Lensmann Jens Persen Hammer Villmann^{[1, 2]}

1667 - 1716  (~ 49 år)

• Navn	Jens Persen Hammer Villmann
  Prefiks	Lensmann
  Fødsel	ca. 1667	Hammer, Børsa,,Trøndelag,Norge
  Kjønn	Mann
  Død	1716	Jensgården, Viggja,Skaun,Trøndelag,Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Occupation	Bonde og lensmann
  Reference Number	MH:I1812
  Person ID	I2049	Høves slekt
  Sist endret	13 Nov 2025

  
  

  Far	Per Jensen Digre Villmann,   f. ca. 1635, Digre gnr. 228, Singsås,Midtre Gaudal,Trøndelag,Norge d. ca. 1687, Hammer, Børsa,,Trøndelag,Norge (Alder ~ 52 år)
  Mor	Gjertrud Ellevsdatter Kirkvold,   f. ca. 1647, Kirkvoll, Singsås,,Trøndelag,Norge d. 1716, Hammer, Børsa,,Trøndelag,Norge (Alder ~ 69 år)
  Ekteskap	ca. 1666
  Notater	Generert av Chat GPT med mitt tekstgrunnlag: ⸻ Historia om Per Jensen Villmann og Gjertrud Ellevsdatter Kirkvoll Midt på 1600-tallet, i bygda Singsås i Trøndelag, vokste Gjertrud Ellevsdatter opp på den gamle gården Kirkvoll. Hun ble født omkring 1647, inn i en slekt med dype røtter i bygdas historie. Kirkvoll var ikke en hvilken som helst gård. Den hadde vært et hovedsete helt tilbake til vikingtiden og middelalderen, og i generasjoner hadde det bodd folk der som ble regnet som både høgættede og høgt verdsatte. Etter reformasjonen var Kirkvoll prestens anneksgård i Singsås, et sted han tok inn når han hadde embetsgjerning i bygda. Sporene etter det gamle aristokratiske ætteveldet levde fortsatt, både på gården og i folks bevissthet. Gjertrud vokste opp i en stor søskenflokk. Hun var datter av Ellev Kirkvold og Guri Jensdatter fra Vinsnes, og hadde både søstre og brødre som senere satte spor etter seg i bygda. Alt tydet på at Gjertrud kom fra et miljø der det var forventet at hun skulle gifte seg godt – og det gjorde hun. Da hun var 19 år gammel, giftet hun seg med Per Jensen fra gården Digre i Singsås. Per var født i 1631 og var tolv år eldre enn henne. Han kom fra en mektig slekt. Faren hans, Jens Johnsen Digre, var kjent som en stridbar og kraftfull mann med stor buskap og sterk posisjon i bygda. Gjennom mange år havnet han stadig i konflikter, både med bygdefolk og med lovens menn, og til slutt fikk han tilnavnet «Villmann». Dette navnet fulgte sønnene – og ble senere et slektsnavn som har levd videre helt til vår tid. Tidlig i 1660-årene flyttet Per Jensen ut fra Singsås. Sammen med broren Ola søkte han lykken i Børsa. Ola fikk bygselen på den store og verdifulle gården Hammer rundt 1661, men døde bare få år senere. I 1664 tok Per over bygselen. Hammer var kjent som en «megit dyrleit gaard» – bygselen var satt til hele 30 daler, en svært høy sum. Det var bare folk med solid økonomi, dyktighet og anseelse som kunne drive en slik gård. Gjertrud fulgte Per til Børsa, og der ble de bondefolk på Hammer. Sammen bygde de opp et liv preget av hardt arbeid, ansvar og stor familieglede. Mellom 1667 og 1687 fikk de hele elleve barn. Barna spredte seg etter hvert til Smøla, Trondheim, Singsås og Viggja, og gjennom dem vokste Villmann-slekta videre. Per Jensen drev gården Hammer fram til han døde omkring 1687, bare rundt 56 år gammel. Da stod Gjertrud igjen som enke, omtrent 40 år gammel, med ansvar for både gård og barn. Hun tok over bygselen selv og viste stor styrke og handlekraft. Enkestanden ble ikke lang. Allerede året etter giftet hun seg på nytt, denne gangen med Erik Jensen Hanberg, som var hele 20 år yngre enn henne. Med Erik fikk Gjertrud to barn. Hun fortsatte likevel å være den samlende kraften på Hammer. Helt fram til sin død i 1716 stod hun som en sentral skikkelse på gården – en kvinne som bandt sammen gammel storhet fra Kirkvoll med ny makt og velstand i Børsa. Gjertrud døde 69 år gammel, etter et langt liv preget av ansvar, omstilling og familie. Hun hadde opplevd både ungdommens forventninger på Kirkvoll, etableringen på en av bygdas rikeste gårder, tapet av sin første ektemann og et nytt ekteskap sent i livet. Etter hennes død gikk gården etter hvert ut av familien, men sporene etter henne levde videre gjennom barna og slekta. Per Jensen Villmann og Gjertrud Ellevsdatter Kirkvoll ble et knutepunkt i slektshistorien. Gjennom dem ble gamle ætter fra Singsås knyttet til nye bygder i Børsa og Viggja. Navnet Villmann, som en gang startet som et tilnavn på en stridbar bonde, ble et varig slektsnavn. Og Gjertrud – kvinnen fra Kirkvoll – står igjen som en bro mellom vikingtidens arv og etterkommerne som fortsatt bærer historien med seg i dag. Referansenummer: MH:F548
  Famile ID	F597	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	Ingeborg Arntsdatter Hestvoll,   f. ca. 1665, Hestvollen,Skaun,Trøndelag,Norge d. 1734, Jensgården, Viggja,Skaun,Trøndelag,Norge (Alder ~ 69 år)
  Ekteskap	ca. 1689
  Notater	Referansenummer: MH:F547
  Barn	1. Ingeborg Jensdatter Villmann,   f. ca. 1689, Jensgården, Viggja,Skaun,Trøndelag,Norge   2. Per Jensen Hammer Villmann,   f. 1693, Jensgården, Viggja,Skaun,Trøndelag,Norge   3. Ola Jensen Villmann,   f. ca. 1695, Jensgården, Viggja,Skaun,Trøndelag,Norge d. 1742, Tostensgården, Viggja,Skaun,Trøndelag,Norge (Alder ~ 47 år)   4. Fredrik Jensen Villmann,   f. ca. 1700, Jensgården, Viggja,Skaun,Trøndelag,Norge d. 1764, Orkdal,,Trøndelag,Norge (Alder ~ 64 år)   5. Anne Jensdatter Villmann,   f. 1703, Jensgården, Viggja,Skaun,Trøndelag,Norge   6. John Jensen Villmann,   f. 1705, Jensgården, Viggja,Skaun,Trøndelag,Norge d. 06 Feb 1746 (Alder 41 år)   7. Hans Jensen Villmann,   f. 1708, Jensgården, Viggja,Skaun,Trøndelag,Norge d. 1708, Jensgården, Viggja,Skaun,Trøndelag,Norge (Alder 0 år)
  Famile ID	F596	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	22 Des 2017

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - ca. 1667 - Hammer, Børsa,,Trøndelag,Norge Død - 1716 - Jensgården, Viggja,Skaun,Trøndelag,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Jens Persen Villmann var fra gården Hammer i Børsa, f ca. 1667, d 1716. Han var lensmann. Gift med Ingeborg Arntsdatter Hestvoll, f ca. 1665, d 1734. Omkring den tida han giftet seg tok han til som bonde på et av Viggja-brukene som senere fikk navnet Jensgården etter Jens Persen. Jens var lensmann i tillegg til at han dreiv bruket fra 1690 til han døde i 1716. Da tok enka over. Hun giftet seg på nytt og de dreiv gården til hun døde i 1734. Da tok sønnen John Jensen over drifta. Ingeborg gift II 1721 med Mikkel Arntsen Skjetnan, f ca. 1684, d 1733. Jens og Ingeborg fikk 7 barn 1. Ingeborg Jensdatter, f ca. 1689. Flyttet til Oslo: «formeenis at være udi Christiania Stifft» (1734). 2. Per Jensen, f ca. 1693. Gift med Kari Sjursdatter Rossmohaugen i Børsa og kom dit. 3. Ola Jensen, f ca. 1695, d 1742. Gift med Eli Johnsdatter Storsand, død før 1743, bodde på Nærviksøra. Barn: Anne, f 1714 (mor: Barbro Ivarsdatter Viggen, Omundsgården, d 1720, 34 år), g.m. Hans Jensen Viggen, Tostensgården. Jens, f 1735, oppfostret hos morsøsteren Kirsti Johnsdatter Rossmo. 4. Fredrik Jensen, f ca. 1700, d 1764. Gift I i 1724 med Magret Larsdatter, f ca. 1702, d 1755, gift II i 1756 med Maren Rambeck, bodde på Orkdalsøra. 5. Anne Jensdatter, f ca. 1703. Gift med Arnt Olsen Ølsholm i Buvika. 6. John Jensen, f 1705, tok over bruket, d 1746. John druknet: «paa Siøen ved uløchelig hendelse ... dend 6te Februarij nestleden (1746) og Hands Legeme igienfunden og her ved Kirchen begravet den 17de ditto strax efter». 7. Hans Jensen, f 1708, d 1708. Død som spedbarn. JENSGÅRDEN VIGGJA Det er mulig at Jensgården og Omundsgården i Børsa på 1500-tallet utgjorde ett av Viggja-brukene. Når vi i 1600-årene finner disse brukene, er hvert på 1 1/2 spann i skyld. I 1798 ble Jensgården halvert og ene halvparten lagt til Omundsgården. Fra da av var det vi kaller Jensgården 2 øre 6 marklag, dvs. at det fremdeles var et stort eller rettere sagt, et verdifullt bruk. Der også satt Villmanns-folket til første halvparten av 1700-årene. I 1690-årene var Jens Persen den eneste i slekta som gikk under navnet Villmann. Senere kom det igjen på flere. Etter Jens fikk bruket det lokale navnet Jensgården. Jens, som var lensmann, kom fra Hammer og var søskenbarnet til Villmannskarene på Ner-Viggja. I Jensgården satt slekta til i 1763, da skral økonomi dreiv de bort. Villmannsfolket må ha kommet til Ner-Viggja i 1680-åra og spredte seg på de fleste bruk og plasser der, men Teigen ble hovedbasen deres. Jonas Persen Villmann fikk skjøte på bruket av kansellieråd Henrich Hornemann i 1763 for 600 rdr., samtidig som andre Viggja-bruk ble solgt fra Reins klosters gods.

  
  

• Kilder

  [42316954] Per O. Rød, Børsaboka. 2 : Gards- og ættehistorie, (Bygdebok), 199, 233 (Troverdighet: 2). [S122] Per O. Rød, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030748502, (Bygdebok), 455 (Troverdighet: 2).