1833 - 1908 (74 år)
-
Navn |
Jonas Lauritz Idemil Lie |
Fødsel |
06 Nov 1833 |
Hoen gård, Øvre Eiker, Buskerud, Norge |
Dåp |
12 Jan 1834 |
Eiker kirke, Øvre Eiker, , Norge |
Kjønn |
Mann |
Død |
05 Jul 1908 |
Stavern, , Larvik kommune, Norge |
CREA |
10 Mai 2017 |
Occupation |
Forfatter |
Reference Number |
MH:I1968 |
Begravelse |
Stavern, , Larvik kommune, Norge |
Person ID |
I2462 |
Høves slekt |
Sist endret |
6 Nov 2023 |
Far |
Ridder Av St. Olavs Orden Mons Jonasen Lie, f. 18 Feb 1803, Inderøy, , Trøndelag, Norge d. 03 Sep 1881, Oslo, , , Norge (Alder 78 år) |
Mor |
Pauline Christine Tiller, f. 29 Nov 1799, Trondheim, , , Norge d. 11 Mar 1877, Oslo, , , Norge (Alder 77 år) |
Ekteskap |
24 Mar 1829 |
Tromsø, , , Norge |
Notater |
|
Famile ID |
F692 |
Gruppeskjema | Familiediagram |
-
-
-
Notater |
- Jonas Lauritz Idemil Lie ble født på Hoen gård, Øvre Eiker i Buskerud. Han var sønn av sorenskriver Mons Lie fra Inderøya og Pauline Christine Tiller fra Tromsø.
Jonas var sønn av en embetsmann og vokste opp i Hokksund og i Tromsø fra han var 5 år gammel. Hans far ble sorenskriver i Sunnhordland i 1845, og familien flyttet til Husnes.
I 1846 ble Jonas sendt til Fredriksvern for å utdanne seg til sjøoffiser, men måtte slutte fordi han var nærsynt og strøk til opptaksprøven. Han tok juridisk embetseksamen i 1858 og giftet seg med sin kusine Thomasine Lie i1859. De hadde forlovet seg på Rundeholmen på Husnes i Kvinnherad i 1853. Paret fikk fem barn, hvorav to døde unge. Jonas møtte Bjørnson på Heltbergs studentfabrikk, og de ble nære venner. Han slo seg ned som sakfører på Kongsvinger, men spekulerte i trelast og fikk store økonomiske problemer. Han var bladutgiver og skrev dikt. Men det var først da han flyttet til Kristiania at han begynte å skrive for alvor.
Lie var en mystiker og trodde på hemmelighetsfulle krefter i menneskesinnet. Jonas og Thomasine bodde mange år i Tyskland og i Paris (1882–1906), de flyttet tilbake til Norge i 1906. Han befant seg i Oslo i 3 år, der han skrev 23 noveller som aldri ble utgitt.
22. juli 1906 flyttet Thomasine og Jonas Lie inn i et hus i Stavern. Det fikk navnet Elisenfryd etter et landsted som Lies bestefar hadde i Trøndelag.
Jonas er kalt «hjemmets dikter» og hører til gullalderen i norsk litteratur. Sammen med Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Henrik Ibsen, er Lie kjent som en av de fire store forfatterne fra tidsepoken realismen.
Lie utmerket seg først og fremst som romanforfatter og var en nyskaper såvel tematisk som formmessig. Han er sjødikteren fremfor noen i norsk litteratur, men dessuten den som innfører den impresjonistiske stilen, som finnes i virtuos utgave i mesterverket «Familien på Gilje» (1883).
Av sjøfortellingene Lie skrev kan en nevne «Lodsen og hans hustru» (1874) samt «Gaa Paa!» (1882). Han forfattet dessuten sosialt radikale familieromaner, hvor han satte «problemer under debatt», som for eksempel kvinnens stilling («Familien på Gilje» (1883) samt «Kommandørens døtre» (1886).
Ubevisste krefter, drifter, psykologisk dybdeboring samt det mystiske («Onde Magter» 1890 samt «Trold» 1891–1892) opptok ham også.
Lie var en mangfoldig forfatter, liberal og moderne, men også sterkt tradisjonsbundet.
Jonas Lie er oversatt til finsk av bl.a Lauri Soininen.
Kongen tildelte 21. januar 1904 Lie storkors av St. Olavs Orden «for udmærket virksomhed som digter».
Han var onkel til forfatteren Bernt Lie, far til forfatteren Erik Lie. Han må ikke forveksles med sønnesønnen med samme navn, Jonas Lie, nazistisk politiminister under andre verdenskrig.
|
-
Sidene drives av v. 14.0.5, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.
Redigert av .