Lisbet Lisbetseter^[1]

- Ett 1645

• Navn	Lisbet Lisbetseter
  Fødsel	Skaun,,Trøndelag,Norge
  Kjønn	Kvinne
  Død	Ett 1645	Lisbetsetra,Skaun,Trøndelag,Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Occupation	Lisbetsetra,Skaun,Trøndelag,Norge
  	Bondekone
  Reference Number	MH:I1484
  Person ID	I1485	Høves slekt
  Sist endret	14 Sep 2026

  
  

  Familie	Anders Lisbetseter,   f. Skaun,,Trøndelag,Norge d. 1623, Lisbetsetra,Skaun,Trøndelag,Norge
  Notater	Referansenummer: MH:F452
  Barn	1. Svend Andersen Lisbetseter,   f. ca. 1604, Lisbetsetra,Skaun,Trøndelag,Norge d. 1677, Lisbetsetra,Skaun,Trøndelag,Norge (Alder 73 år)
  Famile ID	F445	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	4 Nov 2024

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - - Skaun,,Trøndelag,Norge Død - Ett 1645 - Lisbetsetra,Skaun,Trøndelag,Norge Occupation - Bondekone - - Lisbetsetra,Skaun,Trøndelag,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Bilder

  Lisbetseter Skaun

  
  

• Notater

  Lisbet ble sannsynligvis født mellom 1570–80 i Skaun. Fødselsdatoen er ikke kjent, heller ikke hvem foreldrene var. Hun ble gift tidlig på 1600-tallet med Anders. Hun var bondekone på Lisbetsetra i Skaun. Lisbet var enke etter Anders og drev Lisbetsetra fra 1623 til 1645. Lisbet døde på Lisbetsetra, etter 1645. Det året hadde sønnen tatt over Lisbetsetra og det antas at hun døde kort tid etter. Hennes ektemann Anders døde i 1623, mer enn 22 år før henne. Da sønnen Svend tok over Lisbetsetra i 1645 var det registrert 15 personer og det var tre bruk. Som navnet tilsier var stedet opprinnelig ei seter. Den økende folkemengden på 1500-tallet gjorde at det ble mangel på dyrkajord i bygda, og den gamle setra til gården By i Skaun ble derfor skilt ut som egen gård. Lisbetsetra ligger naturskjønt og idyllisk til. Fra hovedhuset heller terrenget til alle kanter. Venåsvannet ligger nedenfor skråningene i sør- og sørvest. Det er også kort vei til Slemsjøene, Tortåsvannet, Rossvannet og Byavannet – og det er turveier til Alvåsen/Storlia og Grønlia/Utsikten. Allerede i 1610 var det to Byaseter-bruk. Det ene fikk senere navn etter Lisbet og ble kalt Lisbetsetra. Tidlig på 1600-tallet var Anders og Lisbet brukere på den ene parten av Byaseteren (Lisbetsetra) og de drev Lisbetsetra fra ca. 1610 til han døde i 1623. Lisbet fortsatte som driver og satt med bruket fra 1623, og så lenge hun levde. Hun levde ennå i 1645. Da ga hun over gården til sønnen Svend Andersen som var født omkring 1604. Lisbetsetra ble i årene 1885–90 bygd om til sanatorium av Dr. Eyvind Kraft. Etter at sanatoriet var nedlagt ble Lisbetsetra benyttet som spisested og kurssted med overnatting. Siden 2015 har det ikke vært drift der. Går Lisbet fortsatt omkring på setra? Opp gjennom årene har historiene om Lisbet og setra spunnet på seg mer og mer. Hun var nok en dame helt utenom det vanlige. Historiene har tydeligvis blitt fortalt med innlevelse og gitt fantasien stort spillerom. Lisbet har vært tema i dikt og sagn. Hvor spesiell Lisbet var vites ikke, men folkefantasien vil ha det til at det spøker på Lisbetsetra og at Lisbet er en av gjengangerne. Oldebarnet til Lisbet og Anders var en vrien kar I de skriftlige kildene er det oldebarnet til Lisbet og Anders, John Sjursen (Sivertsen) Lisbetseter,K164 som utmerker seg. John Sjursen er min 4 x tippoldefar. I de første 1700-årene stod Lisbetseter-folket høyt på rangstigen i bygda, og var knyttet til det gamle Sims-folket og Bya-folket. Dette var nok grunnen til at John Sjursen ikke kunne godta lensmannen Ivar Jøsteinsen K162 (min 4 x tippoldefar) på Oppigård By, en mann som var kommet inn utenfra. Søster til John hadde vært gift med Pål Olsen By K588 (min 6 x tippoldefar), men begge døde tidlig, og Ivar Jøsteinsen hadde tatt over alt etter dem. Det kom til voldsomme oppgjør mellom John og lensmannen, både i marka om markaslåtten og i tingstua. Folk måtte legge seg imellom og skille dem når de braket sammen som værst. Det var under en grensetvist mellom John og Ivar at lagmannen nektet å skrive navnet Kjerringbekken. Han løste floken ved å skrive Konebekken. John og Ivar krangla også om «Skogshugster eller Kulmille». John fór fram med «uerhørt Sværen og Banden og andre Ubekvemsord», og måtte i 1735 «udi Brøde» legge 2 dlr. til dei fattige i tinglaget og 3 dlr. 2 ort i sakskostnader – til «Advarsel - - - og her efter Dags at vogte sig for saadanne Skjenderier», som gikk ut over lensmannens «ærlige Nafn og Røgte». Sterke slektsbånd til Lisbetsetra Det gamle Lisbetseter-folket døde ut her i midten av 1780-årene, etter at de unge hadde reist, men slekta hadde gjennom barna til Sjur Knutsen K1178 (min 7 x tippoldefar) og til John Sjursen (min 4 x tippoldefar) spredd seg vidt. Lisbet og Anders er aner både til min farfar og farmor. Det er tre slektsgrener som fører til Lisbet og Anders. Lisbet og Anders hadde en sønn (som er kjent): Svend Andersen Lisbetseter, f ca. 1604, d 1677. Gift med Gunhild, f 1612, d 1695. Tok over Lisbetsetra da mora døde. Svend drev bruket fra ca. 1645 til ca. 1677. Da tok datteren, Marit, over. Hun var gift med Sjur Knutsen. (Odds 5 x tippoldefar.)

  
  

• Kilder

  [64417180] Per O. Rød, Skaunaboka: gards- og ættehistorie, bind 2, (Bygdebok), 388–390 (Troverdighet: 2).