Paul Ingebrigtsen Hongset^[1]

1681 - 1764  (~ 83 år)

• Navn	Paul Ingebrigtsen Hongset
  Fødsel	ca. 1681	Hongset Øvre, Brønnøy, Nordland, Norge
  Kjønn	Mann
  Død	1764	Hongset Øvre, Brønnøy, Nordland, Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Reference Number	MH:I2042
  Person ID	I2558	Høves slekt
  Sist endret	22 Des 2017

  
  

  Familie	Gjertrud Rasmusdatter Storheil,   f. ca. 1710, Storheil, Bindalen, Nordland, Norge d. 1763, Hongset Øvre, Brønnøy, Nordland, Norge (Alder ~ 53 år)
  Ekteskap	1731
  Notater	Referansenummer: MH:F626
  Barn	1. Ingebrigt Paulsen Hongset,   f. 1732, Hongset Øvre, Brønnøy, Nordland, Norge d. 1802 (Alder 70 år)   2. Mille Paulsdatter Hongset,   f. 1734, Hongset Øvre, Brønnøy, Nordland, Norge d. 1808, Hongset, Brønnøy, Nordland, Norge (Alder 74 år)   3. Kirsti Paulsdatter Hongset,   f. 1737, Hongset Øvre, Brønnøy, Nordland, Norge d. 1757, Hongset, Brønnøy, Nordland, Norge (Alder 20 år)   4. Marit Paulsdatter,   f. ca. 1739, Hongset Øvre, Brønnøy, Nordland, Norge d. 1804, Hongset Øvre, Brønnøy, Nordland, Norge (Alder ~ 65 år)
  Famile ID	F724	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	22 Des 2017

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - ca. 1681 - Hongset Øvre, Brønnøy, Nordland, Norge Død - 1764 - Hongset Øvre, Brønnøy, Nordland, Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Paul var først gift med Mille Olsdatter. De hadde ikke barn, og det kan tyde på at Mille var noe opp i åra da de ble gift. Likevel ser det ut til å ha vært bra drift mens disse brukerfolka satt der. I tida etter 1710 ble det kevd en skatt, "Krigsstyren", og Paul var den i Ursfjord-Hongsetområdet som gav nest mest. Bare brukeren på Homborne, Nils Pedersen, lå høyere i ytelse. Etter som Mille og Paul ikke hadde barn, hadde de nok en del folk i tjeneste. I 1711 var Berit og Siri Steffensdatter fra Engesåsen der som tjenestejenter. Siri hadde en daler i årslønn, Berit litt mer. Skoskatten som ble utlignet samme år, gav en bekreftelse på at Paul og Mille var de som satt i best kår av brukerfolket på Øver-Hongset. Etter som de også hadde halve jorda på gården, synes dette rimelig. Rundt 1730 døde Mille. Kort tid etter ble Pul gift med Gjertrud Rasmusdatter fra Bindalen. Aldersforskjellen ektefellene imellom var rundt 30 år, og Paul var nok over 50 år da hans første sønn, Ingebrigt, ble født. Seinere kom det barn "jamnt og trutt". Paul var vel 70 år da yngstegutten Steffen kom til verden i 1756. Dersom vi godtar den alderen som er oppgitt på Paul da han døde, var han 86 år (!) da Steffen ble født, men denne opplysningen må vi se på med skepsis. I 1755 var eldstegutten Ingebrigt i tjeneste hos sin gamle far. Tre år senere ble han gift med ei enke fra Mardal og flyttet dit. Det var 24 år mellom eldste- og yngstemann i ungeflokken, så Paul og Gjertrud hadde nok god help av de mange barna. Gjertrud døde i 1763, og våren etter ble det holdt skifte etter henne. Som tidligere nevnt var det folket på dette bruket som satt i best kår på Øver-Hongset, noe skiftet gav en bekreftelse på. Bruttosummen var vel 283 daler. Da gjelda var trukket fra var over 209 daler igjen i frie midler. Sønnene fikk litt over 46 daler hver, mens døtrene fikk det halve. Det var et svært rikholdig bo som ble presentert. 7 kyr fødde de, foruten en god del småfe. Fisket har også hatt sitt å si for livberginga. De hadde en ny seksring og mye sjøbruk. Gjertrud etterlot seg blant annet ei sølvskje med initialene R:O:S og K:H:D. Denne opplysningen har vært av vesentlig betydning for å finne Gjertruds opphav. Av de 74 dalerne som gikk til utlegg, ble det krevd åtte daler i åbot, mens et tilsvarende beløp gikk med til Gjertruds begravele. Barna hadde også en del til gode for arbeid på gården. Kjøpmannsgjeld var det svært lite av. Til bergenskjøpmannen var de skyldig noe over to daler. En høstdag i 1764 gikk Paul bort. Et langt livsløp var tilbakelagt. Året etter fant dattera Marit seg mann i Bård Olsen fra Velfjorden, og de overtok. Bygselbrev fikk de først i 1778. Som sine forgjengere dreiv de godt. Da formuesskatten ble utlignet i 1789, gav de langt mer enn oppsitterne på de andre bruka på gården, og i Ursfjord-Hongsetområdet var det fremdeles bare brukeren på Hombornes som lå høyere.

  
  

• Kilder

  [56717502] Tor Q. Mathisen, Sømna, gård og slekt, bind 1, (https://www.nb.no/search?mediatype=bøker&title=%22Sømna%20%3A%20gård%20og%20slekt), 211–212, 221.