Notater |
- Ole Johnsen vokste opp på gården Hestflått i Budalen.
Da Ole tok over som bruker på Hestflått etter sin far i 1782 var han 5. generasjon som dreiv gården. Den første kjente brukeren på Hestflått var Oles tippoldefar Olle Hestflått. Han var født før 1600 og var bruker fra før 1626 til han døde før 1664.
Oles far, John Andersen, kjøpte Hestflått for 80 riksdaler i 1744 etter at jordeieren Morten Kiembler døde. John var den første selveieren på Hestflått, men maktet ikke å kvitte seg med gjelda. Boet i skiftet etter han i 1782 var på 268 riksdaler, mens arvingene fikk kun 70 riksdaler på deling.
I 1770-årene var det ei infløkt slekt på Hestflått med farbarn og sønnebarn jevngamle – og det var jevnlig store hushold. Det virker som det var en sosialt åpen gård hvor mange hadde tilhold, både som inderster og som tjenestefolk. Under folketelling i 1769 var det hele 14 som tråkket over tunet. I den gamle årestua var det da blitt skorstein og påtømret sval og sengeloft.
Ole overtok gården i 1782 og dreiv til han døde i 1794.
I 1776 var det skifte etter kona Ragnhild. Ole hadde ennå ikke skjøte på gården så det var på løsøre. Som foreldrene var også de fleste av de fem barna «skrype» folk og døde tidlig.
Da kona Ragnhild døde giftet Ole seg for 2. gang 06.10.1777 i Budal kirke med Kari Arntsdatter, f 1748, d 27.05.1813, fra Sætergården, Hauka i Soknedal. Kari kom til gården som «rakstertaus» (slåttahjelp) og de giftet seg «etter at høyet var i hus og kornet på staur seinhøsten i 1777». De fikk 4 barn.
Det var på denne tiden at Ole tok til med langsæter i Almenningen. En «slåttøkje på to løeng» sør for Skårvollsetra var da rundgjerdet. Og en engslått sør for Nord-Enlids «heimrøst» i Moum på østsida kjøpte Ole av kongens fogd. Så det var både skjøte og hjemmel på disse slått-engene.
I november 1786 var det frivillig auksjon på Hestflått over Ole Johnsens løsøre. Han var da syk og sengeliggende. Blant flere ting som ble solgt: «1 kobberkjedel vegtig 1 pund og 10 merker for 4 daler 3 ort 2 skilling. 1 jerngryde (svenskgryte) der tok 2 vannbøtter, 2 dlr. 1 liten fiskekjedel av kobber 1 rdl 1 ort. i kobber bukjedel i sæteren, 2 dlr. 3 ort.
Ole Johnsen var den siste på Hestflått som rådde over hele gården og i hans tid ble gården delt i Nordistu og Sørstu Hestflått. Fritt eller nødtvunget delte han gården. Det var en broket slekt omkring ham. Og trange tider i landet.
Da Ole fall i fra i 1794 ble det til at hans halvbror Peder Johnsen, f 1762, d 11.05.1813, tok over ene gårdparten Sørstu Hestflått.
Oles tippoldefar, Olle Hestflått, var første kjente bruker på Hestflått
Etter Olle har gården gått fra far til sønn inntil hans tippoldebarn Ole Johnsen tok over. Han og kona Ragnhild ble da 5. generasjon på Hestflott og nedenfor er en kort oppsummering om gården og folket fra Olle til Ole:
Hestflått (gnr. 195) har en bosettingshistorie som strekker seg langt tilbake i tid. Navnet har vært gjenstand for ulike tolkninger, enten som en gammel hestehamn eller knyttet til en ferdselsvei med hvilesteder fra katolsk tid. Gården ligger på 489 moh og ble trolig ryddet på 1400-tallet, da klostre og kirker kontrollerte mye av jordeiendommene, som senere ble krongods etter reformasjonen.
De første navngitte beboerne var Olle, nevnt i 1626, og sønnen Joen, registrert som ødegårdsmann i 1645. Gården var på den tiden krongods med høy skyldsetting. Joen betalte skatt for buskap og landleie i form av korn, smør og arbeidsplikt. Hans etterkommere videreførte gårdsdriften, og i 1718 ble Hestflått rammet av svenskekrigene, da Armfeldts karolinske tropper plyndret gården.
På 1700-tallet ble gården leid under kjøpmennene Hans og Morten Kiembler, før Joen Andersen kjøpte den i 1744 for 80 riksdaler. Hans etterkommere delte og drev gården videre. Mot slutten av århundret ble gården delt på grunn av økonomiske utfordringer og mange slektninger som levde på bruket.
Hestflått utviklet seg gjennom generasjonene med utvidelser som seterdrift og slåttenger. På slutten av 1700-tallet ble det avholdt auksjon over løsøre, og gården ble videre oppstykket. Den siste som eide hele gården var Olle Joensen, som døde i 1794.
Ole og Ragnhild fikk 5 sønner
Auden Olsen Hestflått, f 1762, d 1822. Gift 14.04.1789 i Horg kirke med Anne Pedersdatter Krogstad, f 1767, fra Innistu’ Krogstad, Horg, d 1849 på Hølonda. Auden var husmann i 1793 i Lien (Liadalen) på Hølonda og døde der.
John Olsen Hestflått, f 1765. Har bare fødsels- og dåpsinfo om John Olsen. Døpt i Budal kirke 03.03.1765. Faddere var Auden Enlid og Marit Hestflått.
Lars Olsen Hestflått Sørtømmesflåtten,K54 f 1768, d 22.08.1841. Gift 09.10.1796 med Dordi Brynjulfsdatter Øyen fra Horgøyen, (f 1768, d 1848). Husmannsfolk i Sørtømmesflåtten, Horg. (Margits tippoldefar.)
Anders Olsen Hestflått, f 1771. I følge Budalsboka døde Anders ung, men noe dødsfall er ikke funnet i kirkebøkene for Budal eller Støren. Han kan være den Anders Olsen, 30 år, som er oppført som ugift tjener på Østlyngen i Horg i folketellinga 1801.
Ingebrigt Olsen Hestflått, f 1775, d 1834. Gift 08.07.1816 i Budal kirke med Marit Olsdatter, f 1774, d 14.02.1848, fra Sørmoen i Budalen. De var nyryddere og bygslere på Sætermoen i Budalen (gård 188–01). De var uten barn, og tok til seg Arnt Johnsen Bonesbro (Solem) som sytning. Han tok over gården etter at Ingebrigt døde.
Ole og Kari fikk 4 barn
Ragnhild Olsdatter Hestflått, f 1777, d 1779.
Ragnhild Olsdatter Hestflått, f 1780, d 1857. Gift 06.07.1824 i Horg kirke med Løden Larsen Nordtømme, f 1775 (Orkdal), d ca. 1832. De bodde en tid på Strinda fra 1826. Sannsynligvis døde Løden der og Ragnhild flyttet tilbake i 1832 og bodde på Nordtømme til hun døde.
Ingeborg Olsdatter Hestflått, f 1783. Ingeborg ble døpt i Budal kirke 27.04.1783 og faddere var Ole Svardal og Lisbet Svardal.
Ole Olsen Hestflått, f 1786. Flytta til Strinda i 1833. I kirkeboka for Strinda i 1833 er han oppført som «Ole Olsen Hestflot eller Krogstad», 47 år gammel gårdmannssønn, tjenestekarl og inderst.
|