Knut Gjesvål^[1]

• Navn	Knut Gjesvål
  Kjønn	Mann
  CREA	10 Mai 2017
  Occupation	Lensmann
  Reference Number	MH:I1715
  Person ID	I1794	Høves slekt
  Sist endret	24 Apr 2021

  
  

  Familie	Dorthe
  Notater	Referansenummer: MH:F525
  Barn	1. Knutsdatter Gjesvål,   f. 1656, Gjesvål, Orkdal, Trøndelag, Norge d. Mo, Skaun, Trøndelag, Norge
  Sist endret	22 Des 2017
  Famile ID	F539	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

• Notater

  Knut var bonde på gården Gjesvål i Orkdal. I 1610–27 satt han som lensmann i bygda. Knut deltok i arvehyllingen for kong Christian IV I 1610 fikk Knut fullmakt, dagsatt 4. mai 1610, fra bygdefolket til å møte fram ved arvehyllingen i Oslo for Christian IV, den 17. juli 1610. I 1629 satt Dorte på gården. Trolig var hun enke etter lensmannen. I 1620-årene ble det bygd sagbruk, og i 1627 var det skjært 30 tylfter bord. For 1628–29 satt Dorte med 11 storfe og betalte 24 rdr. i «kveg-skatt». I 1642 hadde Morten Lauridsen og Tore Gjesvål drevet sagbruket sammen og skjært 50 tylfter bord. Fra 1645 til 1650 var det hvert år betalt 10 rdr. i sagskatt. Sagmesteren var Erik Gjesvål. Fra 1650 til sagbruket måtte stanse i 1657 på grunn av Løkkenverket, hadde en trondheimsborger, Mads Kristensen, drevet sagbruket. Han slapp i disse årene med halv skatt på grunn av brann som hadde rammet han i byen. Fra 1648 til 1661 var gården futegård. Der satt futene Morten Lauridzen Lerche, Anders Christoffersen (1648–51), Nils Klaaby (1657–58) og Christian Jonassen (1660) og brukte gården. Jorddrottene (eierne) på Gjesvål har vært erkebispen, senere kongen og først mot 1700-tallet ble gården privateie. Gården har vært lensmanns-, fute-, kapellans- og offisersgård. Første leilendingen vi finner på Gjesvål, er Oluff på Getzwold. Han betalte i 1520 «tiendepenning-skatt» eller sølvskatt med 15 lodd sølv. Hele eiendommen hans skulle dermed være 150 rdr. — eller ca. 50 kuverde, så noen armodsmenn var mennene på Gjesvål ikke. Samme året betalte Ragnhild «huskone» på Gjesvål 1/2 lodd. «Huskone» ble i den tiden brukt om de «kondisjonerte». I 1557–59 svarte Hallstein skipsskatt med 1/2 daler og 1 lodd sølv. I 1590 svarte gården leie med 12 merker smør og landskyld med 24 merker mel og hadde ei jordskyld på 2 sp. 1 øre. I 1608 skattet gården for 1/2 kvern. Skrivemåten har skiftet mye: Geitaswale i 1430, Giswoll i 1533, Giedtzuold i 1590 og Gisvold i 1723. Om gårdsnavnet sier 0. Rygh: «Sidste led er våll, jord ryddet ved brænding, i senere tid her som ofte forvekslet ved vold, første led er mulig mandsnavnet Geitir, i det formen i A(slak) B(olt) kan antages for feilskrift, altsaa oprindelig Geitisvåll.» Ellers er navnelaging av geit ikke uvanlig hverken i Orkdal eller nabobygdene: Geita på Geitastrand, Geitstein i Meldal, Geitavollen (den gamle Aursjøhytta), Geitryggen og Geitbuan i Orkdal. Gårdsnavn med et mannsnavn i første ledd, mener en går tilbake til vikingtida, mulig enda lenger.

  
  

• Kilder

  [14081282] Anders Skrondal, https://www.nb.no/items/2e26636628d5b0e1da9b65f9be04109f?page=7&searchText=, (Bygdebok), 131–132 (Troverdighet: 2).