og Asbjørn. Halvor var trolig bonde i Sør-Evjen og Asbjørn på Nord-Evjen, men det kan også ha vært motsatt. Disse to navnene kom til å bli mye brukt på disse to gårdene. Sør-Evjen var den største gården. Dersom en legger skyldverdien til grunn, var den nesten dobbelt så stor som Nord-Evjen.
Sør-Evjen var en av de største gårdene i bygda. Lensmannen i bygda kom fra denne gården. Man kan spore vår slekt på gården tilbake til slutten av 1500-tallet og fram til rundt 1760. Da ble gården delt i Utstu og Oppstu.
Den første kjente brukeren fra vår slekt på Evjen er Halvors far, Esten (d ca. 1650). Esten satt som bruker der i 1620 og han var også lensmann.
(Kilde: Busetnad og folkeliv i Horg, bind 4, s 263–265).
Halvor og kona hadde to barn som er kjent
Asbjørn Halvorsen Evjen, f 1608,
Lensmann Halvor Halvorsen Evjen,K860+882 f 1615, d 1690. Tok over Sør-Evjen etter foreldrene. Gift med Marit Evensdatter fra Foss Nergården (f 1619, d 1707). (Margits 5 x tipp-oldefar)
|
-
Sidene drives av v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av .