Notater |
- Jens Persen vokste opp på gården Storset i Skaun. Det var bra økonomi på Storset og forfedrene hadde drevet gården gjennom flere generasjoner. Jens ble gift med enka på gården Lefstad, Gunhild Sjursdatter, og kom dit. Han var tredje mannen til Gunhild og dreiv gården fra 1720–1748. Da tok sønnen Per Jensen over og Jens tok seg kår.
Den første mannen til Jens sin kone døde ung i 1718. Angrim Ellingsen (f 1689) var den siste brukeren på Lefstad av det gamle Lefstad-folket. De hadde sittet på Lefstad i omkring 200 år. Angrim var bygselmann, men etterlot seg et bo til en verdi av 138 rdr. Enka Gunhild Sjursdatter giftet seg i 1719 med korporalen Ola Johnsen Sim (f ca. 1683, d 1719), som også satt bra i det økonomisk. Ola kom fra gården Sim i Skaun og var sønn til lensmann John Olsen Sim som er min 4 x tippoldefar. Men det ble et veldig kortvarig ekteskap, for Ola døde samme året.
I 1720 ble Jens Persen Gunhilds tredje mann da de giftet seg.
En del av inntektene på gården fikk de ved å ta ut tømmer fra gården – og levere kull til Svorkmohytta. Det var 3 smeltehytter der i tiden fra 1657–1844 og dit kom det kobbermalm fra Løkken kobberverk. Den ferdige malmen ble så transportert til Trondheim. l 1723 ble skogen på Lefstad karakterisert som god og Jens Persen leverte det året vel 10 lester kull til Svorkmohytta, og vinteren etter 27 lester.
Det ble etterhvert trangt økonomisk for Jens og Gunhild. Jens måtte omkring 1730 gi opp bygselen på halvparten av gården, til Ulve Ulvesen Husby. Halvparten Jens satt igjen med fikk navnet Sørgård Lefstad.
Jens gikk i sin «nød og tvang» til Olstad i Børsa og lånte penger av Hans Davidsen Svabø. Som mange andre klarte heller ikke Jens «de høye Kongeskatters udredslen», og hadde den «vandløkke» å miste to dragonhester etter hverandre. Han satt til sist eiendelene sine i pant til Svabø, m.a. halvparten i en dragonhest, 2 gårdshester, 6 kyr og 8 sauer.
På auksjon i 1746 solgte Friis-familien denne halvparten, men Jens hadde ikke økonomi til å kjøpe gården. Det ble derimot kreditoren hans, Hans Davidsen Svabø, som kjøpte, men pantsatte den til presten Peder Lycke i Melhus for 120 rdr. Jens satt fortsatt med bygselen på gården, men i 1748 ga han over bygselen til sønnen Per Jensen (f ca. 1721, d 1787) – og tok seg kår.
Årsaken til at sønnen tok over var nok at han giftet seg det året med Andi Larsdatter Syrstad. Per og kona Andi Larsdatter Syrstad fikk bare 3 år sammen. Hun døde i 1751 og han holdt straks skifte etter henne av bl.a. 3 hester, 1 føll, 2 kyr, 3 kviger, 2 okser og 5 sauer.
Per giftet seg på nytt i 1752 med enka på gården Hoset, Berit Andersdatter Hoset (født på Sørgård Krokstad ca. 1710, d 1784). Han flyttet da til Hoset, der de økonomiske kårene var bedre. Det var Pers søskenbarn, Simen Johnsen fra Lisbetsetra, f ca. 1722, død på Mo 1769, som tok over Sørgården. Han dreiv fra 1752–1767.
Da kona til Jens, Gunhild, døde i 1760 flyttet han til datteren på Oppigård Syrstad, og levde et heller fattigslig liv til han døde hos sønnen Per i Hoset.
|