| Notater |
- Jeg har ingen sikker informasjon om foreldrene til Steffen eller hvor han vokste opp. Men jeg antar at han er barnebarnet til Steffen Hønvold. Steffen Hønvold hadde en datter, Berit Steffensdatter (f ca. 1660, d 1713), som var gift med Anders Toresen Grostad (f ca. 1654, d 1710) – og jeg antar at han er sønnen deres.
Steffen Andersen er dermed oppkalt etter sin morfar Steffen Hønvold, noe som var sedvane.
Også det at han fikk bygsel på gården Marken som ligger inntil gården Hønvold underbygger mine antagelser.
Den første dokumenterte informasjonen jeg har funnet om Steffen er da han døpte sin første sønn, Anders Steffensen, 13. september 1716 i Byneset kirke: "...uægte barn ... fader soldat Steffen Andersøn og moder Guri Nilsdtr Berg sin søn Anders".
Han og Guri giftet seg to år senere, 10.06.1718.
Faddere var Carl ...
Faddere ved sønnen Nils sin dåp: Gunnar Gaustad, Jens Berg, Ivar Megaard, Gunbor ..., E... Berg.
Faddere ved sønnen Anders født 1724: Jon Engen, Ola Hønvold, Ola Gaustad, Marite Berg og Berit Berg.
Steffen Andersen Marken overtok i 1728 gården Marken ved Skjelbreia i Bymarka, Trondheim. Steffen hadde bygselbrev fra bergamtmannen om å drive gården som tilhørte Byneset.
Steffen giftet seg 10. juni 1718 med Guri Nilsdatter, f ca. 1690, d 1731.
De hadde tre barn, men det var bare ett barn som vokste opp:
1. Anders, f 1716. Sannsynligvis død før 1724.
2. Anders, f 1724, d 1781 på Høstad Øvre. Gift i 1749 med Astrid Jensdatter Berg, f 1723 på Berg Jensstu, d 1805 på Høstad Øvre.
3. Nils, f 1726, d 1727.
Marka 299/1:
Marka var i 1661 skyldsatt til 1 øre, og lå til Trondhjems lagstol. Gården ligger helt opp mot markagrensen, i Bynesalmenningen, og kan opprinnelig ha vært sæter for de gårdene som Lagstolen i Trondheim eide på Byneset, for så å bli tatt i bruk som ordinært gårdsbruk enten seint i middelalderen eller i etterreformatisk tid (etter 1536).
I de eldste skrifter heter gården Morken. «Fra først av har gården vært en fri rydningsplass i Bynesalmenningen ved Skjelbreia og like ved bygdemerket mot Halsetaunvaldet i Byåsalmenningen,» skriver O. J. Høyem i sin bok «Nes eller Bynes».
Første gang gården nevnes er i 1657. Det var en Erik Morken som da betalte kvegskatten og buskapen hans var 2 hester, 5 kveg, 3 sauer og 2 geiter.
Kværnskatten 1710–11 for Markens vedkommende var 2 skilling. Marken var en tid lagt øde. Den er nevnt øde både i 1710 og 1727.
Anders måtte sette hardt til mot naboen
Da Steffen tok over bygselen på gården i 1728 ble det holdt en besiktigelse av eiendommen Marken. Steffen forlangte overfor berghauptmann Dreier, som eide nabogården Halsetaune, å få klar beskjed om retten til å bruke engsletter og myrer mellom Marken og Halsetaune. Steffen mente at denne retten lå under Marken. Bygsleren på Halsetaune, Lars, sa at både han og hans far hadde brukt engslettene og myrene, men erkjente at de ikke tilhørte Halsetaune. Det ble avsagt dom som gikk ut på at bygdegrensen var skillet mellom disse gårdene, og at engslettene og myrkjøsene tilhørte Marken. Steffen ble tilkjent 4 rdr. som Lars Halsetaune måtte betale.
Rettigheten Steffen sloss for fikk også betydning 200 år seinere kan jeg lese i Bynesboka, bind 3, s. 397. «I 1936–37 ble det ved Strinda og Selbu herredsretts dom på ny fastlagt hvor grensen mellom Strinda og Byneset skulle gå ved SkjeIbreia. Foranledningen for saken var at grensen på rektangelkartet var trukket gjennom SkjeIbreia og videre mot vest til utløpet av sjøen, hvoretter elveløpet fulgtes til Øvre Leirsjøen. Bynesets talsmenn påstod at grensen skulle som før følge det gamle skillet mellom Marken og Halsetaunet, og de omtalte engsletter og myrkjøser tilhørte Byneset. Det endte med at Byneset fikk rett i sin påstand. Dersom retten hadde skaffet seg den gamle dommen fra 1727, som er omtalt foran, ville det ha forenklet den omfattende bevisførselen meget betydelig.»
|
1687 - 1729 (~ 42 år)
