Sigurd Persen «Gammel Sjur» Fløttum^[1]

1615 - 1710  (~ 91 år)

• Navn	Sigurd Persen «Gammel Sjur» Fløttum
  Fødsel	ca. 1615	Fløttum, Singsås, , Trøndelag, Norge
  Kjønn	Mann
  Død	Mellom 1706 og 1710	Fløttum, Singsås, , Trøndelag, Norge
  CREA	10 Mai 2017
  Name	Gammel-Sjur
  Reference Number	MH:I2176
  Person ID	I2964	Høves slekt
  Sist endret	6 Mai 2021

  
  

  Far	Per Halvarsen Fløttum   d. ca. 1650, Fløttum, Singsås, , Trøndelag, Norge
  Notater	Referansenummer: MH:F654
  Famile ID	F806	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

• Hendelseskart

  Fødsel - ca. 1615 - Fløttum, Singsås, , Trøndelag, Norge Død - Mellom 1706 og 1710 - Fløttum, Singsås, , Trøndelag, Norge  = Link til Google Earth

  
  

• Notater

  Sigurd var en merkelig mann, og ble med tida den mektigste i bygda og området. Han skulle være stridlynt, hard og egenrådig, med en ubøyelig vilje som fikk alt igjennom. I tillegg nådde han en høy alder. Av alt dette fikk han navnet Gammel Sjur, et navn som siden har hengt igjen i bygdene og brukt på folk som har hatt egenskapene hans Sigurd. Som et eksempel på lynnet hans kan en ta fra tingsdokumentene i 1660, da han ble bøtlagt med 2 rdr. fordi han hadde slått Magli, kona til naboen Halvar, et «fladhands Slaug udi hendis egenn Stuffue». Med tida la Sigur under seg omtrent alt han så omkring seg. Bygsel hadde han på Fløttums-gården, men han var eier av Lauvro, Langro og Hoen. At han vant seg slik rikdom, skulle bunne i flere ting. Han var først og fremst en harddriver, og hadde flokker av arbeidsfolk omkring seg. Han drev mange knep. Han kjørte kull til gruvene i Meldalen. I en vending hadde Sigurd Fløttum 18 «læster». Han kjørte da samme lasset til veiing flere ganger. Uhorvelig stor og stygg kjerring Kjerring fikk Sigurd i Budalen. Det fortelles at hun var uhorvelig stor, og så stygg at han ikke klarte å ligge og se på henne om morgenen, men måtte opp så snart det lysnet av dag. Omkring 1665 fikk fogden Jens Pedersen Randulf tak i mye av Kongens eiendom i bygda, deriblant også Flåttågården. Halvar Sigursen satt med bygselen av 18 mrkl. til omkring 1680. Siden brukte også Sigurd Persen dette. Og nå hadde han samlet hele gården under en bruker igjen, der hvor det i århundrer hadde vært to, eller tre. Sigurd døde mellom 1706–1710, vel 90 år, men ga ikke fra seg bygselen mens han levde. Mulig var dette også utslag fra den trassige naturen hans. Som et minne etter han lever den dag i dag (1958) navnene Sjursåkern, Sjursenge og Sjursreninn på Fløttum. Sigurd var omkring 1643 gift med ei Jartru Laurisdatter, men ble også gift som enkemann. Barna hans var i alle fall: 1) Per f 1651, d ung. 2) Lars, jfr. Søgår'n. 3) Anders, jfr Norgår'n. 4) Beret, gift med Ola Johnsen Røttum i Støren. 5) Datter, gift med Sven Ivarsen Røttum i Støren (foreldrene hans Ivar Svensen Buset, Me'st.). 6) Datter, f i 2. ekteskap, gift med en Hans (foreldre til Helle, gift med Per Jensen Osøybroen). 7) Margret, f i 2. ekteskap, gift med Tomas Olufsen Singsås (Norgår'n). Da Sigurd Persen endelig for alder og år måtte vike, tok sønnene og delte gården mellom seg. Etter den tid kom Norgår'n og Søgår'n fram. Delinga gikk for seg i perioden 1705–1710.

  
  

• Kilder

  [80626296] Singsåsboka. 3: Gård og grend, ætt og folk, (Bygdebok), 131-132 (Troverdighet: 3).