| Notater |
- Hans var bonde på gården Østhus i Soknedal. Det er ukjent om han vokste opp der eller hvor han kom fra. Hans ble hele 92 år gammel.
I følge Amund Helland (Norges Land og Folk XIV, Søndre Trondhjem Amt, Soknedalen Herred, side 307) er betydningen av navnet blitt feiltolket: «Øfsthus, feilaktig skrevet Østhus, kommer ikke af austr, øst, men af Efsti. Øfsti, øverst.» Han mener at navnet henspeiler på at gården ligger øverst og dermed burde hete Øftshus.
Sagnet sier at Øfsthus er en part av den gamle storgården Vagnhella – Vagnill. Joen Erikson Jamt har notert i 1672 etter informasjon av Arne Thoresen Hasselbraut, 86 år og Arne Bersvendsen Solberg, 84 år, at Øfsthus er ryddet og bygd «udj deris salige Faders Tiid och haver hand kiendt dem som disse Gaarder haver opbygd». Rydningsmannen var ein kar som het Vevlich på Øfstehus. Gården må derfor være ryddet og bygd etter 1530.
Fra rundt 1650 ser det ut til å ha vært to bruk, og begge ligger under Prestebolet på Støren. Matrikkelen 1667 har to bruk med samme skyld, 1/2 spann. Da skoskatten ble pålagt 1711, hadde Bjørns sønn, Ole Hansen, dreng og taus gående på gården. Drengen fikk 6 Rdr. 2 ort og tausa 2 Rdr. i årslønn.
Det er bare én bruker på Østhus i 1718 da karolinerne kom til gårds. Også der tok Armfeldts soldater for seg da de plyndret gårdene på vei tilbake til Sverige senhøsten 1718. På tinget i 1719 var skadetaksten 28 dlr. 8 skl.
Hans Bjørnsen og kona (hette trolig Berit) hadde 5 barn:
1. Bjørn Hansen, f ca. 1670, d 1736. Gift 1697 med Guru Sjursdatter Bordal, f 1670, d 1730. Bønder på Bordal.
2. Ingeborg Hansdatter, f ca. 1670, d 1724. Gift 1713 med Endre Evensen Nyhuus, f 1665, d 1741. Bønder på Nyhus.
3. Marit Hansdatter, f ca. 1671. d 1759. Gift 1705 med Even Sjursen Sveum, f 1673, d 1720. Bønder på Sveum.
4. Ole Hansen, f 1673, d 1719. Gift 1702 med Siri Nilsdatter f 1677, d 1743. Tok over gården etter foreldrene til Ole. Bønder på Østhus.
5. Berit Hansdatter, f 1679, d 1735. Gift 1703 med Arnt Jensen Skjærli, f 1681, d 1754, kvartermester og bonde i Skjærli og på Estenstad.
- Tekst bearbeidet av ChatGPT:
Østhus
Østhus er det gamle matrikkelnummeret 369 med gammel skyld på 1 spann. I dag er gården registrert som gnr. 99, bnr. 1 med skyld på 5,97 mark. Navnet har gjennom tidene vært skrevet både Øfsthus og Østhus, og uttalen har vært «æffstus». I eldre kilder finner vi skrivemåtene Østhus (1590), Østhuus (1607), Orhus (1620), Øffsthuus (1664) og Østhuus i flere matrikler fram til 1723.
Ifølge Oluf Rygh betyr navnet «den øverste gården», avledet av det gamle navnet Øfstahus. Han mente at navnet måtte forstås som den øverste av flere deler av en eldre gård. Amund Helland påpekte senere at navnet ikke kommer av «øst», men av Efsti eller Øfsti, som betyr «øverst». Det eldste navnet kan derfor ha vært Efstihus eller Efsthus.
Et gammelt sagn forteller at Øfsthus opprinnelig var en del av storgården Vagnhella eller Vagnill. I 1672 skrev Joen Erikson Jamt ned opplysninger fra Arne Thoresøn Hasselbraut, 86 år gammel, og Arne Bersvendsen Solberg, 84 år. De fortalte at Øfsthus var ryddet og bygd i deres fedres tid, og at de hadde kjent mennene som først bygde gården. Rydningsmannen skal ha hett Vevlich på Øfsthus. Gården må derfor være ryddet etter omkring 1530. Den samme mannen, Weglich på Østhus, betalte skapsskatt i 1559 som fullgårdsmann.
I 1590 svarte gården leidang med 6 mark smør og et halvt pund mel. I 1607 la Erik to skjepper korn i tiende. I 1610 betalte han 10 daler i skatt, og i 1620 én ort i kvernskatt. Erik står fortsatt som fullgårdsmann i leilendingsskatten i 1630 med 20 daler, men samme år nevnes også ødegårdsmannen Erich på Lille-Østhus med 1 daler.
Da koppskatten ble innført, er følgende personer oppført på Østhus: Erich, hans hustru, Sire, Olle og Ingebore. I tillegg nevnes husmannen Kiersten samt Erich og Ingri. Hver person betalte 8 skilling, slik fullgårdsfolk var pålagt.
I 1650 var gården kommet under Herr Niels Støren. Kvegskatten i 1657 viser at Erich eide 11 hester, 4 kyr, 4 geiter, 4 sauer og svin, og betalte 1 riksdaler og 4 skilling i skatt. Olle hadde 9 hester og kyr, 3 geiter, 4 sauer og svin, med skatt på 3 ort og 10 skilling.
Fra denne tiden ser det ut til at gården var delt i to bruk, begge under prestebolet på Støren. Også Matrikkelen fra 1667 viser to bruk med samme skyld, et halvt spann hver.
Sannsynligvis var Hans Bjørnsen bruker på den ene halvparten fra 1660-årene til sønnen Ole Hansen tok over tidlig på 1700-tallet. Sønnen giftet seg i 1702 og var nok med å drive gården da. Hans var godt opp i 60-årene da.
Da skoskatten ble innført i 1711, hadde Ole Hansen både dreng og tjenestejente på gården. Drengen fikk 6 riksdaler og 2 ort i årslønn, mens tjenestejenta fikk 2 riksdaler.
I 1712 betalte Hans Bjørnsen krigsskatt, men i dagskattlisten fra 1713 står han oppført som forarmet og fritatt for skatt. Han var trolig kårmann på Østhusbruket da.
Under Armfeldts felttog i 1718 tok soldatene forsyninger hos ham, og skaden ble taksert til 5 riksdaler, 2 ort og 8 skilling på vårtinget året etter. Da stod han oppført på bruket sammen med sønnen Ole.
I 1718 var det bare én bruker på Østhus, Ole Hansen, da karolinerne kom til gårds. På vårtinget i mars 1719 ble den samlede skaden taksert til 28 riksdaler og 8 skilling.
Ole Hansen Østhus brukte hele spannet av Østhus gård i 1720. Ved matrikkelframlegget i 1723 var det enken som sto som bruker av gården.
|