Notater |
- Gjert Hansen Busch, var ifølge slektsopptegnelsen den annen i rekken av barna til borgermester Hans Busch.
Gjert ble gift med Cathrine (Thrine) Johansdatter Brunsmand, datter av kjøpmand i Trondhjem Johan Brunsmand d. e. og hustru Dorothea Bonekam.
Skifte etter kjøpmann Johan Brunsmand d. e. ble sluttet i Trondhjem 26. april 1650; her nevnes det intet om at datteren Cathrine, eller Thrine som hun bare kalles i skiftet, er gift, hva hun dog må ha vært i flere år på det tidspunkt.
Gjert Hansen Busch savner vi opplysninger om ellers i kildematerialet for Trondhjem i tiden nærmest etter borgermesterens død. Som eldste sønn har han, kan vi gå ut fra, fortsatt farens forretningsvirksomhet. Men hans virksomhet synes å ha konsentrert seg om handelsfaktorierne som borgermesteren satte i gang ute i distriktene, nærmere bestemt i Namdal, et av de «fire sjølen», som ifølge byens privilegier hørte under Trondhjem.
Schøning forteller nemlig fra sine antikvariske reiser at borgermester Hans Busch alt i 1650 opptok et borgerleie (handelssted) ved den nordre del av Nærøysund, på en holme som ble kalt Buschholmen, hvor der siden ble drevet «en betydelig Handel». Holmen lå i nærheten av stedet for det gamle Nærøy marked, som helt fra middelalderen var det merkantile knutepunkt for bygdene i Ytre Namdal og et av de sentrale steder i leden. Nærøy kirke var fylkeskirke for Namdal og en av de største kirker fra middelalderen i kystdistriktene. 0 )
Om virksomheten på Buschholmen i Nærøysund kan Schøning fortelle videre: «Afgangne Auctions-Directeur Svend Giertsen Busch var der Handels-Tiener, ved A. 1659, da han, til Stedets Eier Giert Hanekam, aflagde Regnskab for solgte Varer, for 4 til 6000 Rdlr.».
Kapitalmessig var dette, etter tidens pengeforhold, en meget stor sum, som sammenligning kan nevnes at større byeiendommer ennå ikke ble taksert til mer enn tusen rdr., og vi skjønner at det ennå i Schønings tid, vel hundre år senere, gikk frasagn om handelsvirksomheten på Buschholmen i eldre tid. «Nu drives der ingen Handel», føyer Schøning til.
Av Schønings opplysninger fremgår det altså at Buschholmen i annen halvdel av 1650-årene var overtalt av Gjert Hanekam, som var gift med borgermester Hans Busch’s yngre datter, Bodil Hansdatter. Giert Hanekam (Hanekamb) var kjøpmann i Trondhjem og borgercapitaine fra 1659 (kaptein ved byens borgervæbning).
Sammenlholdt med opplysningene om at borgermesterens annen svigersønn, herr Jørgen Pedersen Schjelderup, i 1655 overtok byeiendommen i Trondhjem, gir det grunn til å slutte at Gjert Hansen Busch ikke lenger har noen befatning med farens forretninger i selve Trondhjem og at han alt ved dette tidspunkt er avgått ved døden. Ved sin død må han ennå ha hatt umyndige arvinger, men skiftet etter ham eller enken er ikke nevnt i den bevarte overformynderprotokoll for Trondhjem. Det tyder også på at han har hatt sin virksomhet utenfor byen og i en annen skiftejurisdiksjon.
Gjert Hansen Busch’s sønn, Svend Gjertsen Busch, fortsetter slekten i Trondhjem. Etter tidens faste oppkallingsregler har han, med døpenavnet Svend, neppe vært eldste sønn. Han skulle i så fall ha hett Hans, men om dette foreligger ingen eksakte opplysninger lenger.
Svend Gjertsen Busch var ifølge eldre slektsopptegnelser født 12. mai 1645. Han var som ovenfor nevnt ifølge Schønings beretning «Handels-Tiener» på Buschholmen i 1659, ennå bare femten år gammel, hvis opptegnelsene om hans fødselsdata er riktige. Men ungdommen kom tidlig i praksis i de tider.
|