Peder Evensen Stavholt Vigdal Sundet^{[1, 2, 3, 4, 5, 6, 7]}

01.1780 - 1837  (57 år)

• Navn	Peder Evensen Stavholt Vigdal Sundet
  Fødsel	01.1780	Stavholt, Buvika,Skaun,Trøndelag,Norge
  Dåp	30 Jan 1780	Buvik kirke,,Trøndelag,Norge
  Kjønn	Mann
  Død	04 Nov 1837	Sundet gård,Osen,Trøndelag,Norge
  Begravelse	31 Des 1837	Osen kirke,,Trøndelag,Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Occupation	Vigdal og Sundet,,,
  	Bonde
  Reference Number	MH:I304
  _FID	MN74-SSM
  Person ID	I276	Høves slekt
  Sist endret	7 Jan 2025

  
  

  Far	Even Pedersen Lerånd Saltnes Stavholt,   f. 1739, Lerånd, Buvika,,Trøndelag,Norge d. 1783, Stavholt, Buvika,Skaun,Trøndelag,Norge (Alder 44 år)
  Mor	Anne Klemmetsdatter Skauan,   f. 1743, Skauan,Skaun,Trøndelag,Norge d. 07.1782, Stavholt, Buvika,Skaun,Trøndelag,Norge (Alder 39 år)
  Ekteskap	1765	Buvik kirke,,Trøndelag,Norge
  Notater	Referansenummer: MH:F154
  Famile ID	F149	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	Marit Andersdatter D.E. Kvammen,   f. 1784, Ner-Kvammen,Melhus,Trøndelag,Norge d. 13 Okt 1857, Ramsøyvika,Osen,Trøndelag,Norge (Alder 73 år)
  Ekteskap	ca. 1812
  Notater	Referansenummer: MH:F20
  Barn	1. Even Pedersen Stavholt,   f. 28 Feb 1813, Sagberget,Melhus,Trøndelag,Norge d. 08 Nov 1887, Stavholt, Buvika,Skaun,Trøndelag,Norge (Alder 74 år)   2. Anders Pedersen Stavholt Sundet Høve,   f. 17 Mai 1815, Sagberget,Melhus,Trøndelag,Norge d. 04 Apr 1885, Høve,Skaun,Trøndelag,Norge (Alder 69 år)   3. Peder Pedersen Stavholt,   f. 20 Des 1817, Lena,Melhus,Trøndelag,Norge d. 1880, Voll,Melhus,Trøndelag,Norge (Alder 62 år)   4. John Pedersen Stavholt Sundet Reitan,   f. 09 Okt 1819, Stavholt, Buvika,Skaun,Trøndelag,Norge d. 31 Aug 1896, Reitan i Klinga,Namsos,Trøndelag,Norge (Alder 76 år)   5. Klemmet Pedersen Stavholt Skjervøy Høstland,   f. 05 Aug 1821, Stavholt, Buvika,Skaun,Trøndelag,Norge d. 05 Nov 1888, Haustlandet,Flatanger,Trøndelag,Norge (Alder 67 år)   6. Anne Pedersdatter Stavholt,   f. 27 Apr 1823, Stavholt, Buvika,Skaun,Trøndelag,Norge d. 01 Nov 1896, Sæter,Osen,Trøndelag,Norge (Alder 73 år)   7. Ingebrigt Pedersen Stavholt,   f. 19 Nov 1825, Stavholt, Buvika,Skaun,Trøndelag,Norge d. 1876, Stavholt, Buvika,Skaun,Trøndelag,Norge (Alder 50 år)   8. Karen Marie Pedersdatter Stavholt,   f. 19 Jul 1829, Vigdal,Skaun,Trøndelag,Norge d. 26 Jan 1901, Uran,Flatanger,Trøndelag,Norge (Alder 71 år)
  Famile ID	F19	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	8 Des 2018

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - 01.1780 - Stavholt, Buvika,Skaun,Trøndelag,Norge Dåp - 30 Jan 1780 - Buvik kirke,,Trøndelag,Norge Død - 04 Nov 1837 - Sundet gård,Osen,Trøndelag,Norge Begravelse - 31 Des 1837 - Osen kirke,,Trøndelag,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Bilder

  Peder Evensen Stavholt Dåpsattest

  
  

• Notater

  Peder Evensen ble født i Buvika i januar 1780. Han var det åttende barnet til Even Pedersen Lerånd Saltnes Stavholt (f 1739, d 1783) og Anne Klemmetsdatter Skauan (f 1743, d juli 1782). Han hadde to brødre: Klemmet Evensen Stavholt (f 1764) og Peder Evensen Stavholt (f 1769, d 1769) – og fem søstre: Ingeborg Evensdatter Stavholt (f 1767), Ingeborg Evensdatter Stavholt (f 1769, d 1769), Ingeborg Evensdatter Stavholt (f 1772, d 20.12.1862), Guri Evensdatter Stavholt (f 1774, d 1774) og Guri Evensdatter Stavholt (f 1776). Peder døde 04.11.1837 på Sundet gård da han var 57 år gammel, og begravelsen ble holdt 31.12.1837 i Osen kirke. Hans kone Marit døde 13.10.1857, 20 år etter ham. Peder ble foreldreløs som 3-åring​ Peder vokste opp på gården Stavholt i Buvika, men begge foreldrene døde da han var knapt tre år gammel. Mora Anne Klemmetsdatter døde da Peder var 2 år (juli 1782) og faren Even Pedersen døde i juni året etter. Da Even ble enkemann var han snar med å gifte seg på nytt. Våren 1783 giftet han seg med Karen Fredriksdatter (f 1742, d 1818). Even døde bare 3 måneder etter at de giftet seg, men han hadde rukket å gjøre Karen gravid, så hun fødte Evens sønn på nyåret 1784. Dermed var begge foreldrene til Peder døde da han var bare 3 år gammel. Enka etter Even – og Peder Evensens stemor – Karen, giftet seg på nytt i 1784 med Tore Andersen (f 1753, d 1834) fra Dalum, Melhus. Peder og fire gjenlevende søsken vokste opp hos steforeldrene Karen og Tore på Stavholt. Ved Folketellingen i 1801 bodde Peder fortsatt hjemme på Stavholt og han og søstra Ingeborg var i arbeid på hjemgården. Peders søsken var: Klemmet, f 1764 (postrytter 1787). Ingeborg, f 1767 (gift med Ingebrigt Hermodsen Presthus). Peder, f 1769, død samme år. Ingeborg, f 1769, død samme år. Ingeborg, f 1772 (gift i 1819 med stefaren Tore Andersen Stavholt). Guri, f 1774, død samme år. Even, f 1784 (mor Karen Fredriksdatter). Peder Evensen var 32 år da han giftet seg i 1812 med 28 år gamle Marit Andersdatter d.e. fra gården Ner-Kvammen i Melhus. Etter at de giftet seg bodde de ei tid på Sagberget i Skaun, Peder kjøpte sagbruket 12. juli 1813. Da sønnen Anders ble døpt i mai 1815 bodde de fortsatt på Sagberget. De flyttet så på Lena i Melhus, deretter til Stavholt i Buvika og så var de gårdsfolk på Vigdal Nordre (bnr 3) i Buvika fra 1827–1835 (skjøte 30/4 1827). Det tyder på at Peder var en urolig kar, for etter at han hadde drevet flere gårder i Buvika og Melhus, tok han med seg familien og «emigrerte» til Osen, 55 år gammel. Peder fikk kort brukertid på gården i Osen Peder var en godt voksen mann på 55 år da han tok med familien ut til kysten for å bli gårdeier, bonde og fisker. Han må ha vært en mann med stort pågangsmot som tok et så drastisk skritt som 55-åring. Det første året Peder dreiv gården i Osen var buskapen, medregnet Hopen, Buarøya og Kalværet, 15 storfe, 16 sauer, 21 geiter og 4 svin. Dessverre døde han bare to år senere, 57 år gammel, og fikk ikke lang brukertid i sine nye omgivelser. Han døde 4. november 1837. Sikkert nok hadde han lånt mye av pengene da han kjøpte Sundet, for i skiftet 1838 er det oppgitt at boet var fallitt med over 500 spdr. (2022-kr: 180.000,-). Sønnen Anders Pedersen, min tippoldefar, fikk auksjonsskjøte på gården for 156 spdr. (2022-kr: 56.000,-) og kom flyttende fra Buvika, 22 år gammel. Kona til Peder, Marit Andersdatter, døde i Ramsøya 13.10.1857. Sønnen Anders var da eier og bruker i Ramsøya. Etter at Peder døde ble enka Marit boende i 20 år hos deres sønn Anders til hun døde på Ramsøya 13.10.1857. Sønnene Anders og John delte gården da faren døde I 1844 ble det holdt skyldsetting og da ble Hopen og Sundet adskilt og delt mellom to av sønnene til Peder Evensen: Anders (min tippoldefar) tok over Sundet og John tok over Hopen. Skyldverdien for Hopen var satt høyere for Hopen (24/43) enn for Sundet (19/43) og det kan ha sammenheng med at Hopen ble bektraktet som en god sildefjord. Eierforholdene i Hopen var udelt fram til 1876–1878. Da kjøpte plassmennene brukene de bodde på, og det kom også andre nye eiere. I løpet av 5–6 år ble gården delt i 8 bruk. Senere ble det 9 bruk, men to parter ble slått sammen i 1910, så i første del av 1900 kan en regne at det var 8 selvstendige bruk i Hopen. Gården Sundet var en «ung» gård Gården Sundet ligger vakkert til på et nes nær fjorden der sjøen og værslipte fjell støter sammen. I dag er det bru over sundet og bilvei til Sandviksberget. På den tiden mine forfedre dreiv gården var sjøen ferdselsåra. En skulle tro at en slik beliggenhet kunne være en god plass for en gård langt tilbake i tid. Men slik er det ikke. Det var Strand som var gården der folk bodde, og Sundet var en del av Strand sin utmark. En kan heller ikke finne noe om at det bodde husmenn eller strandsittere i Sundet. Så historien om bofaste folk i Sundet begynte ikke før etter år 1800, da eieren av Strand solgte gården. Navnet på gården skulle være lett å forklare. Den ligger ved et sund som er innløpet til Osen-fjorden. Riktignok kalles i dag dette innløpet for Straumholet, men en gang i eldre tider er det vel snakket om et sund. Gården Sundet ble utskilt som eget bruk ved skyldsetting i 1806, i forbindelse med at gården Strand ble solgt. Det var mange underbruk som tilhørte Strand fra den tida Strand var setegård for godssamlinga (1708–1766), og eieren av Strand ble regnet som eier også av de umatrikulerte øyer og bosteder. Slik ble det eieren av Strand som kunne la husmennene slå seg ned på disse plassene. Ved skyldsettingen fikk Sundet tildelt Hopen, Buarøya og Kalværet. Strand beholdt Sør-Rauøya, Nord- og Sør-Skokløya. Omtrent 1770–1780 ble de fleste gårdene av Reins klostergods solgt til brukerne. I Hopen var det vanligvis bare én beboer og et bosted helt til Peder Evensen ble eier i 1835. Både han og sønnen John Pedersen ser ut til å ha vært innstilt på å la husmenn slå seg ned i Hopen, og etter 1850 ble det oppsatt bygselkontrakter for nye husmenn. Da Peder Evensen kom dit tok han over etter enka Martha Magdalena Rath (f 1765, d 1844). Det var hennes mann, Richard Johansen Paasche (f 1764, d 1824) som kjøpte gården i 1812. Det er ikke noe som viser at det stod hus i Sundet før Richard Paasche overtok, så en kan regne med at han bygde opp hus på gården. Om han dreiv noe handel er ikke kjent. Da han døde i 1824 var han kalt gårdbruker i Sundet, så det ser ut som gården og gårdsdrifta var Richards yrke i Sundet. Deres datter, Abel Sophia Richardsdatter Paasche (f 1800, d 1862) hadde hjemmel på gården inntil Peder Evensen kjøpte gården i 1835. Det var Petter M. Gran, som var gift med avdøde Richard Paasches eneste datter, som utstedte skjøtet på Sundet til Peder Evensen.

  
  

• Kilder

  [18625932] Sigurd Brattgjerd, https://www.nb.no/items/ebdc6c3668cb04e2e29a1f0d30e94279?page=5&searchText=, (Bygdebok), 224, 387–389, 400, 408 (Troverdighet: 2). [36324696] Sør-Trøndelag fylke, Buvik i Byneset, Ministerialbok nr. 666A02 (1754-1802), Fødte og døpte 1778-1781, Side 79 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070918620697.jpg (Troverdighet: 3). [85954540] Sør-Trøndelag fylke, Osen, Roan, Stoksund i Bjørnør, Ministerialbok nr. 657A04 (1831-1846), SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 657/L0703: Ministerialbok nr. 657A04, 1831-1846, s. 194 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070906610577 (Troverdighet: 3). [S68] Jon O. Snøfugl, Buvikboka, gards- og ættehistorie, 2, (Bygdebok), 114-115, 176 (Troverdighet: 2). [3581902] Folketellingen 1801, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058448003034 (Troverdighet: 3). [S84] Jon O. Snøfugl, Buvikboka, gards- og ættehistorie, 1, (Bygdebok), 114–115 (Troverdighet: 2). [35895258] Dåpsattest (Troverdighet: 3).