Ole Knutsen Skotterø^[1]

• Navn	Ole Knutsen Skotterø
  Kjønn	Mann
  CREA	10 Mai 2017
  Reference Number	MH:I2097
  Residence	Skotterø, Tømmesdalen, Hovin, Trøndelag, Norge
  Person ID	I2820	Høves slekt
  Sist endret	24 Apr 2021

  
  

  Far	Knut Skotterø   d. Før 1661, Skotterø, Tømmesdalen, Hovin, Trøndelag, Norge
  CREA	16 Feb 2019
  Famile ID	39148178	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Notater	Referansenummer: MH:F641
  Barn	1. Kirsti Olsdatter Skotterø,   f. Skotterø, Tømmesdalen, Hovin, Trøndelag, Norge   2. Mali Olsdatter Skotterø,   f. 1663, Skotterø, Tømmesdalen, Hovin, Trøndelag, Norge d. Apr 1751, Eid Oppstuggu, Hølonda, Trøndelag, Norge (Alder 88 år)
  Famile ID	F784	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	22 Des 2017

  
  

• Hendelseskart

  Residence - - Skotterø, Tømmesdalen, Hovin, Trøndelag, Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Skotterø-gårdene ligger midt i Tømmesdalen rundt 9 kilometer fra Hovin sentrum. De to hovedbrukene ligger oppe i lia på høyde med Buklev-gårdene og i nærheten av den gamle ferdsels-veien gjennom dalen. Tunene til Skotterø-gårdene har gjennom tidene blitt flyttet noe. En gård ble rundt 1870 flyttet ned i dalbunnen til den nye veien. Dermed oppstod en ny boplass der. Tømmesdalen skole ble bygd nede i dalbunnen på Skotterø-eiendommen. Den første brukeren vi får vite navnet på, er Ole eller Olluff i 1607. Han bodde der også i 1630. Knut Skotterø var oppsitteren i 1645 fram til 1657. Da hadde han tilsammen 9 kyr og hester, 2 geiter og 3 sauer. Før 1661 døde Knut og enka stod for gården. En Arnt Johnsen "Saugbiuger” ble nå nevnt som husmann og betalte 1 riksdaler i skatt. Denne Arnt dreiv et sagbruk. I 1664 hadde en Peder kommet inn som bruker, og husmannen nå var Ole Knutsen. En kan gå ut fra at det var denne Ole som dreiv sagbruket. Mellom 1685 og 88 kom en Ole Nilsen inn som bruker på gården. Han døde ung i 1694. I 1701 stod en Arnt Nilsen som bruker. I 1722 var en Ole brukeren. Halve gården var eid av With-familien. I 1723 ble det sådd 1 1/2 tønne korn og avlet 20 lass høy i Skotterø. Buskapen var på 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut og 3 sauer. Ole falt fra i 1742 og enka etter han satt med bruket ei tid. Hun hadde i 1745 3 kyr. Tiendeskatten dette året ble betalt i bygg, havre og lin. Siden midten på 1700-tallet har den samme slekta sittet som brukere på hovedbruket. I 1753 ble skogen i Skotterø karakerisert som "ikkun slæt og ringe”. Dette tyder på at den tidligere sagbruksvirksomheten hadde ført til at skogen var hogd ut.

  
  

• Kilder

  [53764276] Asbjørn Furunes, https://www.nb.no/search?mediatype=bøker&title=busetnad%20og%20folkeliv%20i%20horg, (Bygdebok), 345–346 (Troverdighet: 2).