| Notater |
- Johan Ivarsen, født ca. 1647, d. 1713. G. m. Berit Arnsdı., født ca. 1654, død 1729.
Det er ikke kjent hvor Johan Ivarsen kom fra da han giftet seg med enke Berit Arntsdatter ca. 1678. Berit var visstnok enke etter den forrige brukeren på Skaset, Ola Johnsen. Ola døde sannsynligvis i 1676 for året etter hadde Johan tatt over drifta av gården.
Etter at Johan tok over drifta av Skaset dreiv han gården noen år sammen med en Anders. Anders var trolig broren til Ola Johnsen. Litt usikkert hvor lenge de hadde gården sammen, men i 1700 var Johan alene om drifta. Han dreiv Skaset fra 1677–1712, da tok sønnen Ola d.e. over.
Johan drev to gårder ei tid
Johan drev i noen år to gårder, både Skaset i Skaun og Oppigård Ljåkleiv i Børsa.
Det er litt usikkert når Johan tok over bygselen på Oppigård Ljåkleiv, den forrige bygsleren Brønjøl hadde bygsel i 1708, men flyttet kort tid etter fra gården. Det er mulig at Johan tok over da Brønjøl flyttet for det nevnes ingen andre brukere før Johan står som bruker. Sannsynligvis dreiv han Oppigård Ljåkleiv fra omkring 1709 og til han døde i 1713. Da hadde enka gården inntil hun døde i 1729 og sønnen Ola Johansen d.y. tok over.
Johan var gift med Berit Arntsdatter, f ca. 1654, død på LjåkIeiv 27.11.1729. Da Johan døde dreiv enka Berit videre på gården Ljåkleiv. I 1723 er det opplyst at bruket til enka kunne fø 2 hester, 7 kyr, 6 ungnaut og 9 sauer og at utsæden var 1 tønner bygg og 9 tønner havre. Sønnen Ola Johansen d.y. tok over Oppigård Ljåkleiv i 1730 og dreiv til 1741.
I flere perioder før 1700 var Skaset delt mellom to brukere. Sist i 1690-årene gikk en Anders Skaset fra bruket sitt fordi han ikke klarte utgiftene. Årsaken var at han var skyldig 5 tønner magasinkorn (4 tønner havre og 1 tønne bygg) som han hadde fått til såkorn. Han fikk ikke stor avling. Futen sendte folk dit og «dreschet», slik at han kunne ta igjen korn, men det ble for lite til gjelda. Til slutt var Anders skyldig både for offerskjeppe, magasinkorn og landskyld, til sammen vel 18 dlr., og hadde ikke annet å betale med enn 10 lester kol, «hvilcket hand icke vaar goed for at fremarbeide» uten å få det kornet han hadde, «til Underholdning imidlertid». Futen måtte selv betale kolbrennerlønna.
I 1723 var det på gården 2 hester, 5 kyr, 4 ungnaut, 8 sauer, 2 griser. Avlingene var 3 tønner bygg og 15 tønner havre.
I 1723 ble gården regnet som «vise til Korn», men òg frostlendt. Kongens part av tienda var i 1628 5 skj. havre og 2 skj. bygg. Alt den tid vart det svart kvernskatt fra Skaset. I 1757 var det også rug i tiendesvarsla.
Til opplysningane i matrikkelarbeidet 1803 er det ført ein merknad: «En er Gaarden frostnæm eller mislig til Korn, men Opgaven i det Heele e urigtig -- », dvs. at tala som er gitt opp, er for småe.
Fra Skaset til Ljåkleiv
Johan og Berit kom fra Skaset i Skaun, og dreiv ei tid både Skaset og Oppigård Ljåkleiv.
På Oppigård Ljåkleiv var det ikke samsvar mellom bygselsum og skyld. Derfor betalte ikke Johan full bygsel for Ljåkleiv, slik brukere før ham heller ikke hadde gjort.
Sjurd Ljåkleiv svarte kvegskatten 1657 av 3 hestar, 12 storfe, 4 geiter, 6 sauer og 2 griser. Etter matrikkelen 1667 skulle bruket fø 12 mjølkkyr og kornavlinga vart sett til å vere 1 t. bygg og 5 t. havre. I 1723 er det opplyst at bruket til enka Berit Arnsdt. kunne fø 2 hestar, 7 kyr, 6 ungnaut og 9 sauer og at utsæden var 1 t. bygg og 9 t. havre.
I 1711 ble det gjort forsøk på å få skylda sett ned. Husene på Oppigård var nå «mesten forraadnit og de der findes gandske til nedfalds, formedelst den udi mange Aar har vaaren brugt af En og Anden der har afført grøden og udi nogle Aar ubeboet, ---». Bruket var preget av ustabilitet. Det ble ikke gjort avfelling, da jordvegen – selve basisen for drifta - ikke syntes å vere forringa. Stiftsamtmann Iver von Ahnen ga i steden Johan rett til å bygsle for 16 dlr. årlig i tre år framover, og seinere for 18 dlr.
Gården ble også senere tilbudt på tinget. I 1730 måtte Johans sønn, Ola Johansen d.y., heve seg til 20 dlr. 1 ort for å få bygningen, som han nå delte med Lars Johnsen Fossan. Disse to bygde 1 spann 1 øre 7½ mål igjen, som de i 1730 fikk skjøte for fra futen Hans Augustinussen. Disse to Ljåkleiv-gårdshusene var under bygging frem til 1755, da krongodset ble solgt – se nedenfor under de enkelte gårdshusene.
Johan og Berit fikk 7 barn
1. Arnt Johansen Skaset, f ca. 1678. Gift med enke Marit Olsdatter Meistad i Børsa og kom dit.
2. Ivar Johansen Skaset, f ca. 1683. Gift med Gjertrud Ingebriktsdatter, bodde på Saltnessanden i Buvika. Datteren Berit var gift med Johan Jensen Meistad, Nergård.
3. Ola Johansen d.e. Skaset, f ca. 1687, d 1758. Tok over gården Skaset i Skaun etter faren. Gift med Marit Pålsdatter Eidsli, f 1690, død senest 1742.
4. Marit Johansdatter Skaset, gift 1717 med Jens Eriksen Hammer, f ca. 1690 i Børsa. Bodde på Ofstad i Børsa, senere på Stensås i Melhus. En sønn Johan Jensen, f 1718 på Ofstad.
5. Berit (Marit?) Johansdatter Skaset, f ca. 1688, gift 1716 med Gabriel Ivarsen, f ca. 1693, d 1765, fra Framigård Ljåkleiv i Børsa. Bondefolk på Hestvollen i Børsa 1720–1740. Fikk en datter Berit, f 1720. Enkemann Gabriel giftet seg II 1723 med Kirsti Persdatter, f ca. 1680, d 1767, fra Melhus.
6. Anders Johansen Skaset, f ca. 1695, gift I med Mali Johnsdatter Klokkarvik, II med Ingeborg Ingebrigtsdatter Rian. Bodde på Høgset i Børsa.
7. Ola Johansen d.y. Skaset, f ca. 1698. Gift 1722 med Dordi Ivarsdatter fra Framigård Ljåkleiv, f ca. 1698, d 1748 i Høgsetlykkja. Overtok halvparten av hjemgården Oppigard Ljåkleiv etter mora, men måtte vike bygselen i 1741 «formedels paakommende vanhelse og vanmakt med fattigdom i disse dyre tider». Flyttet til broren Anders i Høgset, senere til Viggja. De fikk 7 barn.
|