| Notater |
- Anders vokste opp på gården Hestflått i Budalen. Han tok over Hestflått etter broren Ole, da han døde i 1724. Anders var bruker til 1744, da overlot han gården til sønnen John.
Han giftet seg 03.07.1712 i Støren kirke med Agathe Pedersdatter. Han var 37 år gammel da og hun var 36 år. I følge Budalsboka, s 422, var Anders gift med Marithe Svendsdatter, (f 1679), som var søster til Olaug som Anders sin bror Ole var gift med. Men kirkeboka for Støren viser at han giftet seg «Copuleret», med Agathe Pedersdatter 3. juli 1712 i Støren kirke. Dette er samme år som sønnen John ble født.
Han var bonde på Hestflått i 3. generajon.
Anders ble 75 år og døde i 1752 på Hestflått. Begravet 18.06.1752, Støren kirke. Da han ble gravlagt var alderen oppgitt til 79 år, dvs at han ble født ca. 1673. Hans kone døde 1 år før ham.
Anders vokste opp på gården Hesflått hvor forfedrene til Anders har vært brukere så langt tilbake som det er registrert i kildene i lensregnskapene. Første gang Hestflått nevnes er i 1626 og da het oppsitteren Ole (Olle) og han var farfaren til Anders. De som ryddet gård på Hestflått ble møtt av sørøstvendte lier. Åkerjorda var dyplendt, den tålte godt tørke, og avlingen var årviss.
Det var Anders sin eldste bror, Ole, som tok over farsgården, men da han døde i 1724 ble det til at Anders tok over etter ham. Anders drev gården til han overga den til sønnen John Andersen i 1744. Sønnen fikk samtidig kjøpt gården for 80 riksdaler etter at jordeieren Morten Kiembler døde. Sønnen ble dermed den første selveieren på Hestflått. Han var eier og bruker til 1782.
Johns farfar, Olle Hestflått, var første kjente bruker på Hestflått
Etter Olle har gården gått fra far til sønn inntil hans tippoldebarn Ole Johnsen (Anders Johnsens sønnesønn) tok over. Han og kona Ragnhild ble da 5. generasjon på Hestflott og nedenfor er en kort oppsummering om gården og folket fra Olle til Ole:
Hestflått (gnr. 195) har en bosettingshistorie som strekker seg langt tilbake i tid. Navnet har vært gjenstand for ulike tolkninger, enten som en gammel hestehamn eller knyttet til en ferdselsvei med hvilesteder fra katolsk tid. Gården ligger på 489 moh og ble trolig ryddet på 1400-tallet, da klostre og kirker kontrollerte mye av jordeiendommene, som senere ble krongods etter reformasjonen.
De første navngitte beboerne var Olle, nevnt i 1626, og sønnen Joen, registrert som ødegårdsmann i 1645. Gården var på den tiden krongods med høy skyldsetting. Joen betalte skatt for buskap og landleie i form av korn, smør og arbeidsplikt. Hans etterkommere videreførte gårdsdriften, og i 1718 ble Hestflått rammet av svenskekrigene, da Armfeldts karolinske tropper plyndret gården.
På 1700-tallet ble gården leid under kjøpmennene Hans og Morten Kiembler, før Joen Andersen kjøpte den i 1744 for 80 riksdaler. Hans etterkommere delte og drev gården videre. Mot slutten av århundret ble gården delt på grunn av økonomiske utfordringer og mange slektninger som levde på bruket.
Hestflått utviklet seg gjennom generasjonene med utvidelser som seterdrift og slåttenger. På slutten av 1700-tallet ble det avholdt auksjon over løsøre, og gården ble videre oppstykket. Den siste som eide hele gården var Olle Joensen, som døde i 1794.
Agathe og Anders fikk 2 barn
John Andersen Hestflått, f 1712, d 1782. Tok over Hestflått etter foreldrene.
Olaug Andersdatter Hestflått, f 1717. Gift 09.04.1744 i Støren kirke med Tore Ingebrigt Høgsteggen fra Soknedal, f 1720, d 1762.
|