| Notater |
- Ola Ingebrigtsen vokste opp på gården Sim i Skaun. Hans far Ingebrigt, hadde gården fra 1610 og er en av de tidligste brukerne en kjenner navnet til på gården Sim. Gården ligger ved innsjøen Laugen og navnet Sim betyr «sjøhjemmet».
Sim er visstnok en av de aller eldste gårdene i bygda, og historien om gården går langt tilbake i middelalderen. Gårdsnavnet er kjent fra diplomene allerede i 1336 og 1345, der det skrives «j Seæimi» og «i Siæimi». Navnet blir av språkforskeren Oluf Rygh knyttet til det norrøne Sæeimr, som kan forstås som Sjøheim. Det gamle gårdsnavnet har gjennom tidene utviklet seg til det vi i dag kjenner som Sim. Lokalt ble navnet uttalt Si'men, med dativ i Si'ma og genitiv te Sims.
Ola tok over gården etter sin far i 1644 og drev til 1675. Ola svarte kopskatten 1645 for seg, kona, Eli og Siri. Det var i alt 6 personer på gården. I 1657 var det registrert 3 hester, 14 kyr og ungnaut, 10 sauer, 4 geiter og 2 griser.
Da Ola døde var det sønnen, lensmann John Olsen, som tok over gården.
På Sim var det både sagbruk og kvern
Som de fleste på Olas tid var ikke brukerne selveiere. Etter reformasjonen i 1537 overtok kronen det tidligere erkebispegodset, og Sim ble lagt under Reins kloster. Som bruker måtte Ola derfor betale avgifter til klostergodset.
Sim lå imidlertid ikke isolert fra virksomheten omkring gården. Allerede på 1600-tallet var vassdragene og vannkraften en viktig ressurs. I de første tiårene av århundret betalte lagmannen Jacob Pedersen grunnleie for et sagbruk i «Simbs elff». Grunnleien gikk til «Holms gods», og saga synes å ha vært det som senere ble kalt Ner-Sims-saga.
Etter hvert kom det to sager på Sim, Ner-Sims-saga og Øver-Sims-saga, og disse ble betydelige virksomheter. I 1661 var det «Enchen paa Melhuz» som brukte Sims-saga. Saga sto på Kongens grunn – det vil si på Sim-gårdens grunn. På slutten av 1600-tallet hadde sagbrukene en omfattende produksjon. I 1687 ble det skåret omkring 3500 bord på Nersaga, mens Øversaga skar hele 4200 bord. Dette var blant de største sagbrukene i bygdene omkring.
Øversaga var eid av Caspar Pedersen Hiort, og produksjonen kunne være enda større enn dette. I 1682 ble det oppgitt at saga hadde skåret hele 5000 bord. Men sagbruket ble etter hvert berørt av interessene til Løkken kobberverk. I 1707 ble det meldt at Øversaga lå innenfor kobberverkets «circumferentz», og saga ble derfor «udlagt».
Også familien til Ola fikk senere sin del av konfliktene omkring sagbruket. I 1715 stevnet oberstinne Mungaard på Gjølme Olas sønn John Olsen Sim. Hun hadde kjøpt halvparten av Sims-saga, men mente at John ikke hadde «hiemlet» handelen. Hun krevde derfor tilbake de åtte riksdalerne hun hadde betalt ham. Den andre halvparten av saga var på denne tiden eid av Per Eriksen på Ner-Rian. Per er også min ane (6 x tippoldefar), se Kekulé 582 og 614.
Men vannkraften på Sim hadde flere bruksområder enn sagbruk. Enda eldre var kvernbruket i Børselva. Kvernskatten viser at det har vært kvernvirksomhet der så langt tilbake som kildene kan følges. Dette skulle senere utvikle seg videre. På 1800-tallet ble kvernbruket til en større mølle, og husmannen på Bingvollen hadde arbeid som møllemester.
Fra gårdsbruk til kruttverk og herskapelig livsstil
Gården Sim fikk også en ny og mer dramatisk rolle på 1700-tallet. Etter krongodsauksjonen i 1728 skal kammerråd Hans Sommer ha kjøpt gården. Sønnen Jens Hansen Sommer solgte den i 1762 til kansellieråd Brede Heide for 1495 riksdaler. Heide bosatte seg på Sim, og gården fikk dermed et tydeligere preg av å være en større og mer herskapelig eiendom.
Senere kom også Philip Weyser inn i bildet. Etter en konflikt der Heide mistet gården til Weyser, ble gården gjennom en avtale gitt tilbake. Heide og Weyser skulle imidlertid få en annen forbindelse til Sim: sammen med Otto Sommer satte de i gang produksjon av krutt på gården. Slik oppsto «Sims Krudtverk». Den gamle gården ved Laugen hadde dermed utviklet seg fra en middelaldersk jordbruksgård til et sted hvor både jordbruk, sagbruk, kvernbruk og etter hvert industriell virksomhet møttes.
Sim var helt fra 1762 bosted for kondisjonert familie. Familien Arentz bygde hus etter mønster for embetsmannsgårder, og i 1800-årene skilte Sim seg ut fra den ellers nokså homogene status gårdene der hadde. I Sim rådde lenge det herskaplige, med husbondsfamilien i stor avstand fra tjenerne og husmannsfolket.
Disse endringene på eiersiden førte til at mine aner forlot gården og det var Olas sønnesønn Simen Johnsen Sim, f 1702, d 1772, som var den siste fra vår slekt. Han flyttet fra Sim i 1742 og satt som husmann på Simsgjerdet under Sim til han døde.
Ola og kona fikk 7 barn:
1. Ingebrigt Olsen Sim, f 1649. Var soldat i 1663, døde ung.
2. Kari Olsdatter Sim, f ca. 1650, d 1724. Gift med Hallvar Larsen Høgset i Børsa.
3. John Olsen d.e. Sim, f ca. 1650, d 1729. Lensmann. Tok over gården etter faren og drev til 1729. Da tok sønnen Simen Johnsen over. Gift med Kirsti Larsdatter Bleke, f ca. 1683.
4. Siri Olsdatter Sim, f ca. 1651, d 1716. Gift med Ola Einarsen Onsøyen i Buvika.
5. Simen Olsen Sim, f ca. 1653, ca. 1697. Gift med enke Kari Larsdatter Østhus i Børsa, f ca. 1640, d 1735, og kom dit. De flyttet i 1697 til gården Einan i Børsa, men Simen døde like etter. De hadde 3 barn.
6. John Olsen d.y. Sim, f ca.1660. Døde ung.
7. Marit Olsdatter Sim, f 1657, d 1713. Gift med Torger Ellingsen Kjerrem i Børsa.
|