Arent Bjørnsen Gimsen^[1]

- 1664

• Navn	Arent Bjørnsen Gimsen
  Kjønn	Mann
  Død	ca. 1664	Gimsen, Bindal, Nordland, Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Reference Number	MH:I1592
  Person ID	I1634	Høves slekt
  Sist endret	22 Des 2017

  
  

  Notater	Referansenummer: MH:F479
  Barn	1. Anne Arentsdatter Gimsen,   f. Gimsen, Bindal, Nordland, Norge d. ca. 1696, Gimsen, Bindal, Nordland, Norge
  Famile ID	F489	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	22 Des 2017

  
  

• Hendelseskart

  Død - ca. 1664 - Gimsen, Bindal, Nordland, Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Hvem Arnt Bjørnsen var gift med, veit vi ikke. I hans brukertid på Gimsen, gnr 9, bnr 11/12, var det en periode to brukere. Han brukte gården sammen med Kolbjørn, som var nevnt som ødegårdsmann i 1643. Dette stemmer dårlig med den høye skylda som gården var satt i. Kolbjørn flytta, og Arnt fikk bygsla det øret han hadde brukt. For dette betalte han 4 rdl. På slutten av Arnt sin brukertid hadde landskylda stabilisert seg på 1 øre 12 mål. Selv dette er mye når en ser på beskaffenheten av gården. I følge Bindal Bygdebok var Arnt bruker fra 1647 til han døde ca. 1664. Da Arnt døde giftet enka seg med en Sven. I 1665 har han to stesønner hos seg. Ellers har vi ikke flere opplysninger om enka etter Arnt og Sven. Det er sannsynlig at neste driver var Arnts datter, Anne Arntsdatter. Hun var gift med Torber Jonsen og de var drivere fra 1678–1719. Brukere på Gimsen Bruk 1 1 Torber Jonsen 1678-1719 2 Henrik Johansen 1719-1727 3 Anders Olsen. 1727-1749 4 Hans Andersen. 1749-1771 5 Anders Hansen 1771-1782 6 Kristen Jakobsen 1782-1783 7 Kristen Hansen 1783-1820 8 Hans Kristensen 1820-1842 9 Ingebrigt Ingebrigtsen 1842-1891 10 Hartvig Ingebrigtsen 1891-1926 Rudolf Hartvigsen 1926-1970 Alf Hartvigsen 1971- Bruk 1. Torber Jonsen var første gang gift med Anne Arntsdatter. Hun var sannsynligvis datter av Arnt Bjørnsen. Torber og naboen Jørgen Sjursen ble innblanda i drapsaffæren i Melstein 1692. Drapsaffæren i Melstein Melstein går for å være en av de mest marginale gårdene i Bindal, der den ligger 7 km rett ut fra Otervika på ei snau og berglendt øy. I kveldinga en februardag i 1692 kom det 4 menn med en fembøring til Melstein. Mennene søkte ly for natta og fikk overnatte i ei høyløe på øya. Før de la seg til å sove hadde de tatt på land alt pargaset (reisegods og oppakning). Fristelsen ble for stor for oppsitterne Anne og Sjur til å sikre seg eiendelene mennene hadde med seg – og de bestemte seg for å ta livet av dem. De overmannet dem mens de sov og slo de brutalt ihjel med øks. Et par uker senere kom Torber Jonsen og Jørgen Sjursen fra Gimsen på besøk og fikk fortalt av Sjur at de hadde funnet noe vrakgods. De ble enige om å holde dette skjult og dele utbyttet – til tross for at alt vrakgods ble regnet som kongens eiendom og skulle leveres lensmannen. Jørgen Sjursen og Torber Jonsen Gimsen ble dømt til å betale 6 lodd sølv for å ha kjøpslått med røvere og drapsmenn. Anne og Sjur Etter at Anne Arntsdatter var død, ble det holdt arveskifte etter henne i 1696. Skiftet hadde en brutto på 59 rdr. og 3 ort, og åbota var på 4 rdr. Skiftet viser at Anne og Torber hadde 3 kyr, 5 sauer og 1 vær. I boet fantes en gammel åttring og to gamle seksringer. Tilbehør var et nytt åttringssegl og et seksringssegl. Videre var det 3 sildegarn. Den største posten i boet var tørrfisk for 20 rdr. Samme år som det ble holdt skifte etter mora, ble dattera, Karen, dømt for å ha avla barn med gift mann Kristen Jonsen fra Åkvika. For dette ble hun dømt til å betale 2 rdr. i bot. Verdien av morsarven var på 2 rdr. og 18 sk. Like etter at Anne var død. ble Torber gift II med Trine Hansdatter Busch fra Helstad. Fra dette ekteskapet er det registrert fire barn. Torber døde i 1719. Samme året som Torber døde giftet enken, Trine, seg II med Henrik Johansen. Det er ikke registrert barn i dette ekteskapet. Etter at Trine døde, giftet Henrik seg på nytt og flyttet til Ytterkvaløya på Sømna. Henrik hadde i 1723 3 kyr, og 3 småfe. Utsæden var på ei halv tønne blandkorn. Anders Olsen var første gang gift med Kirsti Torbersdatter, datter til Torber Jonsen. Han fikk bygselbrev på 18 mkl. i 1739. I koppskattelista fra 1744 er det angitt at Anders hadde kreatur og sjøredskap for 7 rdr. Gjelda var på 13 rdr., og det fantes 8 tønner sild og å våger tørrfisk. Anders Olsen ble gift andre gang i 1745 med Karen Olsdatter. Hans Andersen var sønn av Anders Olsen og Kirsti Torbersdatter. Han var gift med Dortea Svensdatter fra Bangstad. I Anders sin tid var forholda nokså beskjedne. Etter det har det gått framover, og skiftet etter Dortea viser solid velstand. Forlis Høsten 1783 skjedde den værste ulykka på sjøen noensinne i Bindal. Det var et følge på 9 personer på tur fra Gimsen til Solstad for å døpe et barn. Båten de var i kollsegla, og alle omkom sammen med dåpsbarnet. Året etter ble det holdt skifte etter Dortea. Hans og Dortea var kårfolk da Dortea omkom. Boet hadde en brutto på 297 rdr. 2 ort og 15 sk. Da utgiftene var trekt i fra, var det igjen verdier for 233 rdr. og 6 sk. til deling mellom arvingene. I boet etter Dortea fantes det litt av hvert. Der var en gammel garnbåt med mast, segl og tilhørende tau og dregg for 14 rdr. Videre fantes det en åttring med segl, dregg og tau for 7 rdr. og 2 ort. Det kan ha vært en av disse båtene som ble brukt på den ulykksalige kirketuren. Den siste båten i boet var en seksring med mast, segl og videre tilbehør til 3 rdr. Av fisk var det 8 våger rundfisk til 5 rdr. 2 ort. og 18 sk. og 9 våger råskjær til 5 rdr. og 1 Om gården Gimsen Gimsen er den ytterste gården i Bindal. Den ligger godt og vel 9 nautiske mil nordvest av Oterneset på linje med Horta, og like sør for Horsværet. Det ble sagt at da Vårherre hadde skapt jorda, vaska han sand og grus av hendene, og dette ble til den norske skjærgården. Den delen som hører Bindalen til og som Gimsen er en del av, består av en smal korridor på litt over 4 nautiske mil. Gårdsvaldet er en ansamling lave øyer og holmer der to har vært bebodd. Det er øya Gimsen og Heimlandet i Terjan. Gimsen ligger så langt til havs at den er vanskelig å se fra fastlandet. Vegetasjonen består utelukkende av gress og urter. Gården er i dag fraflytta. Den siste familien reiste derfra i 1968. Gården ble tatt opp en gang først på 1600-tallet Første gang den er nevnt, er i skattemanntallet i 1625. Fra forrige århundre og framover hørte gården til den såkalte Øerne krets. Denne skolekretsen bestod av en del øyer i Bindal og Sømna kommune. Skyld og bruksdeling Gården var med ett unntak udelt fram til 1678. Da ble gården delt i to like store bruk. Skylda var fra gammelt av satt skyhøyt. I 1630 var den på 3 spann, langt over noen annen gård i Bindal. Dette må nok skyldes ei sterkt overdreven tro på betydningen av fisket. Året før ble Asbjørn Gimsen nevnt spesielt i skatteklagen fra allmuen i Bindal i 1629: «Asbjørn Gimsen boer udi en liden holme ude til hafs udi stor elendighed». Ennå så seint som i 1658 var skylda satt til 3 spann. Som en kuriositet kan nevnes at det er nesten like mye som for Leknes på Leka. I 1661 var skylda på 2 spann, og i 1663 1 øre og 12 mkl. ei skyld som gården siden hadde. Skylda ble foreslått nedsatt med 6 øre i prøvematrikkelen fra 1723. Etter matrikkelrevisjonen i 1838 fikk gården ei dalerskyld på 2 ort og 14 sk. Ny skyld i 1891 var på 2,56 skyldmark. Under bruk I fantes en husmannsplass. Det var Terjan som ble opprettet i 1877. I 1912 ble Terjan skilt ut som eget bruk. Eiendommen består av Heimlandet, Lille Kråkøya og Nonsskjæret. Matrikkelframlegget I matrikkelframlegget fra 1723 går det fram at gården var lettvunnen og kornviss. Det er verdt å ta med at det sto at gården hadde intet fiskeri. Hovedgrunnen til at folk har sett det likt å slå seg til her, må vel være nettopp fisket. Samme år ble egg- og dunværet fredlyst av fogden. Fra først av var gården krongods. Dette varte ved til en gang mellom 1661 og 1674. Da ble oberstløytnant von Schulz eier. I 1691 var Tron Pedersen eier. Han solgte til Melkior Meyer i Fjølvika i Gravvik i 1717. Etter at han var død i 1727, hadde enka Anne og dattera Else en halvpart hver. Da Else ble gift med Sven Borchmann i 1741, gikk parten over til han. Peter Sverdrup på Lauga ble gift med enka etter Sven Borchmann i 1752, og ble dermed eier av den ene parten. Den andre parten kjøpte han på auksjon i 1759 for 18 rdl. Peter Sverdrup var eier til han døde i 1795. Da kjøpte Ole Ravaldsen i Risværet gården for 150 rdl. Peder Knoph fikk hånd om gården i 1810 etter at jordegodset etter Ole Ravaldsen var blitt solgt på auksjon. Neste eier var Carl Stephansen. Når tid han kom inn som eier, er uklart, men gården var ikke med i skiftet etter Peder Knoph i 1828. Selveie Oppsitterne fikk kjøpt partene sine av dødsboet til Carl Stephansen i 1874. Til alle tider har egg og dun vært avgjørende for folket på gården. Sanking av tang til ærfuglreir startet tidlig på vinteren slik at tanget skulle bli utvannet og tørt til mai måned når reiringa begynte. Tradisjonelt måtte det være tang nok til ca. 1000 reir, men det var ikke alle det kom ærfugl i. Vinterfôret ble slått og tørka på Heimlandet og på de mange holmene. Bruk 1 hadde utslått på Sauøya, Fjordmanholmen, Rødbrakan, Laukholmen og Bindalsflesa. Bruk 2 hadde utslått på Sandøya, Langholmen, Kalvan og Gamflesa. På Gamflesa var det ei jord- og steingamme som høyet ble oppbevart i til det ble bedre rom i løa hjemme.

  
  

• Kilder

  [14784318] Håvard Sylten, Bindal bygdebok: Gård og slekt. Bind 1, 175–178, 187 (Troverdighet: 3).