Notater |
- Hans Pedersen var født 23.10.1731 på Gildeskål prestegård.
Hans var gift tre ganger, først med Edel Katrine Brown, søster av farens andre kone, og datter av rådmann Knut Bruun i Trondhjem. Hun døde to år etter med tvillinger som også døde.
Andre gang giftet han seg 05.08.1764 med Barbra Margrete Gjertsen, f 09.07.1740, d 13.11.1799, datter av justisråd Jens Gjertsen, krigskommisær og borgermester i Trondhjem (d 1767) og hustru Adelgunde Christine Emahuus som var datter av generalmajor Hens Henrik Emahuus (d 1782). Barbra døde av kreft.
Tredje gang giftet han seg 19.08.1801 med enke Dorthea Katrine Kaurin, f i Dverberg 1749, d 17.07.1831 på Inndyr. Det var også Dortheas tredje ekteskap. Hun var datter av sogneprst til Dverberg, prost Hans Henriksen Kaurin og hustru Anna Junghans.
I det tredje ekteskapet var det ingen barn, men i det første fikk han tvillinger som døde som spebarn. I det andre ekteskapet fikk han 10 barn, hvor 6 nådde voksen alder. Hans sønner skulle etter tradisjonen også ha blitt prester, og et par av dem var på skole i Trondhjem eller Bergen, men de ble senere bønder. De to yngste sønnene giftet seg med bondepiker, men de døde i tidlig alder. Den eldste sønnen, Jens, var på skole i Trondhjem for å studere, men sluttet studiene og reiste til sjøs. Han forliste visstnok like utenfor Gildeskål og kom tilbake til Gildeskål. Han ble gift og hadde tre sønner.
Hans Pedersen ble først undervist av professor Gerhard Schøning og var deretter to år disipel i Trondhjems Katedralskole hvor han ble dimitert 1751. Han tok teologi-eksamen i 1757.
Hans Pedersen etterfulgte sin far i embedet som sogneprest i Gildeskål fra 1768.
Han virket først 9 år som hjelpeprest dels i Gildeskål, dels i Beiarn og Salten.
Han var sogneprest i 36 år, til sin død i 1804.
Da hadde hans far, farfar, bestefar, oldefar og tippoldefar vært sogneprester i Gildeskål siden midten av 1600-tallet.
I en preken til menigheten av sogneprest Nils S. Magelssen 1. pinsedag 1898, avsluttet han med å hedre Hans Pedersen og hans forfedre som hadde virket i menigheten sammenhengende siden midten av 1600-tallet. De hadde vært: "Herrens redskaber til, at hans aands gjerning kunde faa fremgang i menigheden. Jeg tror ikke, at Herren har noget imod, at vi ihukommer ogsaa dem, der har arbeidet med ord og sakrament blandt vore fædre i længst hensvundne dage. Men det skal vi huske paa, at vi maa ihukomme dem med tak til Herren, der sendte dem for at være arbeidere i hans tjeneste."
|