Skriv ut Legg til bokmerke
Lars Torfinnsen Frøset

Lars Torfinnsen Frøset[1]

Mann 1639 - 1698  (59 år)

Personlig informasjon    |    Notater    |    Kilder    |    Hendelseskart    |    Alle

  • Navn Lars Torfinnsen Frøset 
    Fødsel 1639  Frøset, Byneset,Trondheim,,Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Kjønn Mann 
    Død 1698  Frøset, Byneset,Trondheim,,Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    CREA 10 Mai 2017 
    Occupation Frøset, Byneset,Trondheim,,Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Bonde 
    Reference Number MH:I1532 
    _FID L4MB-FZB 
    Person ID I1567  Høves slekt
    Sist endret 2 Okt 2026 

    Far Torfinn Finnsen Frøset,   f. 1595, Frøset, Byneset,Trondheim,,Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. Ett 1657, Frøset, Byneset,Trondheim,,Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 63 år) 
    Mor Anna   d. Frøset, Byneset,Trondheim,,Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Notater 
    • Referansenummer: MH:F467
    Famile ID F476  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie Jodda Olsdatter Høstad,   f. Byneset,Trondheim,,Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 1707, Frøset, Byneset,Trondheim,,Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Notater 
    • Referansenummer: MH:F466
    Barn 
     1. Karl Larsen Frøset Mjøset,   f. ca. 1660, Langørgen, Byneset,Trondheim,,Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 1734, Frøset, Byneset,Trondheim,,Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 74 år)
    Famile ID F475  Gruppeskjema  |  Familiediagram
    Sist endret 22 Des 2017 

  • Hendelseskart
    Link til Google MapsFødsel - 1639 - Frøset, Byneset,Trondheim,,Norge Link til Google Earth
    Link til Google MapsDød - 1698 - Frøset, Byneset,Trondheim,,Norge Link til Google Earth
    Link til Google MapsOccupation - Bonde - - Frøset, Byneset,Trondheim,,Norge Link til Google Earth
     = Link til Google Earth 

  • Notater 
    • Lars Torfinnsen vokste opp på gården Frøset på Byneset. Han var tredje generasjon av mine aner på gården. Det har vært boplass der siden steinalderen, mens dagens gårdsbosetning ble etablert for over 1000 år siden.

      Lars Torfinnsen hadde i mange år vært gårdmann på hjemgården til kona, Høstad, før han flyttet hjem til Frøset.

      Frøset ble utlagt til dragonkvarter i 1689. Da Lars sin niese, Randi Olufsdatter (datter til hans søster Karen Torfinnsdatter), ble gift med dragon Anders Knudsen Haugum, ble det til at Lars og dragonen bygslet gården sammen en tid. Det nevnes at dragonen bygslet gården mellom 1691–1694. Dette førte til en «indre strid» i familien om bygselen som de forsøkte å løse på minnelig vis. Ønsket om å beholde gården i slekten gjorde at de satte alt inn på å skape fred og ro, og at dragonen måtte finne seg i å bygsle gården sammen med Lars.

      Lars døde i 1698 og fra da satt dragon Anders alene med gården til sin død i 1703. Enken Randi Olufsdatter tok da over bygselen til hun døde i 1707, da tok Lars sin søster, Anne Torfinns­datter over. Hun satt med gården fra 1712 til 1723 da Lars sitt barnebarn, Gudmund Karlsen Frøset, f 1698, d 1758, tok over bygselen. Han kom til gården i 1717 som ny dragon, 19 år gammel. Gudmund fikk kjøpt gården i 1724 og ble dermed den første selveieren på Frøset fra vår slekt.


      Lars sin farfar min første kjente ane på Frøset
      Lars sin farfar, Finn Frøset, d 1609, er min første kjente ane på Frøset. Han var bonde på Frøset fra 1592 til han døde omkring 1609. Fra 1609 var det Lars sin farmor, enken Gjertrud, som bygslet gården til ca. 1630. Hun overlot gården til sønnen, Torfinn Finnsen, f 1595, d etter 1657, som er Lars sin far.

      Faren betalte koppskatten i 1645 med 2 spand benefisert Trundhiembs gård, dvs lensherrren og Trondhjems Hospital eide 1 øre. I 1657 opplyser kvegskatten at gården hadde 2 hester, 15 kyr, 10 geiter og 12 sauer. Faren må ha dødd kort tid etter for i 1660 hadde Lars sin søster, Karen Torfinnsdatter, tatt over bygselen. Det er hennes mann, Oluf Arentsen Flak, som er innført som bygsler og oppsitter fram til 1683.

      Det er mulig Lars tok over bygselen fra da, men at søsteren og mannen fortsatt bodde på gården til de døde.


      Dateringen av gårdsnavnet Frøset er, som for de andre set-navnene, perioden fra 600–1000.

      På Frøset er det gjort interessante arkeologiske funn fra steinalderen. Rester etter en steinalderboplass litt ovenfor dagens gårdstomt, vitner om at noe av den tidligste bosetningen i bygda har vært i dette området. Denne 8–10 000 år gamle boplassen kan likevel ikke settes i direkte sammenheng med den gårdsbosetningen som ble etablert der, trolig i det første årtusenet av vår tidsregning. Av arkeologisk materiale kan det ellers nevnes at det er registrert en gravrøys med hellekammer på gården, i tillegg til flere gravrøyser. Disse er datert til eldre jernalder. Ettersom navnegården Frøset trolig stammer fra yngre jernalder, er det rimelig å se det arkeologiske materialet i sammenheng med at Frøset opprinnelig har vært del av et eldre, større gårdsvald. Trolig er det fra gården Hoem at det i yngre jernalder har blitt skilt ut nye bruk, deriblant Frøset.

      Byneset hørte opprinnelig til Orkdølafylke. Det må antas at lendermannen Sigurd Ulstreng, som bodde på Viggen i Børsa i årene 1103–1130, har vært eier av jordeiendommer på Byneset, bl.a. Frøset og Langlo i Nes og Langlo skipreide, og at han la disse jordeiendommene til klosteret som han grunnla på Holmen utenfor Nidaros kloster i denne tiden. Klosterets abbeder bygslet bort jordeiendommene til leilendinger, munker fra klosteret, som dyrket jorda og dreiv med gartneri. En kan enda se spor etter dette på Frøset. Landskylden av Frøset var 2 spann, den 3-årlige avgift til klosteret 1 «slagtnøt» .

      Så kom reformasjonen år 1537. Kongen tok alt jordegods som tilhørte klostrene, og senere står Kongen som eier av Frøset med landskyld 2 spann. Bortbygselen av gården ble ordnet av Kongens foged.

      Den første bygsleren av gården som tilhørte Munkholmen kloster er nevnt ved innkreving av sølv-skatten i 1519. Gårdmannen het Geving, og han fortsatte som bygsler etter at kongen overtok klostergodset ved reformasjonen i 1537. Bygselavgiften 2 spann smør og et «slagtnøt» ble levert til kongsgården i Trondheim.

      Joen Frøset var bygsler i tiden 1548 til 1592. Av de forskjellige skattelister i denne tiden går det fram at han betalte skipsskatt til Nes skipreide med 1 daler. Likeledes betalte han landskyld for gården til kongen, som var eier av Holmen jordegods, og landskyld til Hospitalet i Trondhjem av 1 øre, det før nevnte Hoemsøret.

      Frøset var i 1661 skyldsatt til 2 spann 1 øre, og gården var krongods.


      Sete for Frøy
      «Frøset er invigd til sæte for Frøy, årsvokterens gud og lykkeskipets eierman; så her har vi en ældgammel gård for os. Den ligger også nede ved sjøen bent for fjordgapet ut til Agdanes.
      Den man, som først tok bustad her og la namn på rummet, var vist en av hine fredelskende mæn, som helst sysled ute på aker og eng liksom Sigurd Syr og bad til Frøy om grøde.» Kilde: «Nes eller Bynes» fra 1894 av lokalhistorikeren O. J. Høyem.


      Tre slektsgrener stammer fra Frøset
      Foreldrene til Lars fikk 8 barn og 3 av disse er mine aner. I tillegg til Lars er to av hans søstre mine aner:
      Karen Torfinnsdatter Frøset, f 1626. Se Kekulé 1435. Gift med Oluf Arentsen Flak, f 1626, d 1693.
      Helle Torfinnsdatter Frøset, f 1628. Se Kekulé 1415. Gift med Torger Olsen Løvset, f 1624, d 1705, bondefolk på Løvset, Byneset.


      De fikk en sønn (som er kjent):
      Karl Larsen Mjøset, f ca. 1660, d 1734. Bonde og lagrettemann. Tok over bygselen av Mjøset mellom 1683 og 1690. Gift I med Randi Gudmundsdatter og II 1703 med Randi (Ragnhild) Andersdatter Megård, f 1677.

  • Kilder 
    1. [61590096] Ole Arnfinn By, Arne Håbjørg, Martin Husby, Byneset Bygdebok, bind 2, (Bygdebok), 194–195 (Troverdighet: 2).



Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.

Redigert av Per Otto Høve.