Margit Aunøien^{[1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14]}

1916 - 2008  (92 år)

• Navn	Margit Aunøien
  Fødsel	29 Jan 1916	Grøbba, Rognes, , Trøndelag, Norge
  Dåp	23 Apr 1916	Støren kirke, , Trøndelag, Norge
  	Faddere: Ole K. Knudsen og kone Gunhild Nilsdatter, Arnt J. Aunebak, Emil J. Aune, Beret O. Mo, Sigrid Ø. Auneøien.
  Kjønn	Kvinne
  Residence	Fra 1953 til 2008	Gustav Byes vei 14, Trondheim, , Norge
  Død	26 Des 2008	Trondheim, , , Norge
  	Årsak: Hjertesvikt
  Begravelse	05 Jan 2009	Lademoen kapell, , Trondheim, Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Name	Høve
  Occupation	Husmor
  Reference Number	MH:I21
  Person ID	I20	Høves slekt
  Sist endret	19 Sep 2023

  
  

  Far	Ole Eliasen Aunøien,   f. 04 Okt 1860, Oppi-Melsmoen, Rognes, , Trøndelag, Norge d. 06 Nov 1924, Grøbba, Rognes, , Trøndelag, Norge (Alder 64 år)
  Mor	Marit Ellevsdatter Svardal,   f. 19 Sep 1871, Svardal, Budal, , Trøndelag, Norge d. 28 Jan 1937, Grøbba, Rognes, , Trøndelag, Norge (Alder 65 år)
  Ekteskap	01 Jul 1899	Støren kirke, , Trøndelag, Norge
  Notater	Marit er født på Svardal Nordistu i Budalen. Hennes far, Ellev Pedersen, var bruker her og hadde tatt over gården etter sin far. Faren dreiv også som rokkemaker. Ole Eliasen er født på husmannsplassen Oppi-Melsmoen på Aunegjerdet på Rognes. Marit og Ole bodde der de første årene etter at de giftet seg, før de i 1909 kjøpte et jordstykke lenger ned og bygde småbruket «Grøbba».
  Famile ID	F13	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie 1	Alf Jørginus Antonsen,   f. 04 Apr 1917, Nordhammeren, Frøya, Trøndelag, Norge d. 02 Des 1963, Oslo, , , Norge (Alder 46 år)
  MRCI	06.1942	Trondheim, , , Norge   [15, 16]
  	Torsdag 4. juni 1942 ble det lyst til ekteskap for snekker Alf Antonsen, Sør-Frøya og Margit Høve, Støren, i Dagsposten, Trondheim. Tirsdag 7. juli ble det kunngjort i samme avis at de hadde giftet seg hos notarius publicus (byfogden) i Trondheim. Jeg har ikke eksakt dato, men de giftet seg i juni 1942.
  Skilsmisse	1946
  CREA	11 Mai 2017
  Barn	1. Frank Antonsen,   f. 15 Mai 1943, Trondheim, , , Norge d. 07 Jul 1954, Soknedal, , Trøndelag, Norge (Alder 11 år)   2. Marit Hildegunn Høve
  Sist endret	6 Jun 2023
  Famile ID	24885950	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie 2	Odd Peder Høve,   f. 05 Apr 1925, Lauvlund, Langstein, Stjørdal, Trøndelag, Norge d. 07 Jan 2008, Trondheim, , , Norge (Alder 82 år)
  MRCI	10 Mai 1952	Byfogden, Trondheim, , Norge
  	Viet hos byfogden i følge vigselsattest. Vigselmann dommerfullmektig Harald Størseth, Fosen Tingrett.
  Notater	Referansenummer: MH:F6
  Barn	1. Marit Hildegunn Høve  [adoptert]   2. Per Otto Høve
  Sist endret	8 Des 2018
  Famile ID	F6	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - 29 Jan 1916 - Grøbba, Rognes, , Trøndelag, Norge Dåp - 23 Apr 1916 - Støren kirke, , Trøndelag, Norge MRCI - 06.1942 - Trondheim, , , Norge MRCI - 10 Mai 1952 - Byfogden, Trondheim, , Norge Residence - Fra 1953 til 2008 - Gustav Byes vei 14, Trondheim, , Norge Død - Årsak: Hjertesvikt - 26 Des 2008 - Trondheim, , , Norge Begravelse - 05 Jan 2009 - Lademoen kapell, , Trondheim, Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Bilder » Lysbildefremvisning		Margit Høve
  		Margit Høve
  		Margit Høve HPIM6036
  		Margit Høve

  
  

• Notater

  Margit vokste opp på småbruket Grøbba på Rognes. Hun var yngst av 11 søsken, 3 jenter og 8 gutter. 2 av brødrene døde som barn. Småbruket var for lite til å leve av så faren måtte ut på arbeid i tillegg til å drive jorda. Han jobbet mange år i Killingdal gruver, og dreiv også som tømmermann og med fabrikasjon av ryggsekker. Margits foreldre døde tidlig, hun var bare 8 år da faren døde og mora døde dagen før Margit fylte 21 år. Det var trangt om plassen og Margits seng den første tiden var ei skuff i en kommode. Hun lærte tidlig å ta del i arbeidet som måtte til på småbruket. Margit var gift to ganger. Første gang med Alf Antonsen fra Frøya. De møttes i Trondheim. I 1942 bodde Alf i samme gård som Margits bror, Ole, i Danielsveita 7. Ole bodde der fra 1939 og Margit besøkte sikkert sin bror da hun var i byen og det var vel det som førte til at hun ble kjent med Alf. De giftet seg i 1942 og fikk to barn: Frank og Marit. Ekteskapet ble ikke langvarig og allerede samme året som Marit ble født, 1946, skilte de lag. På den tiden var det ingen velferdsordninger for enslige mødre, så Margit tok en tøff avgjørelse da hun ble alene med forsørgelsen av to små barn. Men det var bedre enn å leve med en mann som var «si på flaska», som hun sa. Alf står oppført som snekker fram til 1946, fra 1947 er tittelen «kjører». Som nygifte bodde de i Christian Jelstrups vei 3 i Trondheim. I 1944 flyttet de til Kongens gt. 68. Fra 1947 bodde hun alene med barna i Kongens gt. 68 – og ikke langt unna bodde Odd Peder på hybel hos sin tante Margrete, i Tordenskiolds gate 15. Når og hvordan de møttes vites ikke, men de ble kjærester og vi finner dem på felles adresse i Mellomveien 12 i 1951. Da Margit ble alene om å forsørge barna fikk hun hjelp av søsteren Dorthea som var barnløs. Søsteren og mannen Ole Husby var pleieforeldre for Frank. Da de giftet seg tok Odd over foreldreansvaret for de to barna Margit hadde fra sitt første ekteskap, men Frank fortsatte å bo hos sin tante. I Mellomveien bodde familien på to små rom og felles do i trappeoppgangen, inntil de flyttet til Hammersborg 27. juni 1953. Det var som et palass i forhold, med stue, kjøkken, to soverom og bad. Her var det varmt vann i kranene og eget vannklosett. Dette var det første selvbyggerprosjektet til Ungdommens Egen Heim. Det krevdes minimum 1260 arbeidstimer for å få leilighet i prosjektet og byggeperioden strakte seg fra april 1952 til sommeren 1953. I byggeperioden ble Margit mye alene med barna fordi Odd måtte bruke det meste av fritiden for å oppnå kravet til egeninnsats. Odd syklet hver dag etter arbeidstid fra Lademoen til Hammersborg for å jobbe til kl 21. Den gang var det 45 timers arbeidsuke og jobbing på lørdag. I tillegg beregnet de å jobbe 36 timer dugnad på boligprosjektet på Hammersborg. Det ble ikke mange timene hvile de 16 månedene byggingen pågikk. Det var å stå opp kl. 0600 og jobbe til man stupte i seng kl 22 hver dag hele uka – også i de to ferieukene man hadde på den tiden. Margit og Odd bodde på Hammersborg helt til det siste. Margit bodde på Persaunet sykehjem de siste 6 måneder hvor hun døde av hjertesvikt. Ved Margits begravelse i Lademoen kapell holdt sønnen Per Otto følgende minneord på vegne av familien: "Mutter'n har vært så heldig å få leve i mange år – og Marit og jeg har hatt gleden av å leve nær henne i de fleste av disse årene. Hun ble født på Rognes 29. januar 1916 og var yngst av 11 søsken, 3 jenter og 8 gutter. 2 av brødrene døde som barn – allerede før Mutter'n ble født. Mutter'n var siste gjenlevende av søsknene. Hun vokste opp i en tid hvor Norge var et av de fattigste landene i Europa, naturhushold var vanlig og 1. verdenskrig herjet. Oppveksten var på et småbruk vel 3 km nord for Rognes. Småbruket går under navnet «Grøbba», bakgrunnen for navnet er at husene ligger i et søkk i landskapet klemt mellom bergveggen og Rørosvegen og Gaula. Bruket var for lite til å leve av så faren måtte ut på arbeid i tillegg til å drive småbruket. Han jobbet mange år i Killingdal gruver, og drev også som tømmermann og med fabrikasjon av ryggsekker. Foreldrene døde tidlig, Mutter'n var 8 år da faren døde og mora døde dagen før Mutter'n fylte 21 år. --- Hun lærte tidlig å ta del i arbeidet som måtte til for å få endene til å møtes. Selv påstod hun at hun ble bortskjemt av storebrødrene som passet godt på lillesøstra si. Med så mange søsken var det trangt om plassen på det lille småbruket på Rognes. I mange år delte hun seng med søstra Karen. En skulle tro at en slik trangboddhet gjorde at en fikk nok av hverandre, men tvertimot dyrket søsknene et nært forhold til hverandre gjennom hele livet. Kontakten med familien betydde svært mye, spesielt hadde Mutter'n et nært forhold til tante Karen og da hun døde i april 1991 gikk det hardt inn på henne. Som barn opplevde vi at våre onkler og tanter hadde nære bånd og vi søskenbarna ble derfor godt kjent og har følt det gode familefellesskapet i Aunøien-slekta. Mutter'n var opptatt av og brydde seg veldig om barna hun var tante til. --- Hun satte stor pris på at hun alltid var velkommen til Grøbba – hun omtalte plassen som «heme»: «E ska hem te Grøbba», sa hun når hun skulle dit. Når det gjelder skolegang tror vi ikke det stod øverst på prioriteringslisten. Det var nok mer nødvendig å tjene til livets opphold enn å skaffe seg utdanning. Etter folkeskolen gikk hun ett år på folkehøyskole hvor hun lærte mer om sying, strikking og veving. Deretter var det å hjelpe til hjemme i «Grøbba» og ta forefallende arbeid på gårder i bygda for å spe på til det som trengtes i hjemmet. --- Mutter'n fikk tre barn: Frank, Marit og (en villstyring) meg. 7. juli 1954 omkom Frank, bare 11 år gammel, sammen en jevnaldrende kamerat i en drukningsulykke i Sokna. Den tragiske hendelsen og savnet preget Mutter'n hele livet. I alle år har hun stelt på grava til Frank. Alltid har det hengt et bilde av Frank på en godt synlig plass hjemme hos oss – óg på hytta på Langstein. Da hun flyttet på sykehjemmet passet hun på at et bilde av Frank også fikk plass der. Da Frank omkom var familien etablert i nytt hus på Hammersborg. På Hammersborg var det et sammensveiset naboskap som var til stor hjelp for å komme videre etter den tragiske ulykken. I tillegg til den støtten Mutter'n og Fatter'n fikk fra familie og venner. --- Mutter'n har vært ei sterk kvinne. Midt på 60-tallet ble hun rammet av kreft. På den tiden var det nesten ensbetydende med dødelig utfall. Hun var til behandling på Radiumhospitalet i Oslo. Det var mange tunge stunder i hjemmet før hun ble erklært frisk. Men tanken om tilbakefall fulgte henne. Ett mén av behandlingen var at hun måtte leve med en fot som ble dobbelt så tjukk som den andre. Senere fikk hun angina, flere hjerteinfarkt og lårhalsbrudd. Om ikke dette var nok gikk hun i et halvt år med en utslitt hofteskål. Denne pinslen ble ikke tatt på alvor av legene før Marit stod hardt på for å få gjort nye undersøkelser på sykehuset. Det resulterte i at hun fikk operert inn ny hofteskål. Vi hørte aldri at hun klaget! --- På Hammersborg delte Marit og jeg soverom. Da Marit flyttet ut fikk jeg eget rom og det var ikke så vanlig etter datidens norm. Når Mutter'n fikk bare meg å stelle for, utviklet romservicen seg til femstjerners luksushotell. Mutter'n kom hver morgen med mat på senga. Jeg ble vekket av den søte duften fra varm kakao og ofte stod det også speilegg på menyen. Bortskjemt...? Tja... Trua Mutter'n var tydelig oppdratt i en kristen tro. Da vi var små husker jeg at hun alltid ba fadervår for oss når vi la oss – og da jeg ble voksen og Trine og jeg fikk vårt første barn er det spesielt en hendelse som bekreftet at trua satt dypt: Cato var knapt to måneder – og enda ikke døpt – og vi skulle ta ferja over til Vannvikan på hytta til Sølvi og Torbjørn. Da fikk vi en klar advarsel om at det var uansvarlig å ta med gutten i båt før han var døpt og velsignet av presthanda! Et annet utslag av barnelærdommen hennes var helgafreden. Da skulle det ikke arbeides! Spesielt opplevde vi dette når vi var på Langstein i helgene og drev med vedarbeid eller restaurering av hus, da måtte arbeidet gjøres ferdig på lørdag. Heller ikke strikking (eller bunding som hun kalte det) var tillatt. Samtidig viste hun også toleranse når mine barn ikke ønsket å konfirmere seg i kirken. Tvert i mot syntes hun at de borgerlige konfirmasjons­seremoniene var fine. Det samme gjentok seg når Catos barn hadde borgerlig navnedagseremoni. --- Til tross for 70 års fartstid i byen beholdt hun mye av dialekten sin. Hun så aldri noe poeng i å bli «fin» byfrue. Hun beholdt mange særegne dialektuttrykk. Og vi ungan fikk også et rikere språk og veit i dag betydningen av ord som: To trå våtta, hussu, raffulkakau, ha'n tart, syin tå kvart – og fort handla ti! Og vi veit også at kak betyr brød og at brød betyr småkaker... Gjestfri Hjemplassen til Fatter'n på Langstein har vært et samlingssted for familien. Som det sosiale mennesket Mutter'n var fikk hun god kontakt med folket i bygda og fikk mange venner. Mens Fatter'n stort sett drev med restaurering og vedlikehold av husene vartet Mutter'n opp for oss – og hun var snar til å servere noe når slektninger, venner og naboer tok turen innom. I de 13 årene Marit og Harald bodde i Malmø og i Oslo kom de hjem hver sommer og bodde hos Mutter’n og Fatter’n. De ble alltid mottatt med åpne armer og servicen på hotell Hammersborg var upåklagelig. Den samme gjestfriheten viste hun når andre slektninger kom til byen, enten det var på tilfeldig besøk eller f.eks. under martna'n. Det var alltid plass for overnatting. Også våre venner i ungdomstida var velkommen. Da Marit ble sammen med Harald var det ofte fullt av ungdommer hjemme og mange av Haralds kompiser vanket fast hos oss. Det var hit Harald måtte dra for å treffe dem. Og Mutter'n disket opp med det som trengtes og det var mye humor og moro. Hun hadde en utrolig fin omgangstone med ungdom og de følte seg vel i hennes selskap (og hun i deres). Raus Hun var raus og tilbød alltid noe. Vi dro aldri tomhendt fra henne. Men samtidig mislikte hun sterkt sløsing – og et eksempel på det var sydenferier. Det måtte finnes noe mer fornuftig å bruke både penger å ferie til! Rettferdig Hun var rettferdig, streng og direkte. Når vi hadde gjort noe galt fikk vi klar beskjed. Hun hadde ikke noen spesiell respekt for øvrighetspersoner og liten respekt for titler. Det betydde mer om folk var arbeidsom og hadde en «pen hem» som hun sa. Og i en «pen hem» skulle det være ryddig og rent – og det var et ekstra pluss hvis det stod en rett vedstabel utenfor! I svigersønnen Harald møtte hun en likemann som var bestemt – og en gang hun påpekte at noe kunne vært gjort annerledes hjemme hos dem, svarte Harald at: «Margit, hjemme hos deg bestemmer du og hjemme hos oss bestemmer Marit og jeg!» Når hun fikk den beskjeden lo hun godt. For selv om hun likte å bestemme, hadde hun god forstand på hva hun kunne bestemme over. Praktisk ordensmenneske Hun likte å ha orden, det var alltid ryddig og reint i huset. Jeg husker spesielt om vinteren at fredager var dårlige dager å komme småfrossen hjem fra skolen på. Da stod alle vinduer og dører på vid gap og det var full helgarengjøring. En av de tingene Fatter'n ikke likte å gjøre var malerarbeid, men det gjorde Mutter'n. Det kostet henne lite å finne frem malerkost og tapetserutstyr og pusse opp. Hun likte å forandre. Stua var ofte forandret fra vi gikk på skolen til vi kom hjem. Denne egenskapen har jeg sett igjen hos Aina, (kanskje til Jacobs fortvilelse?) Jålat var hun ikke, men hun var opptatt av at vi skulle være ordentlige – og «itj slæpp oss te», som hun sa. Hårlengde var f.eks et stridstema fra konfirmasjonsalderen og egentlig helt frem til nå. I årene frem til jeg dro i militæret var håret for langt. De senere årene har det vært for kort! Fra å være et stridstema de første årene utviklet det seg etterhvert til å bli noe hun kommenterte – og mer et uttrykk for at hun brydde seg. Sosial Mutter'n var svært omgjengelig og snakket lett med alle, hun likte selskap og trivdes derfor godt når folk stakk innom. Hun hadde et ekstremt behov for å ha kontakt med folk! Hvis det gikk en dag uten at hun traff folk så brukte hun å si: «I dag har det vært en lang dav!». Harald fikk erfare hvordan hun var etter at hun hadde ligget til sengs i tre dager uten å komme seg noen sted. Da Harald dro hjem og Marit spurte hvordan det var med Mutter'n svarte han: «Hun var som en tiger i bur!» Vi er ikke i tvil om at hvis noen kunne klart seg på en øde øy så var det Mutter'n – hadde det ikke vært for savnet av selskap og noen å prate med! Som bestemor Barnebarna viste hun stor oppmerksomhet. Hun fulgte hele tiden med på hva de drev med og var interessert i det de holdt på med. Hun tok jevnlig kontakt med dem og fulgte godt med i hverdagen deres. Selvironien var velutviklet og hun var en leiken person. Hun likte å spille alle slags spill med barnebarna – og hun har vel lært dem alle «Olsen» – men også hvordan de jukser. Hun hadde stor glede av å jukse. Høydepunktet var når hun ble tatt, da gapskrattet hun og syntes det var topp! Jeg har en stor mistanke om at Marte har arvet noe av denne egenskapen...? Også oldebarna hadde hun god kontakt med og på sykehjemmet hadde hun bøker de kunne tegne i. Alltid når vi var innom lurte hun på hvordan de hadde det. --- Den siste tiden før Fatter'n fikk slag var Mutter'n mye syk. Hun hadde flere hjerteinfarkt og lungebetennelser. I den tiden var det godt å ha en mann som tydelig var glad i henne. Fatter'n visste ikke hva godt han skulle gjøre. Da Fatter'n ble pleietrengende ble hverdagen snudd opp ned for dem begge. Mutter'n mestret omstillingen fra å motta omsorg til å bli en omsorgsperson på en imponerende måte. Hun hadde et utrolig pågangsmot. Så og si annenhver dag i vel 2 år besøkte hun Fatter'n! --- Det siste året etter at Fatter'n døde var tøft for Mutter'n. Kort tid etter begravelsen ble hun syk og det ble flere sykehusopphold inntil hun fikk plass på Tyholt sykehjem. Det vanskeligste for henne i denne perioden var følelsen av ensomhet – og utrygghet. Da hun kom på Tyholt sykehjem, hvor hun etter hvert trivdes meget godt, sa hun: «Det er mange beboere på hjemmet, men jeg blir ensom allikevel, fordi jeg ikke kjenner noen her.» --- Mutter'n hadde ett åpent forhold til døden, vi merket aldri at hun var redd for å dø. Hun spøkte gjerne med at: «Kanskje har Han glemt meg – jeg bør kanskje finne meg en stol og sette meg ut, så Han ser meg?» Eller som hun sa da hun ble utskrevet etter et av sine mange sykehusopphold: «Egentlig hadde jeg håpet å få slippe nå, hva er jeg egentlig laget av som overlever nok en gang?» Den siste tiden var ikke Mutter'n særlig sprek, men fortsatt åndsfrisk. Hun var hele tiden opptatt av hvordan barnebarn og oldebarn hadde det, men også slekt og venner. Til og med våre venner som Unni og Dagfinn, Sølvi og Torbjørn lurte hun på hvordan det stod til med. --- Mens hun bodde på sykehjemmet hadde hun mye besøk av slekt, venner og naboer. Marit og jeg vil takke alle for denne flotte omtanken! Selv vil jeg takke Marit for alt hun har gjort for Mutter’n! --- I løpet av de siste dagene Mutter'n levde, fikk hun hilst på de fleste av sine nærmeste. Vi så at hun satte umåtelig pris på besøkene. Julaften feiret hun som vanlig hjemme hos Marit og Harald, der var også Frank Morten, Ingfrid og oldebarna. Cato, Urda og deres barn var de siste som var hos henne 1. juledag. Mutter'n hadde farten i kroppen helt til det siste. Da hun la seg om kvelden 1. juledag var planen at hun skulle til oss på julelunsj neste dag, eller i «julgjespå» som hun ville sagt det... Det ble det dessverre ikke noe av, hun sovnet fredfullt inn like over midnatt natt til 2. juledag. --- Kjære Mutter! Vi som har stått deg nærmest har kjent deg som omsorgsfull og streng, livsglad og sosial, raus og gjestfri. Du var en klok person som ga oss trygghet og mye kjærlighet. På vegne av familien vil jeg takke deg for alt du har vært for oss – og lyse fred over ditt minne."

  
  

• Kilder

  [40225344] Trondheim adressebok 1948, 109–110 (Troverdighet: 3). [92789876] Trondheim adressebok 1944 (Troverdighet: 3). [48004227] Trondheim adressebok 1943, 116 (Troverdighet: 3). [49894976] Per Otto Høve, Private notater Pelle (Troverdighet: 3). [S5] Hermann Aune, Bygdefolk og bygdeliv i Støren. Gard og grend II, 1961, (Globus-forlaget a/s, Trondheim), 278 (Troverdighet: 2). [47951736] Trondheim adressebok 1946, 107 (Troverdighet: 3). [54974212] Trondheim adressebok 1947, 110, 772 (Troverdighet: 3). [10497254] Trondheim adressebok 1949, 109 (Troverdighet: 3). [80082960] Folketellingen 1920, Sør-Trøndelag fylke, Støren, Statlig folketelling (1920-1920), Dokumentside, Side 4526 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/fs10761827619493 Kildespesifikt søk: (Troverdighet: 3). [S308] Ministerialbok Støren sogn, døpte, https://media.digitalarkivet.no/view/39574/96031/51 (Troverdighet: 3). [80993514] Trondheim adressebok 1952. Utgitt oktober, 274 (Troverdighet: 3). [70894180] Trondheim adressebok 1951 (Troverdighet: 3). [24203803] Trondheim adressebok 1953, 280, 802 (Troverdighet: 3). [6078922] Trondheim adressebok 1950, 106 (Troverdighet: 3). [3097151] 4 (Troverdighet: 2). Publisert at de var viet i juni 1942 [3097151] 4 (Troverdighet: 2). Lysning publisert 4. juni 1942