| Notater |
- Arnt Johnsen vokste opp på gården Jønland på Hølonda. Faren tok over gården omkring 1682 og satt med den i 41 år. Det var Arnts søster, Ingeborg Johnsdatter, og mannen Ola Olsen fra Storfuggelåsen på Hølonda, som tok over gården.
Arnt kom fra Hølonda da han kjøpte gården Ølsholm 19. mai 1734 for 420 dlr. Skjøtet er datert 19. mai 1734. Arnt dreiv gården til 1762 da sønnen John Arntsen tok over. Siden Arnt kjøpte gården har den vært i oppsitternes eie og det er hans etterkommere som fortsatt driver to av brukene i dag (pr. 2013).
I 1434 var Ølsholm kirkegods. I de første jordebøkene etter reformasjonen var gården Holms gods og tilhørte Nidarholm kloster. Kongen overtok senere klostergodset og eide Ølsholm fram til 1727.
Gårdsnavnet Ølsholm har ikke noe med drikken øl å gjøre, i tilfelle hadde det vært i betydningen øl = varme. Men forfatteren av Buvikboka hevder at navnet stammer fra en person som het Olvir. De støtter seg på stavemåten som er brukt i Aslak Bolts jordebok: Olvisholma hvor første ledd er mannsnavnet Olvir som kan ha vært første bruker.
Stridbar løytnant på gården Ølsholm
Arnt Johnsen kjøpte gården Ølsholm av enka etter løytnant From. Løytnanten som eide gården før Arnt var en stridbar person. Han kjøpte gården i 1727, og greide i sin korte residenstid å gjøre livet mer enn surt for bonde og husmann. Det var min 5 x tippoldemor, Berit Sjursdatter,K297 f ca. 1675, d 1751, og hennes familie løytnanten dreiv bort fra gården. Berit var blitt enke i 1718 da hennes første mann, dragon Ole Arntsen Ølsholm,K296 døde i Trondheim under forsvaret av byen mot Armfeldt-soldatene. Berit og mannen hadde drevet gården som bygselfolk siden 1700. Som enke giftet hun seg på nytt i 1720 og de fortsatte som brukere på Ølsholm. Da løytnanten kjøpte gården 7 år senere gjorde han livet så vanskelig for familien at de så ingen annen mulighet enn å flytte fra Ølsholm til Viggja i 1729.
Det var kanskje ikke tilfeldig at det var nettopp Arnt Johnsen som kjøpte Ølsholm fordi hans svigermor var søster til Berits stefar, Trond Arntsen Hestvoll. Gjennom disse familiebåndene kjente nok Arnt Johnsen og kona godt til at den hensynsløse løytnanten hadde jaget Berit og familien bort fra gården.
Om løytnanten hadde fått sitt stridbare sinn som vuggegave eller om det var tillært, er vanskelig å si. Han dreiv bort folket på gården og tok over drifta selv, men kort tid etter møtte han sin overmann, i juledagene 1731 innhentet døden han. Enka dreiv gården fram til 1734, da Arnt Johnsen kjøpte den.
Ølsholm en verdifull gård
Kjøpesummen var 420 riksdaler, småpenger i vår tid, men den gang var den så stor at både selger og kjøper hadde oppdaget at Ølsholm var en verdifull gård. Skylden var fra gammelt 1 spann 1 øre 12 marklag, det er omtrent 1/41 av skylden sammenlagt for Buvika. Nå (pr. 1977) er skyld sammenlagt 13,61 mark for Ølsholm, dvs. 1/30 av den sammenlagte skyld. Gården har altså steget i verdi relativt. Gården var nr. 274 i fogderiets gamle matrikkel, nå (pr. 1977) er den gård nr. 1 i kommunen.
Tallene for buskap og avling gjennom tidene viser utvikling og framgang. Helt pålitelig er sikkert ikke tallene alltid, men de gir et tilnærmet riktig bilde. Til vanllig er det skiftebøkene som er mest pålitelige. I 1723, da Berit Sjursdatter dreiv gården, var buskapen: 3 hester, 15 storfe, 11 sauer og 8 griser. Avlingen var 6 tønner bygg og 44 tønner havre.
Beskrivelsen i matrikkelen 1723 sier at gården delvis ligger «i sollien og baglien, kornviss, skarp til eng, stenrig men lettvunden». «For sin frugtbarhed og skougen bør gaarden pålægges» mer skyld, sier de skarpsynte herrer. Skogen var dermed med å øke verdien. Ølsholm hadde skog til husbehov, bare 6 gårder i Buvika fikk den attesten.
Kommisjonen i 1723 nevner også som et pluss at gården «ligger ved søen, benøtter seg af forefaldende fiskerier». Foruten det lunefulle sildefiskeri var laksefiske en herlighet som lå til gården og grunneier. Ølsholmskjæret var også korteste veg over fjorden til kirken på Stein, derfra startet sjøreisene utover fjorden og byreisene til Trondheim. Når folk skulle til byen brukte de like gjerne sjøveien som landeveien.
Da Arnt Johnsen ga seg som bruker i 1761 var det hans eldste sønn, John Arntsen, som tok over gården og gav kår til foreldrene. Han hadde gården fra 1762–1808. Gården ble delt i 2 bruk i 1811 og senere i flere bruk. Det er fortsatt etterkommere etter Arnt Johnsen som er eiere både på bruk 1 (pr. 2013) og 3 (pr. 2019).
Arnt og Anne fikk 7 barn
1. Guru Arntsdatter Ølsholm, f 1728, døde sommeren 1747, 16 år gammel.
2. Ingeborg Arntsdatter Ølsholm, f 1732, døde der 1802, gift med maleren Daniel Saxen.
3. Gjertrud Arntsdatter Ølsholm, døpt 10.06.1735, døde sommeren 1747, 12 år gammel.
Marit Arntsdatter Ølsholm, døpt 29.12.1737, døde mars 1761, 23 år.
4. John Arntsen Ølsholm, døpt 03.06.1739, d 10.1809. Tok over gården etter foreldrene. Gift 1766 med Karen Johnsdatter Handberg fra Børsa, f 1744, d 13.07.1817. John dreiv gården fra 1762–1808. Skjøte 16.02.1762 for 420 dlr. + kår.
5. Karen Arntsdatter Ølsholm, døpt 20.12.1741, d 13.07.1817. Gift med Anders Andersen Lereggen. (Odds tipp-tippoldemor.)
6. Anne Arntsdatter Ølsholm, døpt 10.02.1745, gift med Arnt Evensen Presthus, utflyttet.
|