Ingebrigt Sim^[1]

1590 - Ett 1645  (56 år)

• Navn	Ingebrigt Sim
  Fødsel	1590	Skaun,,Trøndelag,Norge
  Kjønn	Mann
  Død	Ett 1645	Sim,Skaun,Trøndelag,Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Reference Number	MH:I502433
  _FID	L9HQ-9JT
  Person ID	I2709	Høves slekt
  Sist endret	20 Aug 2026

  
  

  Notater	Referansenummer: MH:F501527
  Barn	1. Ola Ingebrigtsen Sim,   f. 1614, Sim,Skaun,Trøndelag,Norge d. 1675, Sim,Skaun,Trøndelag,Norge (Alder 61 år)
  Famile ID	F758	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	22 Des 2017

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - 1590 - Skaun,,Trøndelag,Norge Død - Ett 1645 - Sim,Skaun,Trøndelag,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Ingebrigt er en av de tidligste brukerne en kjenner navnet til på gården Sim. Gården ligger ved innsjøen Laugen og navnet Sim betyr «sjøhjemmet». Ingebrigt hadde gården fra 1610 til han overlot gården til sønnen Ola i 1644. Sim er visstnok en av de aller eldste gårdene i bygda, og historien om gården går langt tilbake i middelalderen. Gårdsnavnet er kjent fra diplomene allerede i 1336 og 1345, der det skrives «j Seæimi» og «i Siæimi». Navnet blir av språkforskeren Oluf Rygh knyttet til det norrøne Sæeimr, som kan forstås som Sjøheim. Sjøen som ga navn til gården, var sannsynligvis Laugen. Det gamle gårdsnavnet har gjennom tidene utviklet seg til det vi i dag kjenner som Sim. Lokalt ble navnet uttalt Si'men, med dativ i Si'ma og genitiv te Sims. Ingebrigt drev Sim fra omkring 1610 til 1644, og var dermed bruker i en periode da både sagbrukene og kvernene omkring gården var i utvikling. Han opplevde også overgangen fra erkebispegods til krongods og den stadig sterkere utnyttingen av vannkraften i området. Den eneste sønnen som er kjent fra kildene, Ola Ingebrigtsen Sim, ble født omkring 1614. I 1644 tok Ola over gården etter faren og fortsatte som bruker fram til 1678. Det var 6 pesoner på gården da han tok over. På Sim var det både sagbruk og kvern Som de fleste på Ingebrigts tid var ikke brukerne selveiere. Etter reformasjonen i 1537 overtok kronen det tidligere erkebispegodset, og Sim ble lagt under Reins kloster. Som bruker måtte Ingebrigt derfor betale avgifter til klostergodset. I 1621 sier kildene at han betalte én daler i tredjeårstake. I tillegg kom bygselen, som var satt til 8 mark smør og 12 mark mel. Dette var hverdagen til en gårdbruker for rundt fire hundre år siden. Gården var en del av et større jordegods, og deler av avkastningen gikk videre til eieren. Sim lå imidlertid ikke isolert fra virksomheten omkring gården. Allerede på 1600-tallet var vassdragene og vannkraften en viktig ressurs. I de første tiårene av århundret betalte lagmannen Jacob Pedersen grunnleie for et sagbruk i «Simbs elff». Grunnleien gikk til «Holms gods», og saga synes å ha vært det som senere ble kalt Ner-Sims-saga. Etter hvert kom det to sager på Sim, Ner-Sims-saga og Øver-Sims-saga, og disse ble betydelige virksomheter. I 1661 var det «Enchen paa Melhuz» som brukte Sims-saga. Saga sto på Kongens grunn – det vil si på Sim-gårdens grunn. På slutten av 1600-tallet hadde sagbrukene en omfattende produksjon. I 1687 ble det skåret omkring 3500 bord på Nersaga, mens Øversaga skar hele 4200 bord. Dette var blant de største sagbrukene i bygdene omkring. Øversaga var eid av Caspar Pedersen Hiort, og produksjonen kunne være enda større enn dette. I 1682 ble det oppgitt at saga hadde skåret hele 5000 bord. Men sagbruket ble etter hvert berørt av interessene til Løkken kobberverk. I 1707 ble det meldt at Øversaga lå innenfor kobberverkets «circumferentz», og saga ble derfor «udlagt». Også familien til Ingebrigt fikk senere sin del av konfliktene omkring sagbruket. I 1715 stevnet oberstinne Mungaard på Gjølme Ingebrigts barnebarn John Olsen Sim. Hun hadde kjøpt halvparten av Sims-saga, men mente at John ikke hadde «hiemlet» handelen. Hun krevde derfor tilbake de åtte riksdalerne hun hadde betalt ham. Den andre halvparten av saga var på denne tiden eid av Per Eriksen på Ner-Rian. Men vannkraften på Sim hadde flere bruksområder enn sagbruk. Enda eldre var kvernbruket i Børselva. Kvernskatten viser at det har vært kvernvirksomhet der så langt tilbake som kildene kan følges. Dette skulle senere utvikle seg videre. På 1800-tallet ble kvernbruket til en større mølle, og husmannen på Bingvollen hadde arbeid som møllemester. Fra gårdsbruk til kruttverk og herskapelig livsstil Gården Sim fikk også en ny og mer dramatisk rolle på 1700-tallet. Etter krongodsauksjonen i 1728 skal kammerråd Hans Sommer ha kjøpt gården. Sønnen Jens Hansen Sommer solgte den i 1762 til kansellieråd Brede Heide for 1495 riksdaler. Heide bosatte seg på Sim, og gården fikk dermed et tydeligere preg av å være en større og mer herskapelig eiendom. Senere kom også Philip Weyser inn i bildet. Etter en konflikt der Heide mistet gården til Weyser, ble gården gjennom en avtale gitt tilbake. Heide og Weyser skulle imidlertid få en annen forbindelse til Sim: sammen med Otto Sommer satte de i gang produksjon av krutt på gården. Slik oppsto «Sims Krudtverk». Den gamle gården ved Laugen hadde dermed utviklet seg fra en middelaldersk jordbruksgård til et sted hvor både jordbruk, sagbruk, kvernbruk og etter hvert industriell virksomhet møttes. Ingebrigt og kona hadde en sønn (som er kjent) Ola Ingebrigtsen Sim, f 1614, d 1675. Tok over gården etter sin far i 1644 og drev til 1678. Da gav han over gården til sin sønn John Olsen. Ola svarte kopskatten 1645 for seg, kona, Eli og Siri.

  
  

• Kilder

  [24327782] Per O. Rød, Skaunaboka: gards- og ættehistorie, bind 1, (Bygdebok), 58 (Troverdighet: 2).