Ingebrigt Sim^[1]

1590 - Ett 1645  (56 år)

• Navn	Ingebrigt Sim
  Fødsel	1590	Skaun, , Trøndelag, Norge
  Kjønn	Mann
  Død	Ett 1645	Sim, Skaun, Trøndelag, Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Reference Number	MH:I502433
  _FID	L9HQ-9JT
  Person ID	I2709	Høves slekt
  Sist endret	16 Jul 2021

  
  

  Notater	Referansenummer: MH:F501527
  Barn	1. Ola Ingebrigtsen Sim,   f. 1614, Sim, Skaun, Trøndelag, Norge d. 1675, Sim, Skaun, Trøndelag, Norge (Alder 61 år)
  Famile ID	F758	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	22 Des 2017

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - 1590 - Skaun, , Trøndelag, Norge Død - Ett 1645 - Sim, Skaun, Trøndelag, Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Ingebrigt er en av de tidligste brukerne en kjenner til på gården Sim. Han hadde gården fra 1610 til han overlot gården til sønnen Ola i 1644. Sim er visstnok en av de aller eldste gårdene i bygda. Navnet har uttalen Si'men, dativ: i Si'ma, genitiv: te Sims. Rygh i NG sier om dette navnet m.a. at det er det mye utbredte gårdsnavnet Sæeimr (Sjøheim). Sjøen var Laugen. Hankjønnsartikkelen en ble satt til i senere tid, «efter den i dette Amt saa almindelig Skik». Preposisjonen i («j Seæimi» og «i Siæimi») er benyttet i de to eldste skriveformene vi finner, i diplom fra 1336 og 1345, og sammen med skriveformen «Simen» fra 1557 kan det bety at det var vanlig med bestemt form alllerede da. Ingebrigt betalte bygsel for Sim i 1621 Ved reformasjonen (1537) tok krona over erkebispegodset og Sim ble lagt til Reins kloster. Brukeren Ingebrigt Sim svarte 1 daler i tredjeårstake (en tilleggsavgift hvert 3. år) til klosteret i 1621. Bygselen, som også gikk til klosteret, var 8 mark smør og 12 mark mel. Kammerråd Hans Sommer kjøpte gården, visstnok på krongodsauksjon i 1728. Jens Hansen Sommer solgte i 1762 til kansellieråd Brede Heide for 1495 rdr. Heide bosatte seg der. Etter å mistet gården til Philip Weyser, men etter en avtale fått den igjen, satte disse to sammen med Otto Sommer igang kruttmølna der, «Sims Krudtverk». Allerede i de første 1600-årene svarte lagmannen Jacob Pedersen grunnleie av et sagbruk i «Simbs elff». Grunnleia gikk til «Holms gods», og sagbruket må være Ner-Ri-saga. Senere nevnes Ner- og Øver-Sims-saga. I 1661 var det «Enchen paa Melhuz» som brukte Sims-saga, som stod på Kongens grunn, dvs. på Sims grunn. På Nersaga skar eieren Jens Bing i Trondheim 3500 bord i 1687, mens det på øversaga da ble saget 4200 bord, og disse var de største sagbrukene i bygdene der. Det var Caspar Pedersen Hiort som eide øversaga, som stod på Hospitalets grunn, dvs. på Eggan. I 1682 hadde Caspar Hiort vært oppe i 5000 bord. I 1707 ble det meldt at da øversaga «staar udi Lockens Kobbervercks circum-ferentz», så var den «udlagt». Oberstinne Mungaard på Gjølme stevnet i 1715 inn John Olsen Sim (Ingebrigts sønnesønn). Hun hadde kjøpt halvparten i Sims-saga, men John hadde ikke «hiemlet» handelen og hun ville ha igjen de 8 rdr. han hadde fått. Det var Per Eriksen (Kekulé 582) på Ner-Ria Eldre enn både kruttmølna og sagbrukene var kvernbruket i Børselva. Vi finn kvernskatt derifra så langt kilder rekker tilbake. Kvernbruket utviklet seg i 1800-åra til ei større mølle, der husmannen på Bingvollen var møllemester.

  
  

• Kilder

  [24327782] Per O. Rød, Skaunaboka: gards- og ættehistorie, bind 1, (Bygdebok), 58 (Troverdighet: 2).