Hans Lauritzen Blix^{[1, 2]}

1596 - 1666  (69 år)

• Navn	Hans Lauritzen Blix
  Fødsel	28 Jul 1596	Åkeräng, Sunne,Östersund,Jämtland,Sverige
  Kjønn	Mann
  Education	Fra 1617	København,,Sjælland,Danmark
  	Teologi
  	Adresse: Universitetet i København
  Død	27 Jun 1666	Bodin Prestegård,Bodø,Nordland,Norge
  Begravelse	04 Jul 1666	Bodin Kirke,Bodø,Nordland,Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Occupation	Sogneprest i Bodø 1622-1666, prost over Salten fra 1641-1666
  Reference Number	MH:I1903
  Person ID	I2322	Høves slekt
  Sist endret	8 Mar 2024

  
  

  Far	Lauritz Mogensson Blix,   f. 21 Jun 1545, Faxnälden,Näskott,Jämtland,Sverige d. 21 Jun 1621, Åkeräng, Sunne,Östersund,Jämtland,Sverige (Alder 76 år)
  Mor	Gullov Morgensdatter,   f. ca. 1550, Faxnälden,Näskott,Jämtland,Sverige d. 07 Des 1629, Rödön,Krokom,Jämtland,Sverige (Alder ~ 79 år)
  Ekteskap	RIN: MH:FF1264
  Notater	Referansenummer: MH:F501278
  Famile ID	F654	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	Ingeborg Svendsdatter,   f. ca. 1603, Verdal,,Trøndelag,Norge d. ca. 1688, Bodin Prestegård,Bodø,Nordland,Norge (Alder ~ 85 år)
  Ekteskap	ca. 1624	Bodin,Bodø,Nordland,Norge
  	RIN: MH:FF1263
  Notater	Referansenummer: MH:F580
  Barn	1. Stephan Chops Hansen Blix   2. Inger Hansdatter Blix,   f. ca. 1625, Bodin Prestegård,Bodø,Nordland,Norge d. 1655, Hadsel prestegård,Hadsel,Nordland,Norge (Alder ~ 30 år)   3. Maren Hansdatter Blix,   f. ca. 1627, Bodin Prestegård,Bodø,Nordland,Norge d. ca. 1688, Hadsel prestegård,Hadsel,Nordland,Norge (Alder ~ 61 år)   4. Mogens Hansen Blix,   f. 1628, Bodin Prestegård,Bodø,Nordland,Norge d. 1663, Spa,,,Verviers,Liege,Belgia (Alder 35 år)   5. Christen Hansen Blix,   f. ca. 1630, Bodin Prestegård,Bodø,Nordland,Norge d. ca. 1696, Hitra,,Trøndelag,Norge (Alder ~ 66 år)   6. Hans Hansen Blix,   f. 1631, Bodin Prestegård,Bodø,Nordland,Norge d. 1677, Manger Prestegård,Radøy,Hordaland,Norge (Alder 46 år)   7. Ingeborg Hansdatter Blix,   f. 05 Feb 1632, Bodin Prestegård,Bodø,Nordland,Norge d. 05 Feb 1714, Laskestad Prestegård,Steigen,Nordland,Norge (Alder 82 år)   8. Lauritz Hansen Blix,   f. 1633, Bodin Prestegård,Bodø,Nordland,Norge d. Des 1717, Engeløy,Steigen,Nordland,Norge (Alder 84 år)   9. Alhed (Aleth) Hansdatter Blix,   f. 1634, Bodin Prestegård,Bodø,Nordland,Norge d. Mai 1719, Steigen,,Nordland,Norge (Alder 85 år)   10. Ellen (Ellen Vichy) Hansdatter Blix,   f. ca. 1635, Bodin Prestegård,Bodø,Nordland,Norge d. ca. 1698, Bodin,Bodø,Nordland,Norge (Alder ~ 63 år)   11. Svend Hansen Blix,   f. 1640, Bodin Prestegård,Bodø,Nordland,Norge d. 1723, Fore Øvre, Forstranda,Gildeskål,Nordland,Norge (Alder 83 år)   12. Erik Hansen Blix,   f. 26 Mar 1647, Bodin Prestegård,Bodø,Nordland,Norge d. 26 Jul 1720, Mjønes,Skjerstad,Nordland,Norge (Alder 73 år)
  Famile ID	F653	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	22 Des 2017

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - 28 Jul 1596 - Åkeräng, Sunne,Östersund,Jämtland,Sverige Education - Teologi,Adresse: Universitetet i København - Fra 1617 - København,,Sjælland,Danmark Ekteskap - ca. 1624 - Bodin,Bodø,Nordland,Norge Død - 27 Jun 1666 - Bodin Prestegård,Bodø,Nordland,Norge Begravelse - 04 Jul 1666 - Bodin Kirke,Bodø,Nordland,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Bilder

  Hans Lauritzen Bllix

  
  

• Notater

  Om Hans Lauritzen Blix Hans var sønn av Lauritz Mogensen Blix og Gullov Mogensdatter. Hans sin kone var Ingeborg Svendsdatter. Hans og Ingeborg hadde barna: Inger Hansdatter Blix; Maren Hansdatter Blix; Mogens Hanssøn Blix; Christen Hanssøn Blix; Hans Hanssøn Blix og 7 til. Hans var bror til Sara Lauritzdatter Blix og Ingeborg Lauritzdatter. Hans var halvbror til Peder Jensen [Skanke]; Sigrid Jensdatter; Gullov Jensdatter [Skanke]; Karen Jensdatter; Faste [Jensen? Skanke] og 3 others. https://sv.wikipedia.org/wiki/Hans_Lauritzen_Blix https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Lauritzen_Blix Hans Lauritsen Blix ble immatrikulert ved univesitetet i i København i 1617, sikkert etter å ha studert med faren på forhånd, for alt i 1619 ble han kapellan i heimbygda Løvøn. Fra 1622 og til han døde 44 år senere skulle så Hans sitte som sogneprest til Bodø – fra 1641 også som prost over Salten. Det hadde en helt bestemt bakgrunn at Christian IV lot 26 år gamle Hans få et av de rikeste sognekalla nordpå. Da svenskene rykket inn i Jämtland, hadde både Hans og faren Laurits Mogensson Blix flyktet til Trondheim. Dermed hadde de gitt prøve på en lojalitet som danskekongen visste å verdsette – og belønne. Om Christian IV hadde møtt den unge teologen, spilte nok også det inn for den ”kongelige nåde”. For etter alt vi får vite om Hans, må han ha vært både en usedvanlig våken og målbevisst kar og en energibunt av de sjeldne. Ikke mange år etter at han var kommet til Bodø, er det klart hva han i praksis siktet mot: å skape en sosial og økonomisk maktposisjon for seg sjøl som ingen geistlig i Salten hadde hatt etter reformasjonen. Når det gjelder jodbruket, får vi det første utslaget av denne ”ekspansjonspolitikken” rundt 1626. Den Verdifulle beiteøya Mågøya i Helligvær hørte fra gammelt av under gården Sørvær. Men Sørvær var del av kirkegodset i bygda, og sognepresten fikk nå satt igjennom at han selv skulle ta over Mågøya. Øya skulle senere bli hetende Prestøya, og presten som ble opphavet til navnebyttet, var altså Hans Laritsen Blix. Ikke lenge etter utvider Hans driftsgrunnlaget sitt på nytt, og nå i en helt annen målestokk. Alt i slutten av 1620-åra ser det nemlig ut som han greier å skaffe seg bruksretten til Støver på Innstranda – en av eiendommene som i si tid hadde tilhørt erkebispen i Nidaros. Et enda større ”kupp” gjorde presten da han rundt 1646 fikk hand om Kvalvåg på Innstranda, som også var en del av det gamle erkebispegodset. Og ikke nok med det: Etter hvert som bruka i Ner-Rønnvika ble liggende øde, sørget Hans for å skaffe seg bruksretten for grasleie. Dette dreide Også fartøydrifta til Hans Lauritsen Blix får vi tidlig kjennskap til. Alt i 1628 står nemlig presten som skipper. Men siden fartøyene var presteiegtt, slapp han for skatt, og vi får ikke vite noe mer om skuta. Men i skattelist for ”halvorstollen” 1631-32 skatter Hans av et fartøy på 3 lester og 4 tønner. Trolig hadde han da fått seg ei skute i tillegg til ”frijekta”. Skatteåretetter står presten med ei jekt på 5 lester, så kanskje hadde han nå byttet ut det mindre fartøyet. Virkelig omfattende opplysninger om sjydrifta til Hans får vi likevel først noen tiår senere. En hovedkilde da blir ei oversikt 3.august 1653 over sjøhusene presten hadde stående på Bodøgårdens grunn: Og her dreide det seg ikke om småtterier. Det første huset sto ”like nedafor gammen” og var 22 sjællandske alen langt og 8 breit ”med novene”. Så fulgte et naust som var 14 alen langt og 8 breit, enda eit naust, som målte 8 ½ alen i lengden og 10 ½ i bredden og med et tilbygd skott som v Og et oppsett for fartøyer kunne sognepresten saktens trenge. Tienderegisteret for Lofoten 1666-67 nevner ikke mindre enn tre ”Bodø-jekter”. Den største gikk til Stamsund og tok utstyr og fraktfor 15 båtlag – i hovedsak fra Kirkegrenda, Landego og traktene lengst sør for Nordstranda. Her hører vi at høvedsmannen Ola Larsson og mannskapet hans Er prestens folch. Ei jekt paa 14 baadergikk på Festhælen i Moskenes. Her kom båtlaga for det meste fra Innstranda. Den siste jekta kunne føre for 7 båtlag, og den hadde med folk fra både Innstranda, Tverrlandet og Straumen. Bestemmelsesstedet her var selveste Moskenes. Vi hører at ”junkers folk”- altså båtlaget som var i tjeneste hos lensherren på Bodøgården – var med på fartøyet til futen Michel Storm. Derfor kan det knapt være tvil om at Hans eide alle de tre ”Bodø-jektene”! I løpet av perioden dette tiendemanntallet omfatter, døde sognepresten. På ei tid da alle over 50 ble regnet for gammelt folk, er det oppsiktsvekk Og det hele blir nesten utrolig når vi får se det samme bildet i tilknytning til jordbruksdrifta. Det gjengse på 1600-tallet – som lenge etter – var at når jord ble drevet som underbruk, ble avkastningen heller mager i forhold til de partene der det bodde oppsitterfamilier. Men av tiendemanntallet 1665 ser vi at Hans Lauritsen Blix svarer 15 fjerdinger korn av den jorda han drev i Ner-Rønnvika – nesten like mye som samtlige bønder på gården til sammen. Og de satt i alt med en mye større skyldpart. Matrikkelen 1666 bekrefter bildet. Både for Kvalvåg og Støver foreslår en å skrive opp skylda som en hel ”vågslei”. Om vi ser nærmere på opplysningene i matrikkelen, blir inntrykket bare enda mer forsterket av Hans Lauritsen Blix som en av de største jordbruksadministratorene i bygda noensinne. Prestegården blir ført opp med en utsæd på 20 tn. og en buskap på 3 hester, 16 kyr, 8 ungnaut, 20 sauer og 10 geiter. Og det heter at jord her Er och haffuer Aff Arildtz tid, Verit Sogneprestens Residentz derfordet nu iche Anderledes Taxeris; Endog det Kand taale paalegh; nemblig 2 W: Med andre ord: ”Egentlig” burde skylda av Prestegården vært økt med 2 våger – i tilfelle den største oppjusteringafor noen gård i Bodø. Og i tillegg kom altså underbruka – nabogården Alstad og Kvalvåg og Støver på Innstranda. Legger vi sammen jordbruksoppgavene for gårdene sognepresten hadde drevet fram til kort tid før matrikkelen ble utarbeidet, står vi med en samlet utsæd på ikke mindre enn 52 tønner og et kutall på 56. Og i tillegg kom jorda i Ner-Rønnvika… Uansetthvor stort et talent Hans Lauritsen Blix var som ”næringsdrivende” melder spørsmålet seg naturlig hvordan han så lett kunne arbeide seg fram til den posisjonen han hadde da han døde. Med andre ord: Møtte Bodø-presten i det hele tatt ikke motstand fra folk som sto enda sterkere sosialt og økonomisk enn han sjøl? Kanskje er det riktige svaret å svare at jo, men da var det for seint. Den første perioden Hans var sogneprest i bygda, hadde han som nabo i Bodøgård den mektige lensherren Frans Kaas. Alt tyder på at de to kom godt ut av det med hverandre. Og det er ikke utenkelig at lensherrens forsøk på å etablere seg som godseier i Salten var med og inspirerte sognepresten til å gå over de tradisjonelle rammene for næringsdrift til Bodø-prestene. Så flyttet Frans Kaastil Inndyr i Gildeskål. Når dette skjedde vet vi ikke, men kanskje var det rundt 1627, da futen til Frans, Christen Jenssøn, flyttet fra Jensvoll til Horsdal i Gildeskål. Med disse to ute av bygda var i alle falll Hans Lauritsen Blix kommet i den behagelige posisjonen at han – og bare han – representerte ”øvrigheta” i Bodø. Og et praktisk resultat av det som var skjedd, har trolig vært at Hans kunne skaffe seg monopol på frakting og føring for brorparten av bygda. Dessuten kunne det ha blitt langt vanskeligere å sikre seg bruksretten til Kvalvåg og Støver om lensherre og fut fortsatt hadde Til langt opp i brukertida til Hans Lauritsen Blix var det ro omkring det innbyrdes forholdet mellom Prestegården og Bodøgården. I utgangspunktet var utmarka felles, men siden Vågøya opprinnelighadde vært en gård for seg selv og det kunne dokumenteres med jordeboka 1547 at det dreide seg om ei gammel bordholdsjord for presten, hadde Hans uomtvistet bruksrett til et av de aller mest verdifulle områda i Bodø-marka. Dessuten var det sognepresten som representerte sammenhengen bakover i tid som bruker av hele det svære området nord om den egentlige innmarka til Prestegården og Bodøgården. Derfor kunne han støtte seg til hevd når det gjaldt retten til å bruke ei rekke utslåtter i marka. Da Frans Kaas – kanskje som den første av oppsitterne på Bodøgården – tok opp utslått i det seinere Junkerfjellet’, rokket ikke det ved at nabogården hadde et langt forsprang når det gjaldt å sikre seg eneretten til det alt vesentlige av Bodø-marka. Når Hans Lauritsen Blixog Frans Kaas aldr Men da Knud Steensen kom til bygda for å etterfølge Frans Kaas sist på året 1639, ble det annerledes. Men Knud ikke hadde stort å skryte av når det gjaldt jordisk gods, hadde den geistlige naboen kunnet bygge seg opp en sosial og økonomisk maktposisjon uten sidestykke på lang lei. Så da det viste seg at lensherren ankom Bodøgården med ei frille og seinere fikk barn med henne, veik ikkesognepresten tilbake for full konfrontasjon. Naboskapet med herr Hans var nok en sterk medvirkende årsak til at Knud Steensen pakket sammen og flyttet til Inndyr i Gildeskål et par år etter, og dermed var Hans igjen alene på arenaen. Men bare for rundt fem år. I 1646 flyttet Preben von Ahnen inn på Bodøgården som ny lensherre over Nordlandene, og ”junker Preben” var verken innstilt påå flytte fra bygda eller la noen annen utøve makt og myndighet på bekostning av hans egen. Den første perioden ser alt ut til å ha gått rolig for seg mellom de to som satt som naboer på det gamle Bodin. Det kan ha hengt sammen med at Preben von Ahnen ikke gjorde noe forsøk på å utfordre sogneprestens økonomiske maktposisjon. Lensherren var tydeligvis først og fremst interessert i å skaffe seg jordeiendommer. Fartøydrift ser det ikke ut til at han la seg etter, og sjøl om futen til Preben fikk seg jekt og føring for en del høvedsmenn fra Straumen, betydde ikke det noe inngrep i sjydrifta til Hans. Men noe varmt forhold ble det nok ikke mellom lensherre og prest. Begge opplevde den andre som et konkurrerende maktsentrum, og da Preben von Ahnen 1650 tvang gjennom sitt valg av ny prest i Saltdal, var det klart hvilken vei det bar. Og tre år etter brøt konflikten ut for fullt. Nå hadde en på ny bak seg en hard tvist om hvem som skulle bli prest i Saltdal, og lensherren hadde nok fått nok av den gjenstridige naboen. Hans skulle settes på plass for godt! 2.august 1653 trer sorenskriveren sammen med lagrettsmannen fra Bodø, Gildeskål og Skjerstad …eftterat Vores Gunstige Hr:Lands Herre ikke alleene haver formeent sig misholden udi Ager, Eng og Ejendom, i Skov- og Mark til Fjelds og Fiære påå samme Residentzes grund og dens tilligelse, imod den Ejendom og Brug bemeldte Hr: Hans paa Præstegaardens Part nu følger. Men endog effterdi hans Velbyrdighet ingen rigtighedeller skrifftlig Beskeed ved Residentzen befinder om det skielne og deele imellem forskrevne 2de Gaarder des tilliggelse… Med andre ord: Preben von Ahnen tok utgangspunkt i at mens Prestegården og Bodøgården hadde samme skylda og dermed i prinsippet skulle være ”like gode” som jordbruksenheter, hadde naboen i virkeligheten et mye større driftsgrunnlag enn han sjøl. Men her sto Hans Lauritsen Blix sterkt. Jordeboka 1547 beviste at Vågøya og Kløvereng var gamle bordholdsjorder for presten i bygda. Og Prestegårdens hevd på bruk av andre deler av marka kunne hele veien bek Akkurat spørsmålet om delene fikk en avgjort i minnelighet. – også når det gjaldt utmarka. Der skulle Preben von Ahnen fortsatt kunne bruke teigen i Bårdsfjell’ – Junkerfjell’ – men bare i samme utstrekning som før. Dessuten skulle bruksretten være knyttet til hans egen funksjonstid som lensherre. Men når det gjaldt sjøhustomtene og sjøveien, sto partene steilt mot hverandre. Og her gikk det mot nederlag for sognepresten, så han skaut avgjørelsen inn under kongen. Nå falt det dom i saken 3.mai 1654 – før kommisjonen som skulle vurdere spørsmålet om sjøhusa og veien, hadde rukket å tre i funksjon. Men det ser ut til at både dommen og det lensherre Jørgen Friis til Vardøhus og lagmann Manderup Pederssøn Schønnebøl kom fram til 15.juli 1654, gikk ut på detsamme: Sognepresten måtte flytte sjøhusa sine. Dermed var Hans Lauritsen Blix havnet i en svært vanskelig situasjon. For på den smale strandreima som hørte under Prestegården, var det ikke skikkelig landingsfor Ja, egentlig kom ikke Preben von Ahnen til å innkassere noen større seier over Hans Lauritsen Blix før etter at sognepresten døde i 1666. Sønnen Hans Hansen Blix på Ytter-Hærnes hadde ei årrekke vært farens kapellan, og ingen av bygdefolket ventet annet enn at en ny generasjon Blix skulle ta over som sogneprest. Men lensherren sikret seg kallsretten til Bodø, og fikk 22. september 1666 kongen til å stadfeste utnevnelse av Preben von Ahnens egen kandidat, som var gift med ei datter av lensherrens jordgodsforvalter nordafjells.

  
  

• Kilder

  [19746532] Store Norske Leksikon, https://www.snl.no/Hans_Lauritzen_Blix (Troverdighet: 3). [11135232] Wikipedia, https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Lauritzen_Blix (Troverdighet: 2).