Lars Bleke^[1]

1640 -

• Navn	Lars Bleke
  Fødsel	ca. 1640
  Kjønn	Mann
  CREA	10 Mai 2017
  Occupation	Bleke,Melhus,Trøndelag,Norge
  	Bonde
  Reference Number	MH:I2084
  _FID	M4PK-TYP
  Død	Bleke,Melhus,Trøndelag,Norge
  Begravelse	Melhus kirke,,Trøndelag,Norge
  Person ID	I2714	Høves slekt
  Sist endret	21 Aug 2026

  
  

  Notater	Referansenummer: MH:F633
  Barn	1. Sjur Larsen Bleke,   f. Bleke,Melhus,Trøndelag,Norge d. Orkdal,,Trøndelag,Norge   2. Kirsti Larsdatter Bleke,   f. ca. 1663, Bleke,Melhus,Trøndelag,Norge d. Sim,Skaun,Trøndelag,Norge   3. Lars Larsen Bleke,   f. ca. 1670, Bleke,Melhus,Trøndelag,Norge d. Før 1720, Bleke,Melhus,Trøndelag,Norge (Alder 49 år)
  Famile ID	F759	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	22 Des 2017

  
  

• Hendelseskart

  Occupation - Bonde - - Bleke,Melhus,Trøndelag,Norge Død - - Bleke,Melhus,Trøndelag,Norge Begravelse - - Melhus kirke,,Trøndelag,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Lars var bruker på gården Bleke i Melhus fra ca. 1665. Han hadde først 1/3 av gården, og senere hele. Sønnen Lars Larsen tok over ene halvparten av gården i 1701. Gården var da delt og han giftet seg med dattera, Marit Eriksdatter (f ca. 1670, d 1752), på den andre halvparten. Så Lars tok først over halvparten til svigerfaren og senere den andre halvparten etter faren. Svigerfaren var bonde og lensmann. Bleke har alltid vært en typisk korngård, men nærheten til Gaula ga også inntekter fra laksefiske. I 1661 nevner landkommisjonen at «laxe fischerij» på Bleke var skattlagt. For å sikre rettighetene nevnes det at det har vært uenighet med Gimsan om merket mellom Blekesøya og Gimsøya. Noe som viser at fisket hadde stor betydning for gårdene. Folket på gården drev også sildefiske på fjorden, og ved Øysand hadde gården naust med «baad med seiyel, dræg og toug». I 1657 var det registrert 39 kyr/ungnaut og 22 sauer. I 1661 ble det skattet for ei kvern. Landskylda fra 1590 og fram til 1691 var på 3 spann, da fikk de en avfelling på 2 1/2 øre pga elvebrott. I 1667 ble det avlet 25 tønner bygg og 65 tønner havre. Familiene som hadde bygsel på gården Bleke i 1600-åra var velstandsfolk. Da sønnen til Lars døde giftet enken seg på nytt med en Erik Larsen fra Dalan (f ca. 1692, d senest 1734). Skiftet etter ham våren 1734 viste at han var velstandsmann. Det var vel 120 rdr. å arve etter Erik. Av dette stod en god del ute hos Singsås-bygger. Budalingen Hans Krigsvoll hadde vært til Bleke med 24 våg never (a 12 skl.) for å betale av på gjeld til Erik Larsen. Blekes-mennene satt lenger som bygslere enn de fleste brukerne i Melhus, og velstanden rådde på de to brukene opp gjennom på 1800-tallet også. Lars og kona hadde 3 barn (som er kjent): 1. Kirsti Larsdatter Bleke, f ca. 1663. Gift med gårdsgutten på gården Sim i Skaun, lensmann John Olsen. De var bondefolk der. 2. Lars Larsen Bleke, f ca. 1670, d før 1720. Giftet seg med datteren til driveren av den andre halvparten av gården Bleke, Marit Eriksdatter, f ca. 1670, d 1752. Lars tok derfor først over halvparten til svigerfaren og satt senere med hele gården da han også tok over farens del. 3. Sjur Larsen Bleke. Gift med Marit Jensdatter Handberg fra Børsa. De bodde på Fannrem.

  
  

• Kilder

  [S116] Per O. Rød, https://www.nb.no/search?mediatype=bøker&title=melhusboka, (Bygdebok), 184–188 (Troverdighet: 2).