Berit Jensdatter Skjærli^{[1, 2, 3, 4, 5]}

1731 - 1751  (20 år)

• Navn	Berit Jensdatter Skjærli
  Fødsel	1731	Skjærli, Støren, , Trøndelag, Norge
  Dåp	25 Nov 1731	Støren kirke, , Trøndelag, Norge
  Kjønn	Kvinne
  Confirmation	01 Des 1748	Støren kirke, , Trøndelag, Norge
  Død	1751	Grindahaugen rettersted, Støren, , Trøndelag, Norge
  	Halshugging
  		Grindahaugen rettersted Støren
  CREA	10 Mai 2017
  Reference Number	MH:I164
  _FID	KZVB-WFH
  Person ID	I155	Høves slekt
  Sist endret	3 Jan 2024

  
  

  Far	Jens Arntsen Skjærli,   f. 1704, Soknedal, , Trøndelag, Norge d. 04.1773, Skjærli, Støren, , Trøndelag, Norge (Alder 69 år)
  Mor	Gjertrud Evensdatter Soknes,   f. 1705, Oppstu, Soknes, Støren, Trøndelag, Norge d. 18 Jan 1750, Skjærli, Støren, , Trøndelag, Norge (Alder 45 år)
  Ekteskap	06 Jan 1728	Støren kirke, , Trøndelag, Norge
  Notater	Referansenummer: MH:F57
  Famile ID	F54	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - 1731 - Skjærli, Støren, , Trøndelag, Norge Dåp - 25 Nov 1731 - Støren kirke, , Trøndelag, Norge Confirmation - 01 Des 1748 - Støren kirke, , Trøndelag, Norge Død - 1751 - Grindahaugen rettersted, Støren, , Trøndelag, Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Bilder » Lysbildefremvisning		Skarprettersverd dypets Det var et tilsvarende sverd Berit ble halshugget med. Bildet er fra Oslo Politimuseets samling.
  		Link til dokumentarvideo om kvinner i Berits situasjon Utdrag fra dansk dokumentarserie om Danmarks historie. Denne videoen viser et eksempel hvor en kvinne var dømt for dølgsmål. Hendelsen er fra 1705, men samme lover gjaldt fortsatt da Berit ble dømt til døden i 1750. Norge lå under dansk styre på denne tiden og de samme lovene gjaldt her. Jens Arntsens datter, Berit Jensdatter (f 1731, d…
  		Link til Henrettelsespodden om Berit Jensdatter Henrettelsespodden er en podcast-serie laget av Kyrre Holm Johannessen og Torgrim Sørnes (forfatter og gynekolog, jobber som overlege på A-hus, men har skrevet flere bøker om henrettelser i Norge fra 1772–1876). I denne podcast-serien reiser de tilbake i tid for å gi et unikt innblikk i den mørkeste delen av Norges historie. De forteller om…

  
  

  Dokumenter

  Grindahaugen rettersted Støren

  
  

• Notater

  Berits forbudte kjærlighet Berits familie hadde godt utkomme Berit Jensdatter ble født på gården Skjærli på Støren. Hun var det 3. barnet til Jens Arntsen og Gjertrud Evensdatter. Foreldrene fikk 9 barn hvorav 7 vokste opp. De giftet seg 06.01.1728 og det første barnet, Olaug, ble født allerede vel en måned senere (døpt 29.02.1728). Så de hadde hastverk med å gifte seg for det var ikke lovlig å få barn før man var gift på den tiden. Strengt tatt var det ikke lovlig å ha samleie heller, men de slapp med en mild straff i og med at de var gift da barnet ble født. Samme året som Berits foreldre giftet seg kjøpte faren gården Skjærli av krongodset. Han fikk kongeskjøtet utskrevet den 11. august 1728 og satt da som selveier av gården som ligger på vestre side av Sokna mellom Støren og Soknedal. Berits far var tidlig selveier, de fleste bøndene i bygda var leilendinger som leide jorda av gårdeierne. Dette, sammen med at 7 av 9 barn vokste opp, tyder på at de hadde rimelig godt utkomme. Etter datidens målestokk vokste Berit opp i bra velstand på gården Skjærli. Hun ble døpt 25.11.1731 og konfirmert 01.12.1748 i Støren kirke. Da Berit var 19 år døde hennes mor og faren ble alene med den store barneflokken: Even 4 år, Ingeborg 6 år, Kjersti 11 år, Arnt 16 år og Guri 20 år. Hennes eldste søster, Olaug, var 21 år og gift med bonden på Bones Fremstu. Faren giftet seg på nytt året etter med Kjersti Larsdatter Brekk og de fikk 3 barn. Berit forelsket seg – og ble gravid I 1749, året før mora døde, kom det en stram kar til gården Skjærli som tjenestegutt. Det var Ole Estensen og han sjarmerte Berit og de ble kjærester i all hemmelighet. De bestemte seg for at de skulle gifte seg, men Berit visste at faren mente at tjenestegutten ikke var av høy nok rang til at de kunne gifte seg. Han hadde allerede sørget for at Berits eldste søster, Olaug, hadde giftet seg med odelsgutten på Bones Fremstu på Støren. Dette til tross så blomstret kjærligheten mellom Berit og Ola – og da mora til Berit døde i januar 1750 hadde kjærlighetsforholdet ført til at Berit var 3 måneder på vei. Dette holdt hun skjult for alle rundt seg inntil hun på seinvinteren betrodde seg til sin tante om at hun kanskje var gravid. Tanten satt ikke på hemmeligheten og nyheten spredte seg i bygda. Men Berit nektet for graviditeten når hennes søster, Guri, spurte henne om det. Faren gjorde henne arveløs Nyheten kom også faren for øre og han konfronterte henne og ba innstendig om at hun måtte fortelle sannheten. Faren lokket med at Berit skulle få alt godt om hun fortalte hva som hadde skjedd. Men Berit benektet at hun var gravid. Til slutt ropte faren til henne at han ikke trodde på hva hun sa og at han ville gjøre henne arveløs. «Det blir aldri noe folk av deg», freste han. Berit fortsatte å skjule svangerskapet helt til hun skulle føde. Den 15. juni 1750 var ei nabokone, Siri Løkken, og hennes sønn, Arnt, på besøk på gården for å tørke korn i badstua. Mens Arnt var i badstua hørte han at Berit skrek av smerte. Han fortalte etterpå at hun «bar seg ille og gråt». Berit fortalte at hun hadde så vondt over ryggen, noe som er et tegn på at barnet ligger med nesen opp i stedet for ned under fødselen. Det gjorde fødselen vanskelig for Berit. Senere forklarte hun at hun fødte stående – da barnet kom ut tok hun tak i hodet og trakk det ut og slengte det i bakken. Etterpå tråkket hun på hodet så den lille guttebabyen døde – og hun gjømte liket i en halmball. Berit nektet for å ha født Arnt fikk varslet mora om det han hadde hørt. Mora og Berits søster, Guri, fant etterhvert Berit og så at blodet rant fra under stakken hennes. Berit sa hun følte seg mye bedre nå og at det var blod fra menstruasjonen. Siri varslet så Berits far, Jens, men han vil ikke dra for å inspisere blodet på bakken. Berits søster og andre på gården slo seg ikke til ro med at blodet stammet fra menstruasjonen, så de kontaktet presten Berntoft i Støren. Presten vil ikke dra til Berit, men han innkalte to verdige, gifte kvinner i moden alder (matroner) til å dra på Skjærli for å undersøke Berit. 29. juni ankom de myndige damene, Birte og Karen, gården og Berit måtte la seg undersøke. De fant at hun hadde melk i brystene og konkluderte med at hun hadde født et barn. Betrodde seg til presten De fortalte presten at hun må ha født et barn og han dro til Skjærli og fortalte Berit hva han hadde fått høre. Han ba henne innstendig om å fortelle sannheten og det førte til at Berit tilstod overfor ham at hun faktisk hadde født et barn. Berit måtte deretter vise hvor barneliket lå. Det var flere med i følge da Berit tok de med ut på jordet hvor hun hadde gravd ned liket og lagt en steinhelle over. Da de løftet opp steinen fant de barneliket med knust hode. Berit ble tiltalt og rettssaken foregikk 19.08.1750 på hjemgården hennes. Aktor i saken var Edvard Meyer Ibsen som egentlig var fratatt retten til å drive som aktor pga mislighold av bl.a. økonomiske forhold. Men avskjedsbrevet fra kong Frederik V var ikke kommet fram da rettssaken gikk. Det gjorde ikke saken bedre for Berit at hennes forsvarer var Edvards bror, Fredrik Ibsen. Dømt til døden Rettsaken var hurtig unnagjort. Aktor mente hun hadde opptrådt «umenneskelig» og la ned påstand om dødsstraff ved halshugging, mens forsvareren mente at hun måtte skånes fordi hun var ung, dum og sjenert. Også presten Berntoft kom med gode skussmål om Berit som hadde vært snill og grei hele livet fram til den skjebnesvangre hendelsen. Etter rettssaken ble Berit arrestert for misgjerningen og satt i lensmannens fangenskap. Saken gikk deretter til lagtinget i Trondheim, men det forandret ikke resultatet. Der ble hun forsvart av hr. Krull som viste seg å ikke være noe bedre enn hennes forrige forsvarer, Fredrik Ibsen. Han hadde ikke brukt mye tid på å forberede seg, kanskje fordi han mente saken var avgjort og han hadde heller ikke betaling for å gjøre jobben. Det eneste forsvarerne var opptatt av var at de ikke gjorde så dårlig jobb at de fikk refs av kongen. Faren søkte kongen om «benådning» Rettsaken i lagtinget endte med at Berit ble dømt til døden og skulle henrettes med øks og hodet settes på stake. Berits far kom da på banen og søkte kongen om benådning. Han mente at hun måtte slippe å bli henrettet med øks, men at henrettelsen måtte skje med sverd. Videre at hun måtte bli begravd på kirkens grunn og at hodet ikke ble satt på stake. I følge Justismuseets nettside så var det å bli henrettet med sverd ansett som en mer høytidelig dødsstraff: «De fleste som ble henrettet i Norge, ble henrettet med øks, men noen ble henrettet med sverd før 1790-tallet. Å bli henrettet med sverd var opprinnelig et privilegium for de adelige. Det hendte også at dødsdømte av lavere stand kunne «benådes» til sverdet. Da slapp den dømte å ligge flat på magen under henrettelsen, men fikk i stedet knele eller sitte. Sverdet var også et våpen, ikke et redskap som øksa. Den henrettede som fikk sverdet skulle også bli gravlagt i hellig jord, og fikk normalt ikke tilleggsstraff som stakesetting.» Kong Frederik V innvilget farens søknad i et brev datert 18.12.1750. Jeg lurer på hvorfor ikke faren søkte om at livet til datteren måtte spares. Det virker jo som at kongen hadde vært i godlune like før jul. Han var kjent for å forsyne seg av livets gleder og var sikkert godt i gang med julebordssesongen. Berit henrettet med blikket mot «høyere makter» I slutten av februar 1751 ble Berit ført ut av cella og til retterstedet på Grindahaugen på Støren. Der ble hun møtt av skarpretter Johan Caspar Öhlstein med sverdet som skulle brukes til å kappe av hodet hennes. Halshugging med sverd var mye vanskeligere enn med øks, men Öhlstein var en erfaren og profesjonell skarpretter. Berit må sette seg på kne med hodet hevet og blikket mot de høyere makter. Nattmannen holdt hodet til Berit med håret, i det skarpretteren svingte sverdet og skilte hodet fra kroppen. Da henrettelsen var utført ble levningene fraktet til Støren kirke og Berit gravlagt i en umerket grav. Öhlstein fikk 11 daler, 8 ort og 20 shilling for jobben. Berits arv 19 daler, 3 ort og 8 shilling, som faren ikke hadde rukket å ta fra henne, gikk til statskassen. Ole mistet sin store kjærlighet – og sin sønn Barnefaren Ole Estensen fikk en bot på 12 daler for å ha «beligget» Berit. Det var mye penger for en tjenestegutt på den tiden, men han beholdt livet. Det er sannsynlig at Ole var oppriktig forelsket i Berit og hadde sett for seg å gifte seg med henne, men de ble begge et offer for svigerfarens avvisning fordi Ole ikke var av riktig rang. Hvor det ble av Ole vites ikke.

  
  

• Kilder

  [S129] Hermann Aune, Bygdefolk og bygdeliv i Støren. Gard og grend III, 1963, (Globus-forlaget a/s, Trondheim), 335–336 og 340 (Troverdighet: 2). [38935097] Sør-Trøndelag fylke, Støren, Soknedal, Horg, Budal i Støren, Ministerialbok nr. 687A02 (1747-1790), Konfirmerte 1747-1750, Side 274 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050519011376 (Troverdighet: 3). Støren kirke. Konfirmant nr 48 Berit Jensdtr Skjærlie [2633808] Sør-Trøndelag fylke, Gauldal, Tingbok nr. 2 (1743-1754), Rettsprotokollside, Side 253b-254a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090422370254 (Troverdighet: 3). [16599861] Kyrre Holm Johannessen og Torgrim Sørnes, Henrettelsespodden, https://www.facebook.com/henrettelsespodden/ (Troverdighet: 2). Henrettelsespodden er en podcast-serie laget av Kyrre Holm Johannessen og Torgrim Sørnes (forfatter og gynekolog, jobber som overlege på A-hus, men har skrevet flere bøker om henrettelser i Norge fra 1772–1876). I denne podcast-serien reiser de tilbake i tid for å gi et unikt innblikk i den mørkeste delen av Norges historie. De forteller om menneskene som ble dømt til døden og henrettet for sine forbrytelser. Historiene forteller hvem de var, hva de hadde gjort og hvordan de ble drept. De har utgitt 152 episoder om menneskene som ble sendt i galgen, druknet, brent, radbrekket eller la hodet på hoggestabben. En av episodene handler om min slektning, Berit Skjærli, som ble halshugd i februar 1751. Hun var datteren til min 3 x tippoldefar Jens Arntsen Skjærli. [S308] Ministerialbok Støren sogn, døpte (Troverdighet: 3).