Peder Iversen Bones^[1]

1600 -

• Navn	Peder Iversen Bones
  Fødsel	1600
  Kjønn	Mann
  CREA	10 Mai 2017
  Occupation	Bonde
  Reference Number	MH:I500229
  Person ID	I1806	Høves slekt
  Sist endret	21 Nov 2024

  
  

  Notater	Referansenummer: MH:F500049
  Barn	1. Iver Pedersen Bones,   f. ca. 1628, Fremstu Bones, Rognes,,Trøndelag,Norge d. Ett 1676, Støren,,Trøndelag,Norge (Alder ~ 49 år)
  Famile ID	F542	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	22 Des 2017

  
  

• Notater

  Peder Iversen ble født ca. 1600. Det er uvisst om han vokste opp på Bones på Rognes, men det er sannsynlig at han var driver av Fremstu Bones og overga gården til sin sønn. Peder var nok far til brukeren, Iver Pedersen Bones (f ca. 1628), som satt i Fremstu Bones fra 1657. Iver skattet det året for 19 storfe, 6 geiter og 14 småfe da de krevde opp kvegskatten. Det var kvern på gården og det betalte Iver 6 skilling for i de tidene. Gården Bones nevnt i sagaene Bones er den eneste gården i Støren som nevnes i sagaene. I slutten av 900-tallet bodde Orm Lyrgja der og han hadde ei meget vakker kone. Hun het Gudrun og var fra Lund i Horg og folk kalte henne «Lundesola». Den kvinnekjære og mektige Håkon Jarl, som i praksis fungerte som norsk konge fra ca. 970 til 995, ville ha tak i henne. Han sendte trellene sine oppover til Bones for å hente henne. Men Orm Lyrgja sørget for god mat og rikelig med skjenk til trellene så han fikk områdd seg. Han fikk sammen folk så trellene måtte reise uten Gudrun. Trellene truet med at de skulle komme tilbake og tukte bonden på Bones. Men Orm Lyrgja «skar hærpil» og sendte ut, og Halldor på Skjerdingstad i Melhus fikk samlet bøndene der. Følgen var et opprør som kostet Håkon Jarl livet. Da Gerhard Schøning reiste innom Bones i 1773, sto det ennå to bautasteiner som etter tradisjonen skulle være reist over Orm Lyrgja og Lundesola. Den ene bautasteinen sto helt til 1899. Det ble funnet et økseblad på Bones i 1924 som skriver seg fra Merovingertid (Merovingertid er en arkeologisk betegnelse brukt i Norge for perioden mellom folkevandringstid og vikingtid, det vil si perioden ca. 550–800). Dette funnet tyder på at gården var ryddet allerede på 600-tallet.

  
  

• Kilder

  [S5] Hermann Aune, Bygdefolk og bygdeliv i Støren. Gard og grend II, 1961, (Globus-forlaget a/s, Trondheim), 68, 106, 122 (Troverdighet: 2).