Per Halvarsen Fløttum^{[1, 2]}

1580 - 1650  (70 år)

• Navn	Per Halvarsen Fløttum
  Fødsel	ca. 1580
  Kjønn	Mann
  Død	ca. 1650	Fløttan, Singsås,,Trøndelag,Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Occupation	Bonde
  Reference Number	MH:I2173
  Person ID	I2961	Høves slekt
  Sist endret	27 Mai 2026

  
  

  Far	Halvard Krakesen Fløttum,   f. 1557   d. ca. 1606, Fløttan, Singsås,,Trøndelag,Norge (Alder 49 år)
  Mor	Guru _____
  Notater	Referansenummer: MH:F655
  Famile ID	F807	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Notater	Referansenummer: MH:F654
  Barn	1. Siri Persdatter Fløttum,   f. Fløttan, Singsås,,Trøndelag,Norge   2. Ellev Persen Fløttum Singsås,   f. ca. 1609, Fløttan, Singsås,,Trøndelag,Norge d. 1670, Singsås Sørgården,,Trøndelag,Norge (Alder 61 år)   3. Sigurd Persen «Gammel Sjur» Fløttum,   f. ca. 1614, Fløttan, Singsås,,Trøndelag,Norge d. Mellom 1706 og 1710, Fløttan, Singsås,,Trøndelag,Norge (Alder 92 år)
  Famile ID	F806	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	26 Mai 2026

  
  

• Hendelseskart

  Død - ca. 1650 - Fløttan, Singsås,,Trøndelag,Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Per Halvarsen vokste opp på Fløttan i Singsås, der farfaren hans er den første kjente brukeren blant mine aner. Da faren Halvard døde, tok Per over hans part av gården. På denne tiden var Fløttan delt i tre gårdparter: moren Guru satt med én part, Per overtok en annen, mens Eirek Olufsen hadde den tredje og minste parten. Per hadde bygsel på sin del av Fløttan i mange år. Også moren Guru beholdt sin part etter at hun ble enke omkring 1606, og hun satt med denne fram til rundt 1630. Deretter ble parten overtatt av Pers bror, Eystein Halvarsen. Eystein bygslet 1 øre og 12 marklag, som var den største av de tre gårdpartene. Han hadde trolig ingen barn, og da han døde omkring 1660, gikk parten videre til Pers sønn, Sigurd (Sjur) Persen. Per Halvarsen hadde to sønner som er kjent, Sigurd og Ellev. Ellev Persen er min 6 x tippoldefar. Den som satte sterkest spor etter seg, var likevel sønnen Sigurd Persen, som fikk tilnavnet «Gammel-Sjur». Per Halvarsen overlot til slutt sin egen gårdpart til sønnen Sigurd. Sønnen til Per fikk tilnavnet «Gammel-Sjur» Per Halvarsens sønn, Sigurd Persen, var en merkelig mann, og ble med tida den mektigste i Singsås og omegn. Han skulle være stridlynt, hard og egenrådig, med en ubøyelig vilje som fikk alt igjennom. I tillegg nådde han en høy alder. Av alt dette fikk han navnet «Gammel Sjur», et navn som siden har hengt igjen i bygdene og brukt på folk som har hatt egenskapene hans Sigurd. I 1644 ble han stevnet for tinget fordi han hadde fått barn med Gjertrud Larsdatter, men siden han ville gifte seg med henne, slapp han unna med en bot på 5 riksdaler. Han måtte også betale 2 riksdaler for å ha slått Mavli Fløttøm med flat håndslag i hennes egen stue. Per Halvarsen kan være etterkommer av Krake Haukson Pers farfar var «Krake på Fløttan». I 1592 betalte Krake 1 daler for å fornye bygselen på gården. Navnet Krake var sjeldent, men det samme navnet hadde Krake Haukson, som slo seg ned i Budalen i ødetida etter seinmiddelalderen, omtrent hundre år tidligere. Det er derfor rimelig å anta at Pers farfar var en etterkommer av Krake Haukson. Sannsynligvis hans oldebarn. Krake Haukson var født ca. 1460 og regnes som den første bosetteren i Budalen etter Svartedauden. I et «oldbrev» (formelt brev eller dokument) på kongens vegne av 2. februar 1489 tildeles Krake Haukson fri landskyld i 8 år mot at han holder veien over fjellet åpen. Gårdene i Budalen ble liggende øde etter Svartedauden, som i mange andre bygder med få bosettinger og marginale forhold for jordbruk. I tiden etter Svartedauden ble mange av gårdene i Budalen lagt ut som sætrer for bøndene i Singsås og Støren. I følge Singsåsboka, bind 3, 1958, s 131: «Gård og grend, ætt og folk», hevdes det at brukeren i 1590, Krake på Fløttum, nok var en etterkommer fra Krake Haukson. Dette er jo ikke dokumentert på annen måte, men i tilfelle dette stemmer så er Krake Haukson den eldste anen jeg har funnet. Historien om Fløttan fram til Pers brukertid Gården Fløttan (gnr 263) er av de 10–12 eldste boplassene i Singsås, og eldst i Forbygda. Fra gammelt av var den også boplassen som lå høyest, 380 moh. Navnet på gården kommer av «flot(t)», flate, og navngir terrassen husene ligger på. Den nest eldste gården i Forbygda var Kosberg og den var sannsynligvis ryddet og bosatt av folk fra Fløttan. Blant de 21 gårdspartene som på Aslak Bolts tid, rundt 1430, tilhørte erkebispestolen i Nidaros, var Fløttan nesten helt eid av kirken, bortsett fra den delen som tilhørte hospitalet i Nidaros. I nedgangstiden i senmiddelalderen ga hospitalet opp eiendomsretten fordi ingen ville leie jorda på Fløttan. Heller ikke erkebiskopen klarte å få bortleid sin del, og gården lå øde langt utover 1500-tallet. Etter reformasjonen i 1536 ble hele gården krongods. Landskylda i 1590 var på 2 øre og 12 marklag. Skylda varierte fram til rundt 1670, da den stabiliserte seg på 1 spann og 1 øre. Så sent som i 1520 var ingen skattlagt på Fløttan, men i skipskatten fra 1557 betalte Jon «i Søflod» 1 daler. I 1592 betalte Krake på Fløttan (Pers farfar) 1 daler for å fornye bygselen på gården. Allerede i 1606 var bygselen delt mellom flere brukere. Dette året betalte Halvard Krakesen (Pers far), tredjeårstake for 18 marklag i Fløttan, samtidig som Erik Olsen fikk 6 marklag mot å betale 1 daler i førstebygsel. Året etter betalte Per Halvarsen og hans mor, Guri, hver sin skjeppe tiendekorn fra gården. Rundt 1630 var bygselen delt mellom Esten Eyvindsen, som hadde halve gården, altså ½ spann, og Erik og Per, som hadde en firedel hver, tilsvarende 18 marklag hver. Til sammen utgjorde dette 1 spann, som var den totale skylda på den tiden. I 1645 betalte Per Halvardsen koppskatt for seg selv, Ellev, Siri og Sigurd (Sjurd), som trolig var barna hans. Sønnen Ellev, født rundt 1610, flyttet senere til Sørgården på Singsås. Per var blitt gammel, og i 1657 var det sønnen Sigurd (Sjurd) Persen, født rundt 1614, som betalte kvegskatt for 17 storfe, 8 sauer og 6 geiter. Til sammen hadde Fløttan da 47 storfe inkludert hester, 22 sauer og 21 geiter. Per Halvardsen døde i 1650 og det året ble tienden betalt av en avling på totalt 16 tønner bygg og 24 tønner havre. Per og kona fikk 3 barn (som er kjent) 1. Ellev Persen Fløttum, f ca. 1609, d 1670. Gift med Berit Persdatter Talsnes. Bondefolk på Sørgården Singsås. 2. Sigurd (Gammel-Sjurd) Persen Fløttum, f ca. 1614, d ca. 1608. Var omkring 1643 gift med ei Gjartrud Larsdatter, men hun døde tidlig. Gift II med ei fra Budalen, men han skulle være lite fornøyd med utseende hennes, er det foralt. Helst ville han stå opp og ut før det lysnet av dag. Han fikk barn i begge ekteskap, ialt 7 barn. 3. Siri Persdatter Fløttum. Nevnes i forbindelse med koppskatten i 1645.

  
  

• Kilder

  [80626296] Singsåsboka. 3: Gård og grend, ætt og folk – 1958, (Bygdebok), 131 (Troverdighet: 3). [6634513] Per O. Rød, Singsåsboka – Gards og slektshistorie, bind III – 1994, (Bygdebok), 176–178 (Troverdighet: 2).