Steffen Andersen Marken^{[1, 2, 3, 4]}

1687 - 1729  (42 år)

• Navn	Steffen Andersen Marken
  Fødsel	ca. 1687
  Kjønn	Mann
  Død	1729	Marka ved Skjelbreia,Trondheim,,Norge
  Begravelse	25 Mar 1729	Byneset kirke,Trondheim,,Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Occupation	Marka ved Skjelbreia,Trondheim,,Norge
  	Bonde
  Reference Number	MH:I1970
  Person ID	I2464	Høves slekt
  Sist endret	24 Feb 2026

  
  

  Familie	Guri Nilsdatter Berg,   f. ca. 1690   d. 1731, Marka ved Skjelbreia,Trondheim,,Norge (Alder 41 år)
  Ekteskap	10 Jun 1718	Byneset kirke,Trondheim,,Norge
  Notater	Referansenummer: MH:F600
  Barn	1. Anders Steffensen Marken,   f. 1716, Byneset,Trondheim,,Norge d. Før 1724, Byneset,Trondheim,,Norge (Alder 7 år)   2. Anders Steffensen Marken Høstad,   f. 1724, Byneset,Trondheim,,Norge d. 1781, Høstad Nordre (øvre 277/1), Byneset,Trondheim,,Norge (Alder 57 år)   3. Nils Steffensen Marken,   f. 1726, Byneset,Trondheim,,Norge d. 1727, Byneset,Trondheim,,Norge (Alder 1 år)
  Famile ID	F694	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	22 Des 2017

  
  

• Hendelseskart

  Ekteskap - 10 Jun 1718 - Byneset kirke,Trondheim,,Norge Død - 1729 - Marka ved Skjelbreia,Trondheim,,Norge Begravelse - 25 Mar 1729 - Byneset kirke,Trondheim,,Norge Occupation - Bonde - - Marka ved Skjelbreia,Trondheim,,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Bakgrunnsinfo om Steffens mulige opphav: A. Kanskje var Steffen barnebarnet til Steffen Hønvold, f 1617 (b 3, s 381) som hadde en datter, Berit Steffensdatter (f ca. 1660, d 1713). Hun var gift med Anders Toresen Grostad, f ca. 1654, d 1710 (b 3, s 404) – og det kan være en mulighet at han er Berit og Anders sin sønn. B. Dersom den eldre Steffen Hønvold hadde en sønn Anders, kan vår Steffen være sønnesønn. I Bynesboka er det oppgitt at han hadde tre barn, men det er ikke usannsynlig at han hadde flere. Navnet Steffen stammer dermed fra hans morfar eller farfar Steffen Hønvold noe som var sedvane – og patronymet Andersen kommer fra hans far. Også det at han fikk bygsel på gården Marken som ligger inntil gården Hønvold underbygger mine antagelser. Den første dokumenterte informasjonen jeg har funnet om Steffen er da han døpte sin første sønn, Anders Steffensen, 26. august 1716 i Byneset kirke: "...uægte barn ... fader soldat Steffen Andersøn og moder Guri Nilsdtr Berg sin søn Anders". Faddere/Test: Carl Hønvold, Morten Berg og ... Berg, Marit Berg, Marit ... Han og Guri giftet seg to år senere, 10.06.1718. Faddere ved sønnen Anders født 1724: Jon Engen, Ola Hønvold, Ola Gaustad, Marite Berg og Berit Berg. Faddere ved sønnen Nils sin dåp i 1726: Gunnar Gaustad, Jens Berg, Ivar Megaard, Gunbor ..., E... Berg. Jeg har ingen sikker informasjon om foreldrene til Steffen eller hvor han vokste opp. Men jeg antar at han var barnebarnet til Steffen Hønvold (Byseboka b 3, s 381) som nevnes som bygsler på gården Hønvold fra omkring 1660. I bygdeboka for Byneset nevnes en Steffen på Hønvold som bygsler omkring 1660. Om denne eldre Steffen var farfar eller morfar til den yngre Steffen, kan ikke dokumenteres, men navnetradisjonen gjør forbindelsen sannsynlig. Patronymet Andersen forteller at faren het Anders. Dersom den eldre Steffen Hønvold hadde en sønn Anders, kan vår Steffen være sønnesønn. En annen mulighet er at han var sønn av Berit Steffensdatter (f ca. 1660, d 1713), datter av Steffen Hønvold, og hennes ektemann Anders Toresen Grostad (f ca. 1654, d 1710). Bygdeboka (b 3, s 404) nevner imidlertid ingen sønn Steffen i dette ekteskapet. Mangelen på fullstendige kilder gjør at opphavet forblir hypotetisk, men navneskikken – oppkalling etter bestefar – og den geografiske nærheten mellom Hønvold og Marka styrker antagelsen om en slektsforbindelse. Fra gården Hønvold gikk det en ferdselsvei til Marka på den tiden. At han fikk bygsel på Marka indikerer også slektsbånd. Den første dokumenterte informasjonen jeg har funnet om Steffen er da han døpte sin første sønn, Anders Steffensen, 13. september 1716 i Byneset kirke: «...uægte barn ... fader soldat Steffen Andersøn og moder Guri Nilsdtr Berg sin søn Anders». Han og Guri giftet seg to år senere. Anders og kona var bygselfolk på gården Marka i Bymarka I 1728 fikk Steffen bygselbrev fra bergamtmannen på gården Marka ved Skjelbreia i Bymarka. Han og Guri tok nok til der før den tid, for da sønnen Anders ble født i 1724 var han innskrevet i krikeboka som «Steffen Marchen». Marka (299/1) var i 1661 skyldsatt til 1 øre, og lå til Trondhjems lagstol. Gården ligger helt opp mot markagrensen, i Bynesalmenningen, og kan opprinnelig ha vært seter for de gårdene som Lagstolen i Trondheim eide på Byneset, for så å bli tatt i bruk som ordinært gårdsbruk enten seint i middelalderen eller i etterreformatisk tid (etter 1536). I de eldste skrifter heter gården Morken. «Fra først av har gården vært en fri rydningsplass i Bynesalmenningen ved Skjelbreia og like ved bygdemerket mot Halsetaunvaldet i Byåsalmenningen,» skriver O. J. Høyem i sin bok «Nes eller Bynes». Første gang gården nevnes er i 1657. Det var en Erik Morken som da betalte Kvegskatten og buskapen hans var 2 hester, 5 kveg, 3 sauer og 2 geiter. Kværnskatten 1710–11 for Markens vedkommende var 2 skilling. Marken var en tid lagt øde. Den er nevnt øde både i 1710 og 1727. Anders måtte sette hardt til mot naboen Da Steffen tok over bygselen på gården i 1728 ble det holdt en besiktigelse av eiendommen Marken. Steffen forlangte overfor berghauptmann Dreier, som eide nabogården Halsetaune, å få klar beskjed om retten til å bruke engsletter og myrer mellom Marken og Halsetaune. Steffen mente at denne retten lå under Marken. Bygsleren på Halsetaune, Lars, sa at både han og hans far hadde brukt engslettene og myrene, men erkjente at de ikke tilhørte Halsetaune. Det ble avsagt dom som gikk ut på at bygdegrensen var skillet mellom disse gårdene, og at engslettene og myrkjøsene tilhørte Marken. Steffen ble tilkjent 4 dlr. som Lars Halsetaune måtte be­tale. Rettigheten Steffen sloss for fikk også betydning 200 år seinere kan jeg lese i Bynesboka, bind 3, s. 397. «I 1936–37 ble det ved Strinda og Selbu herredsretts dom på ny fastlagt hvor grensen mellom Strinda og Byneset skulle gå ved SkjeIbreia. Foranledningen for saken var at grensen på rektangelkartet var trukker gjennom SkjeIbreia og videre mot vest til utløpet av sjøen, hvoretter elveløpet fulgtes til Øvre Leirsjøen. Bynesets talsmenn påstod at grensen skulle som før følge det gamle skillet mellom Marken og Halsetaunet, og de omtalte engsletter og myrkjøser tilhørte Byneset. Det endte med at Byneset fikk rett i sin påstand. Dersom retten hadde skaffet seg den gamle dommen fra 1727, som er omtalt foran, ville det ha forenklet den omfattende bevisførselen meget betydelig.» Guri og Steffen fikk 3 barn Anders Steffensen Marken, f 1716, døpt 26.08.1716 i Byneset kirke, død før 1724. Anders Steffensen Marken,K180 f 1724, d 1781 på Høstad Øvre. Gift i 1749 med Astrid Jensdatter Berg, f 1723 på Berg Jensstu, d 1805 på Høstad Øvre. (Odds 3 x tippoldefar.) Nils Steffensen Marken, f 1726, døpt 11.08.1726, d 1727.

  
  

• Kilder

  [57412632] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 612/L0368: Ministerialbok nr. 612A02, 1702-1753, Trolovede s. 64 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070918610691 (Troverdighet: 3). [70509112] Ole Arnfinn By, Arne Håbjørg, Martin Husby, Byneset Bygdebok, bind 3, (Bygdebok), 389–390, 397 (Troverdighet: 2). [57412632] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 612/L0368: Ministerialbok nr. 612A02, 1702-1753, Døde og begravede s. 51 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070918610679 (Troverdighet: 3). [17542461] Sør-Trøndelag fylke, Byneset i Byneset, Ministerialbok nr. 612A02 (1702–1753), Fødte og døpte 1716, Side 13 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070918610641 (Troverdighet: 3).