Odd Peder Høve^{[1, 2, 3, 4, 5]}

1925 - 2008  (82 år)

• Navn	Odd Peder Høve
  Fødsel	05 Apr 1925	Lauvlund, Langstein, Stjørdal, Trøndelag, Norge
  Dåp	14 Jun 1925	Skatval kirke, Stjørdal, Trøndelag, Norge   [6]
  	Faddere: anleggsarbeider Hermann Værnes og hustru Astrid, gårdbrukersønn Ole O. Løvaas og pike Borghild Søpstad, Melhus
  Kjønn	Mann
  Confirmation	01 Okt 1939	Skatval kirke, Stjørdal, Trøndelag, Norge   [7]
  Residence	Fra 1953 til 2008	Gustav Byes vei 14, Trondheim, , Norge
  Død	07 Jan 2008	Trondheim, , , Norge
  	Årsak: Hjerneslag
  	Han var langtidspasient på Ilsvika sykehjem, Trondheim, da han døde.
  Begravelse	14 Jan 2008	Lademoen kapell, , Trondheim, Norge
  		Dødsannonse Odd Peder Høve
  CREA	10 Mai 2017
  Occupation	Byggmester
  Reference Number	MH:I20
  _FID	G3Z8-GT9
  Person ID	I19	Høves slekt
  Sist endret	16 Jul 2021

  
  

  Far	Petter Olsen Høve,   f. 03 Jul 1892, Høve, Skaun, Trøndelag, Norge d. 08 Jul 1957, Lauvlund, Langstein, Stjørdal, Trøndelag, Norge (Alder 65 år)
  Mor	Oline Hansdatter Søpstad,   f. 05 Des 1888, Nypsletten, Leinstrand, Trondheim, Trøndelag, Norge d. 15 Apr 1931, Lauvlund, Langstein, Stjørdal, Trøndelag, Norge (Alder 42 år)
  Ekteskap	12 Aug 1912	Melhus kirke, , Trøndelag, Norge
  	Forlover: Oluf Kristoffersen Egset
  Notater	Petter vokste opp på gården Høve i Skaun. Familien flyttet til Levanger ca. 1897 og 7 år senere (ca. 1904) til Lyngen på Lundamo. Oline vokste opp på Nypsletten på Nypan, Leinstrand. Faren døde da hun var seks år og mora Berit klarte ikke å forsørge barna alene. De ble bortsatt og ved folketellingen i 1900 bor Oline på gården Lund på Lundåsen i den gang Leinstrand kommune. Hun var da knapt 12 år og oppført som tjenestepike på gården. Der bodde hun også da hun ble konfirmert. Oline og Petter giftet seg i 1912 og bodde hos Petters foreldre på Lyngen før de i 1917 kjøpte Risholt Nordre på Langstein i Stjørdal kommune. I 1921 skilte de ut småbruket Lauvlund fra denne eiendommen. Der bygde de våningshus, stabbur og driftsbygning. Småbruket ble nedlagt da Petter døde i 1957 og eies i dag av hans barnebarn – og brukes som fritidseiendom.
  Bilder		Gravsted Petter og Oline Høve
  Famile ID	F7	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	Margit Aunøien,   f. 29 Jan 1916, Grøbba, Rognes, , Trøndelag, Norge d. 26 Des 2008, Trondheim, , , Norge (Alder 92 år)
  MRCI	10 Mai 1952	Byfogden, Trondheim, , Norge
  	Viet hos byfogden i følge vigselsattest. Vigselmann dommerfullmektig Harald Størseth, Fosen Tingrett.
  Notater	Referansenummer: MH:F6
  Barn	1. Marit Hildegunn Høve  [Far: adoptert]  [Mor: adoptert]   2. Per Otto Høve
  Famile ID	F6	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	8 Des 2018

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - 05 Apr 1925 - Lauvlund, Langstein, Stjørdal, Trøndelag, Norge Dåp - 14 Jun 1925 - Skatval kirke, Stjørdal, Trøndelag, Norge Confirmation - 01 Okt 1939 - Skatval kirke, Stjørdal, Trøndelag, Norge MRCI - 10 Mai 1952 - Byfogden, Trondheim, , Norge Residence - Fra 1953 til 2008 - Gustav Byes vei 14, Trondheim, , Norge Død - Årsak: Hjerneslag - 07 Jan 2008 - Trondheim, , , Norge Begravelse - 14 Jan 2008 - Lademoen kapell, , Trondheim, Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Bilder » Lysbildefremvisning		Odd Høve 1990
  		Odd Høve ca 20 år
  		Odd Peder Høve
  		DSC02871
  		Tunet-med-hest
  		Odd Peder Høve 1936 IMG_5988
  		Odd Høve 1948

  
  

• Notater

  Odd vokste opp på småbruket Lauvlund på Langstein i Stjørdal kommune. Odd var gift med Margit Aunøien og de hadde en sønn Per Otto (f 08.10.1952). Margit hadde to barn før de giftet seg og da Margit og Odd giftet seg tok Odd over foreldreansvaret for barna. Fra 2. februar til 12. juni 1948 gjennomførte Odd et forskalingssnekker- og jernbinderkurs i Trondheim. Da bodde han sannsynlig hos sin tante Margrete i Tordenskjolds gate 15. I følge Trondheim adressebok bodde snekker Odd Høve i Tordenskjolds gt. 15 hos tanten Margrete og hennes mann snekker John Lyngen til 1950. Deres sønn bygningssnekker Olaf Lyngen (f 11.06.1911, d 31.12.1981) bodde også der da. Odd og Olaf etablerte et vennskap og jobbfelleskap som varte så lenge Olaf levde. I 1951–1953 bodde Odd i Mellomveien 12 sammen Margit og barna. I Mellomveien bodde familien på to små rom og felles do i trappeoppgangen, inntil de flyttet til Hammersborg 27. juni 1953. Leiligheten i tomanns-boligen på Hammersborg var som et palass i forhold, med stue, kjøkken, to soverom og bad. Her var det varmt vann i kranene og eget vannklosett. Dette var det første selvbyggerprosjektet til Ungdommens Egen Heim. Det krevdes minimum 1260 arbeidstimer for å få leilighet i prosjektet og byggeperioden strakte seg fra april 1952 til sommeren 1953. I byggeperioden ble Margit mye alene med barna fordi Odd måtte bruke det meste av fritiden for å oppnå kravet til egeninnsats. Odd syklet hver dag etter arbeidstid fra Lademoen til Hammersborg for å jobbe til kl 21. Den gang var det 45 timers arbeidsuke og jobbing på lørdag. I tillegg jobbet Odd 36 timer dugnad på boligprosjektet på Hammersborg. Det ble ikke mange timene hvile de 16 månedene byggingen pågikk. Det var å stå opp kl. 0600 og jobbe til man stupte i seng kl 22 hver dag hele uka – også i de to ferieukene man hadde på den tiden. Ved Odds begravelse i Lademoen kapell holdt sønnen Per Otto følgende minneord på vegne av familien: "Fatter'n ble født 5. april 1925. Det var i ei tid hvor Norge var et av de fattigste landene i Europa. Et helt annerledes Norge enn dagens, hvor vi er en av verdens rikeste land. Han vokste opp på et småbruk på Langstein, hvor det var et daglig slit for å få endene til å møtes. Husdyrene på gården ga dem et overlevelsesgrunnlag. Der hadde de en hest, to kyr, en gris – og høner. Fra datidens selvhushold til dagens overflodssamfunn har det vært en fantastisk utvikling som Fatter'n har vært med på – og som formet ham som person. Vi kan ikke skryte på oss at vi har en far med lang skolegang, men vi er sikre på at han fullførte folkeskolen. Skolen han gikk på lå 5 km fra hjemplassen. Den gangen på 30-tallet var det ingen skolebuss eller foreldre som kjørte sine håpefulle til skolen, nei det var å gå eller ta skiene fatt for å komme seg til og fra skolen. Han ble døpt og konfirmert i Skatval kirke. Han var sønn av Petter og Oline, moren døde tidlig og Fatter'n var bare 6 år da hun døde. Faren giftet seg på nytt med Marie, da Fatter'n var 12 år. Marie hadde ei datter, Ragna. Fatter'n hadde ei søster, Klara, som døde for noen år siden. Han hadde også ei pleiesøster, Liv, som i dag er bosatt med familien på Rena. Etter folkeskolen var Fatter'n med på gårdsarbeidet hjemme. Han var også med faren sin på snekkerarbeid og tok forefallende arbeid som sjauer på kaia på Langstein. Når krigen var slutt dro han som 20-åring til byen (Trondheim) og begynte i snekkerlære. Han jobbet hos Andresens snekkerfirma inntil han startet eget snekkerfirma først på 60-tallet. Dette drev han til han ble pensjonist. Ikke lenge etter at Fatter'n kom til byen traff han Mutter'n. Deres første bolig var på Lademoen, det var en liten leilighet på 20 kvm i en bygård i Mellomveien. Leiligheten besto av ei stue og et kjøkken. I gangen var det felles klosett med tre andre familier. Bad og dusj fantes ikke i gården som hadde 26 leiligheter. Det var trange kår (lite biff og dyr champagne, som Åge har sagt det), men et meget godt bofellesskap. Men å bli boende på 20 kvm med to barn, kan jeg tenke meg var en rimelig utfordring – selv om de var nyforelsket. De meldte seg derfor på et nybyggerprosjekt gjennom Ungdommens Egen Heim og fikk tildelt leilighet på Hammersborg. For å bli tildelt leiligheten var det tøffe krav til egeninnsats i byggeperioden. Fatter'n måtte bruke både kvelder og helger gjennom en lang vinter og vår før de flyttet inn 27. juni 1953. I forhold til det lille krypinnet på Lademoen var Hammersborg et palass på 80 kvm! Her var det eget wc og bad med dusj – og mange klesskap som Mutter'n ikke helt skjønte behovet for. Flyttelasset var forståelig nok ikke stort, men fikk fint plass på en liten lasteplatt. Da vi flyttet var jeg knapt året, men til tross for at jeg aldri har blitt trodd, mener jeg å huske at jeg satt foran i lastebilen. Mutter'n har fortalt meg at jeg hadde oppgaven å holde i en lampeskjerm! Fatter'n var en svært arbeidsom kar, det ble mange lange arbeidsdager for at familien skulle ha det bra. Han var ikke opptatt av å oppnå ting for seg selv. Det han tjente brukte han på familien. Marit og meg har alltid følt at vi har vært spesielt tilgodesett. Langstein betydde mye for Fatter'n. Han var svært glad i plassen han vokste opp på. Her hadde han mange kamerater og mye omgang med folket i bygda. Langstein var hans "rike"! Når faren hans døde i 1957 tok han over plassen, som heter Lauvlund – og den har siden vært et feriested. Husene på Lauvlund var i dårlig forfatning og trengte restaurering og Fatter'n gikk i gang med stor iver. Hver gang det bød seg en mulighet dro vi innover til Langstein. Mutter'n ble også glad i plassen og folkene i bygda. Det ble tidlig noe felles, et sted begge trivdes. Kanskje hver på sin måte: Mutter'n likte godt det sosiale samværet med nabokjerringene – Fatter'n likte å arbeide med restaurering av husene og fikk være i fred med det… For å komme til Lauvlund måtte vi de første årene ta toget fra byen og på stasjonen på Langstein ble vi hentet med hest og vogn. Etter hvert fikk vi bedre råd og Fatter'n kjøpte bil. En 32-modell, jeg tror det var en Ford! Bilen brukte han daglig selv om han ikke hadde sertifikat. Men kjøretimer måtte han ha og dit kjørte han selv – og jeg fikk være med i baksetet. Det samme gjorde han da han skulle kjøre opp! Ferier for Fatter'n var Langstein, det var ikke alltid enkelt å få ham til å forlate plassen. Der var han alltid i gang med noe arbeid. Når familien var samlet på Langstein og det ble diskutert en utflukt, for eksempel til Storlien på ski, eller om sommeren at vi skulle dra og bade – da kunne han ikke helt forstå hva vi hadde der å gjøre. Og slettes ikke ved sjøen – og som han sa: i det blauthølet!!! Midten på syttitallet kom det en ny lov som påla boplikt på eiendommer over 5 mål. Fatter'n syntes det var viktig at Lauvlund ble beholdt i familien, så han overdro plassen til meg før loven trådte i kraft. Jeg har vel en mistanke om at han har overdratt en dose av de samme holdningene som han hadde til plassen, til meg. Og det til hans store glede! Et annet sted Fatter'n hadde et spesielt forhold til var bygården han kjøpte på Bakklandet. Denne brukte han som lager for snekkerfirmaet sitt og utleie til studenter. Av leietakerne ble han betraktet som en snill utleier. Fatter'n kunne vel egentlig ha tenkt seg å flytte dit, men Mutter'n ville ikke det. Hun trivdes på Hammersborg, og med det gode naboskapet der. Barnebarna har alltid hatt en helt spesiell plass i livet hans. Han fulgte dem tett gjennom oppveksten og stilte alltid opp for dem. På Bakklandet fikk dem bo for en rimelig penge. Både Lise, Aina, Marte og Frank Morten har bodd der. Cato var den eneste som ikke bodde på Bakklandet, men han fikk i stedet god hjelp av Fatter'n til å restaurere leiligheten han kjøpte på Lademoen. Like før Fatter'n ble dårlig ble vi enige om at jeg skulle overta Bakklandet – og jeg skal prøve å ivareta det slik han ville ha gjort. Da jeg skulle bygge hus på Flatåsen i 1986 tilbød Fatter'n seg å ta snekkerjobben. Her sparte han seg heller ikke, til tross for at han hadde passert 60! Det ble mange lange arbeidsdager, ofte til seint på kveld. Til tross for alderen var han mjuk som ei katt, hadde fantastisk balanse og null høydeskrekk. Som håndlanger måtte jeg mange ganger melde pass når jeg skulle følge ham. Da Fatter'n trappet ned yrkeslivet satte han seg ikke ned, men lærte seg huslige sysler og ble en ivrig husfar. Da Mutter'n ble syk viste han stor omsorg og hjelpsomhet, han laget mat, gjorde innkjøp og stelte i huset. Han fikk også enda bedre tid til å hjelpe til der det trengtes, sysle på Bakklandet, gå turer – og ikke minst spille kort. Han storkoste seg med kortspill: Et av oldebarna trodde lenge at han var verdens beste kortspiller! 3. september 2005 ble et vendepunkt for hele familien. Da fikk Fatter'n hjerneslag og ble 100% ufør. Han mistet taleevnen, ble lam på høyre side og måtte ha heldøgns pleie. Ilsvika sykehjem ble hjemmet hans den siste levetiden. Etter litt tid godtok han situasjonen og slo seg til ro – og han trivdes på Ilsvika. Når han fikk elektrisk rullestol ga det ham en frihet til å bevege seg fritt på avdelingen. Mutter'n besøkte han nesten annenhver dag – og hver gang hun kom viste han stor og varm glede. Han satte også stor pris på når slekt, venner og naboer kom på besøk. Fatter'n var et ordensmenneske og ville ha det rent og ryddig rundt seg. Hvis han var i litt dårlig humør en dag brukte Marit å vaske gulvet og tørke støv på rommet hans. Da skinte han som ei sol! Vi som har stått ham nærmest har opplevd ham som omsorgsfull og snill, stillferdig og lun, raus og hjelpsom. Han var en klok person og han gav oss trygghet. På slutten følte Fatter'n at det var på tide å takke for seg. Det sies at det er ei tid for å fødes – og en annen tid for å død. 7. januar sovnet Fatter'n fredfullt inn med familien rundt seg. Kjære Fatter! Arbeid og virke fulgte ditt liv, du aldri deg sparte. For deg var pliktene så stor en giv, så lenge kreftene varte. Hele familien takker deg for alt du har vært for oss – og lyser fred over ditt minne…

  
  

• Kilder

  [49894976] Per Otto Høve, Private notater Pelle (Troverdighet: 3). [57099188] Nord-Trøndelag fylke, Skatval i Nedre Stjørdal, Ministerialbok nr. 712A03 (1916-1929), Dødfødte 1918-1924, Fødte og døpte 1925, Side 46 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050330050905 (Troverdighet: 3). [6078922] Trondheim adressebok 1950, 293, 1000 (Troverdighet: 3). [10497254] Trondheim adressebok 1949, 299 (Troverdighet: 3). [74431966] Skatval. Gårds- og slektshistorie, bind 1, (Bygdebok), 65 (Troverdighet: 2). [62644588] Ministerialbok Skatval sogn 1916–1929, 46 (Troverdighet: 3). [42561316] Stjørdalingen, 26.09.1939, s 3 (Troverdighet: 2).